De første skandinavene er avslørt av en ti tusen år gammel «tyggis»
For ti tusen år siden spyttet våre forfedre dem ut av munnen. Nå kan disse «tyggisene» gi oss ny kunnskap om de første menneskene i Skandinavia.
– Dette er utrolig spennende. For en arkeolog er det slikt som nesten bare skjer en gang i livet, forteller førsteamanuensis Per Åke Persson ved Kulturhistorisk museum og Universitetet i Oslo.
Noen godt bevarte harpiksklumper som ble funnet i Bohuslän i Sverige i 1993 er blitt analyserte. Tre av klumpene har så gode DNA at de kan gi opplysninger om både dem som tygget på dem og befolkningen i området.
– Det gjenstår mye analysearbeid, men DNA kan blant annet fortelle oss om individenes utseende, sykdommer, matvaner og hvor de kom fra, forklarer Persson.
DNA-funnet er også en slags rekord: DNA fra disse tyggegummiene har gitt oss de eldste DNA fra mennesker som har levd i Skandinavia. Det er nemlig funnet lite skjelettmateriale fra eldre steinalder, og kun et fåtall av disse har rester av DNA.
Mener det er en ny kilde til menneskelig DNA
Harpiks er et sekret fra planter og trær. Det er en flytende blanding som utsondres fra sår på trærne, men som stivner i kontakt med luft. Steinaldermenneskene tygget denne stivelsen for å gjøre den myk, slik at den kunne brukes blant annet til å feste pilspisser med.
– Vi var veldig nølende da det ble foreslått å lete etter bevart DNA i disse tyggegummiene, men veldig imponert over at arkeologene hadde hatt et våkent blikk og tatt vare på dette skjøre materiale, sier doktorgradsstudenten Natalija Kashuba ved universitetet i Uppsala, som gjennomførte undersøkelsene av harpiksen.
Undersøkelsene av de forhistoriske tyggegummiene er organisert som en internasjonal tverrfaglig studie av Kulturhistorisk museum og Universitetet i Oslo. DNA-undersøkelsene er gjennomført ved Stockholm-universitetet, og forskerne beskriver harpiksen som en helt ny og unik kilde til menneskelig DNA.
– DNA fra forhistoriske tyggegummier har et enormt potensial. Men vi har ikke sett denne muligheten tidligere, sier Per Åke Persson.
Ble tygget av to jenter og en gutt
Resultatene av de første DNA-analysene viser at de tre harpiksene ble tygget av to jenter og en gutt. Tannavtrykk etter melketenner tyder på at de var barn.
Genetisk har de tilhørighet til den øvrige befolkningen i Europa etter siste istid. Mye tyder på at de var av blandet herkomst.
Ifølge Hege Damlien ved Kulturhistorisk museum, som gjennomførte de teknologiske analysene av steinmaterialet fra Bohuslän, har disse sin opprinnelse i dagens Russland.
Samtdig viser demografiske analyser at den genetiske sammensetningen til individene har større likhet med mennesker fra de vestre delene av Europa, enn med de i fra øst.
Per Åke Persson mener derfor at det er sannsynlig at de tre harpikstyggende barna har sine røtter fra både nordøst og sørvest. Men én ting er han sikker på:
– De var født og oppvokst på svenskekysten.
