Norge

Godsselskap vil at Jernbaneverket straffes når varer ikke kommer frem

Når personer ikke kommer frem i tide må NSB gi kompensasjon. Når dårlig jernbane forsinker jernbanegods er det også togselskapene - og kundene - som får smellen. Nå kreves det at staten må punge ut.

afp000851523-VWWV9a8luj.jpg
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Sjekk grafikken ovenfor. Det går i humper og dumper for norsk godstrafikk på jernbane. Bare i september i fjor måtte 173 avganger med godstog innstilles som følge av problemer med infrastrukturen. Altså skinnegang og signalanlegg.

En svært viktig årsak til problemene er infrastrukturen, forsinkelser og innstillinger som følge av signalfeil eller andre sammenbrudd på linjer og systemer.

Det bør staten nå få svi for, i kroner og øre, mener Jernbanealliansen der både LO og NHO er med.

Erstatning til personer — ikke godstransport

I perioden 2004 til 2014 måtte togselskapene enten frivillig eller gjennom nye forskrifter ta på seg en rekke nye forpliktelser overfor passasjerer.

Som:

  • Prisavslag ved forsinkelser - også når forsinkelsen skyldes fysiske forhold der Jernbaneverket har ansvar.
  • Erstatning ved forsinkelser - også når forsinkelsen skyldes fysiske forhold der Jernbaneverket har ansvar.
  • Erstatning ved feilinformasjon på stasjonene - også når informasjonen er gitt av Jernbaneverket.
    Det er også togselskapene som får smellen når kundene som transporterer tusenvis av tonn med gods på norsk jernbane sviktes, på grunn av for dårlig fysisk jernbane.
Stemningen var god da Siv Jensen (Frp) valgte den nedslitte Alnabruterminalen som siste post før valget i 2013. Regjeringen har gjort mye for å fremskynde opprusting av terminalene, men har ikke innført straffereaksjoner når infrastrukturen rammer godsselskap.

Personer kan dessuten fraktes videre med alternativ transport som buss, det finnes ikke lange rekker med lastebiler som kan overta varene når en godsavgang innstilles.

Senest under et møte i Samferdselsdepartementet den 13. januar påpekte togselskapene at:

  • Ansvar og kostnader for forsinkelser og innstillinger som skyldes Jernbaneverket plasseres fortsatt hos togselskapene.
  • Det er fortsatt ikke avtalt noen krav til kvalitet og forutsigbarhet på Jernbaneverkets leveranse av infrastruktur.
  • I den nye avtalen om sportilgang og bruk av tjenester — som regulerer forholdet mellom Jernbaneverk og togselskaper - har Jernbaneverket i enda større grad begrenset eller fraskrevet seg ansvar for forutsigbarhet og kvalitet.
  • Samferdselsdepartementet har avtaler med Flytoget AS, NSB Gjøvikbanen AS og NSB AS om kompensasjon, men ikke Jernbaneverket.
    Jernbaneverket utbetalte i fjor ikke en krone i kompensasjon til togselskapene.

Ingen godsselskap tjener penger på jernbane

Det finnes ifølge styreleder Holger Schlaupitz ikke et eneste godsselskap på norske jernbanelinjer som tjener penger.

Skal man lykkes i å kutte i antall trailere på norske veier, og flytte godset over til jernbanen, må det holdes liv i virksomheten, insisterer han.

Det er svært sjelden det står lastebiler klare til å overta når godsavganger på bane forsinkes eller innstilles.

Eieren av infrastrukturen er staten, og det er staten Schlaupitz vil stille til ansvar.

— Mange har ønsket å stille Jernbaneverket til ansvar når infrastrukturen svikter. Da har standardsvaret vært at siden togoperatørene ikke betaler for bruken av banenettet, er det urimelig å forlange at Jernbaneverket skal betale erstatning til disse, sier Schlaupitz til Aftenposten.

Foreslår ny bøtelegging innenfor gods

- I stedet ber vi Regjeringen innføre en kompensasjonsordning for godstrafikk på jernbane der både transportører og kunder får en økonomisk kompensasjon, når tog må innstilles, sier Schlaupitz.

Ifølge ham bør kompensasjonsordningen tre i kraft når banene må stenge.

— Siden det er staten som eier og drifter banenettet, mener vi det er rett og rimelig at staten yter en kompensasjon når infrastrukturen svikter. Om ikke kompensasjonsordningen kommer på plass er det grunn til å frykte at toget vil svekkes ytterligere i konkurransen med lastebilen, sier han.

Lykkes ikke forrige gang de ville bøtelegge staten

Dette er ikke første gang noen krever at staten må stille opp når jernbanen bryter sammen.

I september 2011 skrev Aftenposten om at styret i NSB vil bøtelegge staten for forsinkede godstog. Med flere hundre meter lange tog ville dette årlig innebære flere titalls millioner kroner.

NSB-styret ville også at staten skulle overføre penger til kundene som sender varer med godstogselskapene, for å holde liv i kundenes vilje til å bruke godstog og Regjeringens ambisjoner om å flytte gods fra vei til bane.

Siden «andre» hadde skyld i 75 prosent av forsinkelsene, kom styret i NSB til at staten burde betale 300 kroner i kompensasjon pr. container når godset ankom endestasjonen 60 minutter forsinket eller mer. 100 kroner pr. container skulle overføres til kundene.

Men ifølge NSBs konsernadvokat Otto Sivertsen Roheim kom det lite ut av kravet.

Les også

Punkt for punkt: Fremgang eller fullt sammenbrudd for gods på jernbane?

Les mer om

  1. Samferdsel