Norge

Da Einar Haakaas så bildet av mannen som skylder millioner, bestemte han seg for å ta opp jakten

I en ny bok fillerister den tidligere gravejournalisten politiets arbeid mot arbeidskriminalitet. Den sittende regjeringen stempler han som handlingslammet.

Dette bildet av seg selv i bassenget hjemme i Kosovo publiserte Musa Gerbeshi på Facebook i 2012. Foto: Privat

  • Lorns Bjerkan

Våren 2014 oppdager den tidligere Aftenposten-journalisten Einar Haakaas et bilde på Facebook. Bildet printer han ut. Det skal bli et mål for hans arbeid fremover.

Jakten etter svømmebassenget på bildet forteller han om i sin nye bok «Svartmaling – kriminelle bygger Norge».

Einar Haakaas, forfatter og tidligere journalist i Aftenposten. Foto: AFTENPOSTEN

I dette bassenget ligger Musa Gerbeshi alene med en halvtømt flaske med Corona-øl. Flere bilder fra samme serie viser en romslig villa med dobbeltgarasje.

Sammen med sin bror Isa Gerbeshi skylder han norske kreditorer 20 millioner kroner. Deres malerfirmaer i Norge er konkurs, og under konkursåpning i Oslo tingrett opplyser Musa Gerbeshi at han går på sykepenger fra Nav, og at han ikke har noe å betale med.

  • La kortene på bordet: Dømt til fem års fengsel etter å ha vasket 19,5 mill.

Eiendomsbaroner i Kosovo

Noen måneder senere er Haakaas i landsbyen Livoq i Kosovo. Etter noe leting står han foran et hus han kjenner igjen fra bilder på Facebook. Av naboer blir han fortalt at brødreparet bor i huset når de er i Kosovo, mens moren bor der fast.

Ingen åpner dørene når han banker på. Men bak huset er et basseng Haakaas kjenner igjen.

– Jeg var veldig fornøyd da vi fant det. Når man setter seg et mål, så gjør man det meste for å oppnå det målet, forteller Haakaas til Aftenposten.

Like ved det store huset med bassenget er en annen villa, som viser seg å tilhøre fetteren til Gerbeshi-brødrene. Han er tiltalt for heleri av fem millioner kroner og momssvindel på rundt en million kroner. Fetteren er tilknyttet det som omtales som Zvonko-nettverket.

Et av flere bilder Musa Gerbeshi publiserte i samme serie på Facebook. Foto: Privat

Disse to eiendommene er bare noe av verdiene som kan kobles til Gerbeshi-familien i Kosovo. Flere ubebygde tomter og hus eies av foreldrene.

Musa Gerbeshi eier også en møbelfabrikk med utsalg i Kosovo, og skyter høsten 2014 inn 100.000 euro i aksjekapital i selskapet som eier fabrikken. I dag bor han i Kosovo, men er siktet for heleri i Norge.

Til venstre er Isa Gerbeshis eiendom utenfor Pristina. Det øverste bildet viser villaen til fetteren til Musa og Isa Gerbeshi. Nederst er villaen med bassenget og til høyre er et bilde Musa Gerbershi har publisert på Facebook. Det viser han foran møbelbutikken han eier i Kosovo. Foto: Petrit Collaku, Atde Mulla, Privat

– De er foret med folkets skattepenger

Dette er bare en av familiene som omtales i den ferske boken, som forteller om hvordan nettverk av albanske kriminelle overtok store deler av norsk malerbransje.

– Det er for meg sjokkerende hvor langt de har kommet inn. Noen har til og med jobbet på Eidsvollsbygningen, Slottet, Regjeringskvartalet, Skattedirektoratet, Forsvarsdepartementet, partilokalene til Arbeiderpartiet og de har pusset opp politiets lokaler. De har operert under nesen på dem som burde ha arrestert dem, og de er blitt foret med norske folks skattepenger gjennom å ha jobbet på offentlige bygg, sier Haakaas.

Firmaene de jobber i er underleverandører på byggeprosjekter. De dropper skatt og arbeidsgiveravgift, og de får refundert merverdiavgift ved fiktiv fakturering.

Jo flere ledd og nivåer det er i et nettverk, jo større gevinst blir det på alle. Svindelen blir også vanskeligere å bevise, er konklusjonenene i en oppgave om fiktiv fakturering. Foto: ANE HEM (illustrasjon)

Kampen mot disse nettverkene får kraftig kritikk i den nye boken. Haakaas, som har jobbet med de kriminelle nettverkene i åtte år, er ikke nådig i sin dom av norsk politi og regjering. Det er særlig Oslo-politiet som får gjennomgå.

Oslo-politiet på slakterbenken

For mens Oslo-politiet i årene 2014–2016 kan vise til syv fengselsdommer i saker som er anmeldt av Skatteetaten, kan Hedmark politidistrikt vise til 44 fengselsdommer.

