Her er seks ulike næringer NHO har troen på for fremtidens Norge
Hvilke næringer kan sikre verdiskapning i Norge i fremtiden? Første rapport i NHO-prosjektet Veikart for fremtidens næringsliv peker på en rekke muligheter.
Oljeinntektene vil synke, vi må tilpasse oss klimautfordringer og flere jobber vi har i dag, vil forsvinne. Derfor kartlegger NHO hvilke muligheter som finnes i Norge og hvilke fortrinn vi har som kan gjøre oss bedre enn andre land.
Bedrifter en del av klimaløsningen
Onsdag under Arendalsuka presenterer NHO og Sintef første del av prosjektet.
– Vi mener bedriftene er en del av løsningene på de klimautfordringene vi står overfor. I løpet av de neste tiårene må vi skape hundretusenvis av klimavennlige jobber, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO.
I dag leverer Norge deler av verdikjeder, men mye av verdiskapningen skjer utenfor våre grenser. Vi eksporterer ubehandlet laks til utlandet i stedet for å bidra i flere ledd i verdikjeden.
NHO og Sintef ser derfor på hvilke nye verdikjeder vi i større grad kan være med fra oppstart til sluttprodukt.
I den ferske rapporten er det seks felter Sintef mener Norge har gode muligheter for å gjøre det bra.
Aftenposten har trukket ut noen av de 24 mulighetene det pekes på i rapporten. Les hele rapporten her.
Et hav av muligheter
1. Helseteknologi:
Ifølge rapporten ligger det store muligheter i ultralydteknologien og peker på at Norge har verdensledende kompetanse- og forskningsmiljøer. Med bedre politisk tilrettelegging og bedre samarbeid i helsesektoren mener Sintef at vi kan utnytte fortrinnene vi har i bransjen.
Det håndholdte ultralydapparatet blir kalt legenes nye stetoskop
2. Bærekraftig mat fra havet
Høsting av tang og tare representerer en stor verdiskapingsmulighet, skriver Sintef. Dette vil NHO at Norge skal gjøre noe med. Tang og tare kan brukes til å fôre både mennesker og dyr. Det kan også kan binde CO₂, noe som vil ha en positiv effekt på utslippene våre.
Vi kan også bruke tang og tare for å utvinne energi. Gjennom bioraffinerier kan disse plantene omgjøres til gass, som igjen kan brukes til å lage blant annet bioplast.
Jonas Gahr Støre sier nei til olje i Lofoten – ja til trøffeltang
3. Fornybar energi:
Samlet sett har de nordiske landene god tilgang på alle materialene som kreves i batteriproduksjon. Dette inkluderer også det mye omtalte mineralet kobolt.
I Sintefs anslag er verdiskapningen knyttet til batterier i dag rundt 800 millioner, med 100 arbeidsplasser. Men de anslår at verdiskapningen kan stige til 10 milliarder kroner og 700 arbeidsplasser i 2030, hvis det blir lagt til rette for dette.
Men å starte opp gruvedrift i Norge er ikke alltid like populært. Deponering av avfallsmassene er ofte det som debatteres mest. Ifølge rapporten kan vi utnytte mer av overskuddsmassene i stedet for å deponere dem. Det kan blant annet brukes som plantenæring, lage keramiske produkter og glass.
4. Smart og grønn transport:
Utslippsfrie og førerløse skip er en industri det ligger store muligheter i, ifølge Sintef. Vi får større behov for transport samtidig som det stilles strengere krav til utslipp. Dette er noe Norge kan utnytte. Men for å lykkes må vi forsterke kompetansen for å kunne levere både teknologi og tjenester til fremtidens marked.
De mener også at det ligger mange muligheter i nye måter å transportere varer på. I de store byene reduseres mulighetene for å kjøre bil og vi må derfor finne mer miljøvennlige måter å frakte varer på.
5. Gjenvinning av råstoff:
I Norge er det noen steder mye fosforforurensning i jorden fordi råstoffet brukes i gjødsel. Dette mener NHO og Sintef at vi kan utnytte bedre. Fosfor står på EUs liste over kritiske materialer, og derfor mener de at det er et stort potensial i gjenvinning av fosfor. Det kan være mye å hente både i direkte betaling for gjenvunnet fosfor, men også for teknologien som gjør det mulig å gjenvinne den.
6. Infrastruktur og samfunnssikkerhet:
Her nevner rapporten at vi burde se på overvann som en ressurs. Hvis vi ikke gjør noe for å forbedre håndteringen av overvann, vil skadepotensialet på grunn av klimaendringer i Norge være mellom 40 og 100 milliarder de neste 40 årene. Vi må derfor bygge bedre infrastruktur for å ta unna vannet og lagre det, mener Sintef.
Hovedpoenget er å redusere ødeleggelser og bruke mindre drikkevann. Rapporten peker på flere måter å bruke overvannet på. Det kan brukes til å vanne hager, vaske biler og i andre områder der man ikke trenger vann med drikkevannskvalitet.