Norge

Prestisjekamp innen kreftomsorgen

Kreftspesialist Ranveig Røtterud mener det finnes et prestisjehierarki innenfor kreftsykdommer, og at dette går utover midler til forskning til de minst populære sykdommene.

Ranveig Røtterud, nestleder i Blærekreftforeningen, mener det eksisterer et hierarki også innenfor kreftbehandling. Bryst på topp, blære på bunn. Hun mener dette går utover forskning.
  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Aftenposten skrev forrige helg om et hiearki blant sykdommer, det vil si hvordan sykdommene våre deles inn etter status og prestisje. Forskningsprosjektet ved Universitetet i Oslo avdekker at hjerteinfarkt, hjernesykdommer og enkelte kreftsykdommer er høyt ansett, mens skrumplever, psykiske lidelser og fibromyalgi ligger på bunn.

Men også innenfor enkelte sykdomsgrupper er det tydelige rangeringer. blant annet innenfor kreft.

Rosa Sløyfe-kampanjen samler inn penger til brystkreftsaken.

Mener rangeringen overstyrer prioriteringer

Ranveig Røtterud er nestleder i Blærekreftforeningen og har doktorgrad på sykdommen. Hun kjenner seg godt igjen i at sykdommer rangeres, og presiserer at også innenfor kreft er det et hierarki med bryst— barne- og blodkreft på topp.

- Denne uformelle rangeringen ekisterer i høyeste grad og bestemmer hvor ressursene går. Denne kraften, om man kan kalle den det, overstyrer alle forsøk på styrt prioritering fra myndigheter eller andre.

— Også bukspyttkjertelkreft har en aura av umiddelbar død og drama over seg, men har liten prestisje blant legene fordi den er nærmest totalt uhelbredelig. Nederst blant legespesialitetene som behandler kreft ligger urologene, og innen urologien ligger prostatakreft himmelhøyt over den absolutte bunnen; blærekreft, sier Røtterud.

Blærekreft er en stor diagnosegruppe, og i følge Kreftregisteret det er den syvende hyppigste kreftsykdommen i Norge. Årlig rammes 1400 nordmenn, 50 av disse er under 50 år. Blærekreft tar ett liv hver eneste dag bare i Norge. Fem års overlevelse ved muskel-invasiv sykdom har ligget uendret på 50% de siste 50 år.

Den lave prestisjen får konsekvenser

Men det bevilges og forskes lite ifølge Blærekreftforeningens leder. Siste kliniske studie på blærekreft utført her i landet ble publisert i 2004. Nyeste fagartikkel med blærekreft som tema i Tidsskrift for den norske legeforening sto i 2006.

Røtterud mener lav prestisje og lite faglig fremgang gir konsekvenser for pengestrømmen til forskning, og trekker frem at i 2011 ga National Cancer Institute i USA 20 mill til blærekreftforskning, men 625 mill. dollar til brystkreftforskning.

— Det samme gjelder i Norge. I syvårsperioden 2006 – 2012 ga Kreftforeningen til sammen 240000 kroner til forskning på blærekreft. Til sammenligning fikk brystkreft 24 millioner bare i 2011. Norges Forskningsråd har ikke gitt en eneste krone til klinisk forskning på blærekreft siden 2005, og hvor langt tilbake man må søke før man finner noe, vet jeg ikke. Fra 2005 til 2013 har brystkreft fått hele 5 av de 11 tildelingene som kan knyttes til en bestemt kreftform, sier hun.

Hver pasient sitt medieoppslag

Røtterud mener dette gjenspeiles i manglende offentlig oppmerksomhet:

— i 2011 kom det ca 2700 nyhetsoppslag om brystkreft; nesten ett oppslag pr. pasient. Om blærekreft kom det året knappe 200 nyhetsoppslag i norske media, det aller meste av det var børsmeldinger om et norsk legemiddelfirma som jobber innen blærekreft. Dette året var det 1286 nydiagnostiserte blærekreftpasienter så de fikk langt fra hvert sitt nyhetsoppslag.

afp000663002-x2af59TBcD.jpg

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel tror er enig i at det kan være hierarki også blant kreftsykdommer, men hun sier denne statusen ikke er statisk, og påvirkes blant annet av ildsjeler og spesielt dedikerte leger og forskere.

-Ved noen sykehus er det enkeltleger som brenner veldig for en kreftform. Slik etableres det sterke fagmiljøer ved sykehuset, og kreftformen får høy prestisje, mange vil jobbe med den, sier Ryel.

Hun mener også at store og internasjonale kampanjer som Rosa Sløyfe, som samler inn penger til bryskreft og movemberaksjonen som fokuserer på prostatakreft for oppmerksomhet, og på sikt midler til forskning.

Movemberkampanje i Australia.

-Vi ser at enkelte kreftformer som ikke har særlig status hos befolkningen kan ha høy status i fagmiljøet. En slik kreftform er tarmkreft, sier Ryel.

-Ranveig Røtterud mener blærekreft får lite midler og lite fokus i media. Er dere enige i dette?

-Den lave forskningsinteressen for blærekreft er et internasjonalt fenomen som også gjelder i Norge. Den lave økonomiske støtten reflekterer at det rett og slett er få gode forskningsprosjekter. Dette bekymrer også oss i Kreftforeningen, og vi ser på hvordan vi kan bidra til å stimulere dette feltet.

Les også

  1. - Stor urettferdighet og feil prioritering av helsekroner

Les mer om

  1. Helse