Økoteamet i politidistriktet var da på fem personer, mens finans- og miljøseksjonen hos politiet i Oslo var på nærmere 90 personer.

Lignende tall går også frem av Påtaleanalysen, som kom i fjor. Av den går det frem at over halvparten av saker Skatteetaten anmeldte til Oslo-politiet i 2015 endte med henleggelse.

Vekst av henleggelser grunnet kapasitet i fjor

Oslo statsadvokatembeter uttalte blant annet følgende, etter et tilsyn hos Finans- og miljøseksjonen i slutten av 2015:

«Nytt i år var at det ble klart for oss at seksjonen systematisk henlegger et svært antall saker fra det offentlige hvor det foreligger grundig dokumentasjon av alvorlige lovbrudd. (...)

1/3 av de sakene som har kommet inn til seksjonen blir henlagt uten etterforskning. Dette er alvorlig.»

– Statistikken viser at Finans- og Miljøseksjonen i Oslo-politiet er en helt udugelig politiavdeling, hvor det har vært visse unntak, slik som «Operasjon svartmaling», sier Haakaas.

Øivind Strømme, direktør for regionavdelingen i Skatteetaten. Foto: Skatteetaten

Til Aftenposten opplyser Skatteetaten at antall henleggelser grunnet manglende kapasitet økte i fjor. Da ble 41 av sakene de anmeldte henlagt grunnet manglende kapasitet hos Oslo-politiet. Året før var det 36 saker. Likevel mener de at situasjonen er blitt bedre.

– Vi har hatt og har en løpende dialog med Oslo politidistrikt og Politidirektoratet om prioritering av våre anmeldelser i Oslo. Det er satt ned en arbeidsgruppe som ser på mulige tiltak. Vi ser en liten bedring i kapasiteten i 2016 i forhold til tidligere år, sier Øivind Strømme, direktør for regionavdelingen i Skatteetaten.

Hevder at politiets «suksessgruppe» ble motarbeidet

«Operasjon svartmaling» var en spesialgruppe i Finans- og Miljøseksjonen hos Oslo politidistrikt som vokste frem i 2012 og 2013. Da de ble lagt ned i 2015 kunne de vise til flere fellende dommer, og gruppen ble beskrevet som «en suksesshistorie som har oppklart store og alvorlige saker». Oslo-politiet forklarte nedleggelsene med kraftige kutt i budsjettene.

I boken skriver Haakaas at gruppen ble motarbeidet internt, at flere i politiet reagerte på at de fikk flere ressurser enn dem, og at de som jobbet i gruppen stadig ble tvunget til å jobbe med andre saker.

– Utfordring at saker ikke følges opp

Ifølge boken til Haakaas skyr Oslo-politiet saker skatteetaten anmelder. Det gjengis også påstander om at antall henleggelser medfører at skatteetaten slutter å anmelde saker.

Strømme i Skatteetaten sier de er pålagt å følge anmeldelsesinstruksen, og at de ikke har noen grunn til å mene at noen av regionene lar være å anmelde saken.

– Vår oppfatning er ikke at Oslo politidistrikt skyr våre saker, men det er en utfordring at så vidt mange saker ikke følges opp i straffesporet i landets største politidistrikt, hvor vi også ser mye omfattende økonomisk kriminalitet, sier han.

Oslo politidistrikt har fått en rekke spørsmål fra Aftenposten i forbindelse med opplysninger som kommer frem i denne saken.

Politimester Hans Sverre Sjøvold svarer ikke direkte på disse spørsmålene, men svarer i en uttalelse at de i forbindelse med nærpolitireformen har samlet de sentrale etterforskningsmiljøene i en enhet.

Han opplyser at de i løpet av de siste årene har brukt en del spesialister på å etterforske store saker som Scandinavian Star, og at de av den grunn har hatt mindre kapasitet til å starte på nye saker.

Les mer om

  1. Skatteetaten
  2. Svart arbeid
  3. Grå økonomi
  4. Økokrim

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    En teori om svartmalingens manglende konsekvenser | Andreas Slettholm

  2. KOMMENTAR

    «At politiet fungerer dårlig, betyr ikke at det ikke kan bli verre»

  3. NORGE

    Politiet har beslaglagt et tonn hasj på Østlandet – ni personer er pågrepet

  4. NORGE

    Norske gjengmedlemmer skulle innlemmes i beryktet MC-klubb. Så ble festen avlyst.

  5. NORGE

    I hver tiende straffesak fikk 113 ungdoms- og gjengkriminelle bare «et papir i hånden»

  6. NORGE

    Slik har de ulovlige pokerklubbene blitt pengemaskiner for kriminelle gjenger