Norge

Norske forskere: Menn trenger et eget helsetilbud

Menn reagerer annerledes enn kvinner når de blir alvorlig syke, og mange opplever å miste egen identitet. Det er behov for helsetilbud rettet spesifikt mot menn, er konklusjonen i en ny undersøkelse.

Lasse Morten Johannesen fikk påvist beinkreft i 2011 og måtte etterhvert amputere beinet. I dag har han vært kreftfri i flere år og er tilbake i jobben som lektor ved Universitetet i Oslo.
  • Tine Dommerud
    Journalist

– Det var tøft ikke å kunne jobbe. Men samtidig ble ønsket om å komme tilbake i arbeid og tilbake til familien en stor motivasjon i kampen mot kreften, sier Lasse Morten Johannesen.

Han tar seg stødig frem på krykker på gressplenen utenfor huset sitt i Bærum. Beinkreften Johannesen fikk påvist i 2011, kostet ham beinet.

I dag er han kreftfri og tilbake på jobb som lektor ved Universitetet i Oslo.

Johannsen er en av totalt 18 menn og syv pårørende kvinner og menn som har deltatt i prosjektet «Menn og håndtering av sykdom – en utfordring?» i regi av Oslo Universitetssykehus og Reform ressurssenter for menn.

Menn mister identitet

– Menn har en sterk identitet knyttet til det å være «arbeidskar», og mange går på jobb selv om man er syk, så lenge det er mulig. Mange menn og deres pårørende beskriver tap av identitet når mennene utestenges fra arbeidslivet, sier Eva Bjørnsborg, prosjektleder for rapporten.

Videre viser undersøkelsen at menn oppsøker helsehjelp for sent og at mange bagatelliserer helseproblemer.

Tradisjonelle idealer for mannlighet bidrar til at mange ser på sykdom som et tegn på svakhet. Arbeidsidentiteten og behovet for autonomi står sterkt og gjør det vanskelig for mange å ta imot hjelp.

  • Les også: Flere betaler for dyre kreftmedisiner privat
Mange oppfølgingstilbud legges opp som om kvinner og menn er helt like. Men når vi ser at menn ikke deltar, betyr de at det er behov for helsetilbud mer spesifikt rettet mot menn. Eva Bjørnsborg

Menn benytter seg sjeldnere av helsetilbud

Bjørnsborg forteller at bakgrunnen for at man undersøkte hvordan menn forholder seg til sykdom og helse, er at menn er underrepresentert i lærings- og mestringstilbud under og i etterkant av sykdom.

Lærings- og mestringstilbud er oppfølging helsevesenet tilbyr for å bidra til å øke livskvaliteten for personer som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende.

Etterlyser helsetilbud rettet mot menn

– Mange oppfølgingstilbud legges opp som om kvinner og menn er helt like. Men når vi ser at menn ikke deltar, betyr de at det er behov for helsetilbud mer spesifikt rettet mot menn, sier Bjørnsborg.

– Vi hadde en hypotese om at menn er usynlig som kjønn i norsk helsevesen. Vi må lage et tilbud for menn, på menns premisser. Derfor ville vi kartlegge behovene mannlige pasienter har, fortsetter hun.

Prosjektleder Eva Bjørnsborg ved Oslo universitetssykehus.

Lasse Johannesen forteller at han på forhånd ikke tenkte over at kvinner og menn kan ha ulike behov for oppfølging.

– Men det å delta i fokusgruppen, som besto utelukkende av menn, var en veldig god opplevelse. Jeg tror absolutt det kan være nyttig å snakke med begge kjønn, men det oppsto en samtale som jeg tror ikke hadde vært den samme om vi hadde vært en blandet gruppe, sier han, og legger til:

– Jeg ser absolutt behovet for at man retter tilbudet mer mot menn og mot kvinner i adskilte grupper.

– Arbeidsplassen bør kobles inn

Bjørnsborg mener at arbeidsplassen i større grad bør kobles inn i mestringstilbudet for menn.

– Når vi ser at identiteten til mange menn er så knyttet til arbeidsplassen, er det naturlig at den bør kobles mer inn. Pasienter og arbeidsgivere må få informasjon om hvordan arbeidsplassen kan tilrettelegge for at man kommer tilbake under og etter sykdomsperioden, sier hun.

Johannesen sier at det å komme tilbake i arbeid, har vært en stor hjelp til å håndtere det å ha vært syk.

– Det handler om selvfølelsen. Det er en stor utfordring som pasient med en alvorlig sykdom å bli sett på som «bare» en syk person. Jeg hadde behov for å føle at jeg også kunne være en ressurs, både i familien og på arbeid, sier han.

Helsedirektoratet: - Tema vi arbeider med

Avdelingsdirektør Anne-Stina Nordmo i Helsedirektoratet sier at kjønnsspesifisering av helsetjenester er tema direktoratet arbeider med å implementere i nasjonale retningslinjer for ulike helsefelt, men at de ikke har vurdert konkrete tiltak som følge av funnene i prosjektet.

– Vi har lest rapporten og tar den med oss videre, men vi kommer ikke å sette i gang andre tiltak per nå, sier Nordmo.

– Trenger kanskje en ekstra dytt

Prosjektgruppen anbefaler også at det bør opprettes egne møteplasser for menn, der kommunikasjonen er tilpasset dem.

– Informasjonen om oppfølgingstilbud må være lett tilgjengelig, og bør formidles gjennom ulike kanaler ved siden av helsetjenesten. I sosiale medier, på arbeidsplassene og hos NAV, sier Bjørnsborg.

Lasse Johannesen tror mange menn har en høyere terskel enn kvinner for å benytte seg av tilbudene som finnes for dem som er og har vært syke.

– Menn er nok ikke like flinke som kvinner til å oppsøke hjelp. Tydelig informasjon om hvor man kan få hjelp og oppfølging, tror jeg vil gjøre at flere menn benytter seg av helsetilbud, sier han.

Flere saker om helse og sykdom:

Les mer om

  1. Helsedirektoratet
  2. Helse
  3. Kreft