Ingen vet hvor mye norsk rusomsorg koster samfunnet
Du må være pære nykter for å spore lappeteppet av norsk rusomsorg. Ingen i Helse-Norge har oversikt eller klarer å regne seg frem til rusregningen.
Det er over 50 år siden Kriminalpolitiet rullet opp, pågrep og fengslet en håndfull ungdommer bak hasjisj-fester som i lille Oslo var velkjente såvel blant norske langhårede ungdommer som blant utenlandske.
Men på få år vokste dette lille rusmiljøet til å bli en beryktet og beglodd del av bybildet i Oslo.
Helsemyndighetene gikk så langt som å kalle det en epidemi – narkotikabruken i enkelte ungdomsmiljøer.
Fra 20 millioner kroner...
– Gi oss 20 millioner kroner, så kanskje vi kan demme opp for narkotikabølgen, sa Olav Hestenes i 1969, etter at høyesterettsadvokaten hadde vært involvert i flere av Norges aller første narkostraffesaker.
Blomsterbarna i Slottsparken ble på noen få år til et par hundre redningsløse «ungdomsnarkomane».
...til mange milliarder
Behovet for noen akuttmillioner til et lite ungdomsmiljø i 1969, har steget til en omfattende folkesykdom med behov for milliardopptrappinger.
Helseforetakene pålegges nå å øke antall ruspasienter mer enn de som får somatisk behandling.
I år og frem til 2020 skal det brukes 2,4 milliarder ekstra på rusfeltet.
- Hvorfor klarer ikke Michelle å bli rusfri? Hun har forsøkt 15 ganger. Er det noe galt med norsk ruspolitikk?
Ingen kjenner prislappen
Men hvor høye er de offentlige utgiftene til rusmisbruk? Det er det ingen som kan svare på.
Og da snakker vi ikke om det store samfunnsmessige rusregnskapet – med all lidelse og skade rusmidler og de rusavhengige påfører seg selv og sine nærmeste.
Vi ba Helsedirektoratet om hjelp til å finne totalutgiftene for behandling og rusomsorg.
Statens rusregning
– Vi har bare tall for spesialisthelsetjenesten. Disse tallene viser at disse kostnadene øker mer enn for øvrige tjenesteområder, totalt 16 prosent fra 2011-2015, opplyser kommunikasjonsansvarlig Finn Oluf Nyquist i direktoratet.
Han oppgir regningen staten og helseforetakenes hadde på såkalt tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i fjor:
5.193.000.000 kroner
I år venter man at den gylde regel, der regjeringen tvinger helseregionene til å ha en større vekst for behandling av rusproblemer og psykisk helse enn for somatikk, gir en økning på rundt 185 mill. kroner for TSB.
Og med ekstrabevilgningene i Opptrappingsplanen, ser 2016-regnestykket foreløpig slik ut:
Kommunen, da?
Men det er fortsatt kun statens regning vi ser på. TSB er altså spesialisthelsetjenester på samme måte som somatisk behandling og psykisk helsevern.
Statens del av rusfeltet omfatter avrusning, akutt behandling, utredning, poliklinisk behandling og institusjonsopphold. Med i regnestykket er også den etter hvert omfattende legemiddelassisterte rehabiliteringen (LAR).
Men det er kommunen som har hovedansvar for at den enkelte ruspasient får utredning, diagnostisering og behandling.
Kommunene har også ansvar for oppfølging og ettervern, med bolig, arbeid og sosialstønad. Annet rusrelatert arbeid er forebygging, oppsøkende tjenester og støtte til pårørende. Større kommuner, som Oslo, har egne behandlingsinstitusjoner og ulike lavterskeltilbud.
Det kan være en utfordring å forstå det norske lappeteppet av ulike rusomsorgstiltak. Selv ikke SSB har oversikt over hvor omfattende kommunale helsetjenester er for rusmisbrukere.
– Det ikke helt enkelt å finne god informasjon om slikt arbeid i kommunene, da kommuneloven lovfester mange typer tjenester til hele befolkningen, ikke særskilte grupper, forklarer seniorrådgiver Borgny Vold ved Seksjon for helsestatistikk i Statistisk sentralbyrå.
SSB går nå igjennom de ulike tjenestene og rapporteringskodene for å klare å beregne ressursene rettet mot ulike brukergrupper. Men det er et langt lerret å bleke:
– Mye av rusomsorgen skal jo foregå i kommunene. Det er basistjenester, mens rehabilitering kan ofte være i skjæringspunkt til spesialisthelsetjenestene. Det er vanskelig å trekke grensene – og det kan variere fra kommune til kommune, sier Vold.
Heller ikke helsebyråkratene har oversikt.
– Kommunene har også omfattende rusarbeid, men det er ikke noen felles rapportering som gjør det mulig å tallfeste samlet i kroner og øre, opplyser Finn Oluf Nyquist i Helsedirektoratet.
Siden hverken SSB eller direktoratet har klart å sortere alle kommunale tjenester, yrkesgruppe og årsverk rettet mot rus-sektoren på en faglig og statistisk forsvarlig måte, har Aftenposten våget seg på å et overfladisk anslag. Ved å regne på rusutgiftene gjennom årsverk og ruspasienter i helseomsorgen, samt andel rusutgifter innenfor andre tjenesteområder, får vi et hint om rusomsorgen i 2016.
Vil ikke verifisere
Aftenposten har fremlagt dette beregningen for fagmiljøet i Helsedirektoratet, som hverken vil bekrefte eller avfeie tallene.
– Anslaget på rundt 7 milliarder kroner i årlig i kommunale rusutgifter kan vi ikke verifisere. Vi har ikke data for kostnader til kommunale tjenester fordelt på den type sektorinndeling som vi har for spesialisthelsetjenesten, opplyser Nyquist.
Helsedirektoratet er likevel skeptiske til å fordele årsverk ut fra pasientandel.
– Brukerne mottar ulike mengde tjenester/bruker ulik mengde årsverksressurser, så en ren fordeling av total årsverksinnsats på henholdsvis andel brukere med rusproblem (med og uten psykisk helseproblem) og brukere med psykisk helseproblem blir feil.
Andre regnestykker
Samfunnskostnader
Det er flere ganger vært forsøk å ta narkoregnskapet videre;: Hva er de samfunnsmessige kostnadene av rusmiddelbruk?
I 2008 beregnet Rokkansenteret i Bergen hva rusmisbruk koster samfunnet årllig: 18 milliarder kroner. Av dette «betaler» næringslivet 11,5 milliarder kroner (alkohol og narkotika i jobbsammenheng).
Milliardutgifter til lov og orden
Mange av de negative konsekvensene av rusmisbruk lar seg umulig beregne og omsette i kroner og øre, og forskere har vegret seg for slike beregninger.
Men en utgiftskategori er ofte hentet frem: kriminalitet og rettsvesen.
Det har vært vanlig å beregne størrelsen på lov- og ordensutgiftene ved å bruke andelen anmeldelser og brudd på narkotikalovgivningen. Den var i 2015 13 prosent.
Men professor på politihøgskolen Paul Lasson har vist til svenske undersøkelser der man mente narkotika sto for 6 prosent av politiets og påtalemyndighetens ressursbruk.
Med disse to modellene vil regnestykket for Norge tilsvare en årlig utgift på mellom 1,5 og 3 milliarder kroner til politi, domstol og fengselsvesen.
Men beregningen inkluderer kun narkotikasakene, ikke ordensmakten - og samfunnets - utgifter ved vinnings og voldskriminalitet begått i rus eller av rusavhengige.
