Norge

Slik jobber Russland og Kina - står bak de mest alvorlige digitale truslene mot Norge

De manipulerer sosiale medier, kaprer profiler, infiltrerer vennenettverk og sender ut tekstmeldinger for å spre sjikane og trusler.

Sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste, generalløytnant Morten Haga Lunde, la mandag frem E-tjenestens syvende åpne Fokus-vurdering. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

Slik jobber Russland, som vil fortsette en omfattende etterretningsvirksomhet mot norske mål i år. Og den økende politiske spenningen vil øke aktiviteten.

Det slår Forsvarets etterretningstjeneste fast i sin åpne trusselvurdering som ble lagt frem mandag.

Kina og Russland nevnes eksplisitt som land som i størst grad truer Norge i det digitale rom.

– Omfattende etterretningsoperasjoner

Ifølge E-tjenesten fører den politiske spenningen mellom Norge og Russland til at aktiviteten i større grad vil støtte opp under ulike former for press og trusler.

Det vil bli gjort gjennom en mer intensiv og systematisk kartlegging av sårbare punkter i kritiske systemer, mener E-tjenesten. Russland vil også fortsette å videreutvikle sine systemer for «digital støttet sabotasje».

– Vi kan forvente omfattende etterretningsoperasjoner mot Norge i året som kommer, slår generalløytnant og sjef for E-tjenesten Morten Haga Lunde fast.

Generalløytnant Morten Haga Lunde, sjefen for E-tjenesten, sammen med forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H). Foto: Vidar Ruud, / NTB scanpix

Slik operere de: Kaprer profiler på sosiale medier

I rapporten beskrives russiske aktører som «svært aktive», blant annet i å manipulere sosiale medier.

Ifølge e-tjenesten gjøres dette ved kartlegging av sosiale og profesjonelle relasjoner, trakassering og «kapring» av profiler. Det er blitt sendt klager til Twitter og Facebook for å stenge ned profiler og vennenettverk som er blitt infiltrert for å spre desinformasjon.

Også sjikane og trusler gjennom masseutsending av tekst- og talemeldinger via telefon er virkemidler som går igjen.

Ifølge E-tjenesten vil Russland prioritere å videreutvikle ulike konsepter for offensive operasjoner mot infrastruktur og kritiske systemer i år.

Sjefen for E-tjenesten Morten Haga Lunde overleverer årets åpne trusselvurdering til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H). Foto: Vidar Ruud, / NTB scanpix

Kinesiske aktører bak opersjoner

Også kinesiske aktører gjennomførte operasjoner mot norske myndigheter og teknologiselskaper i fjor. Denne aktiviteten mener E-tjenesten vil fortsette.

Blant annet vil dette gjelde innenfor fornybar energi og «grønn» teknologi.

Teknikkene og metodene som de kinesiske aktørene bruker er i utvikling og vil raskt bli mer sofistikerte, mener E-tjenesten.

Haga Lunde: Viktig å ivareta personvernet

Debatten har rast etter Lysne-utvalgets forslag til nytt digitalt grenseforsvar. Slik svarer e-sjefen på kritikken.

– Det er viktig at alle disse momentene kommer frem, at vi får en god prosess og det er ekstremt viktig at vi får ivaretatt personvernet på den aller beste måten som er mulig gitt de utfordringene landet står overfor med trusler i det digitale rom, sier han.

– Jeg håper vi får en opplyst debatt hvor man faktisk diskuterer hvilken modell som er foreslått, hva dette egentlig er og hva det ikke er, slik at det blir en god bredde og forståelse i debatten, sier Haga Lunde til Aftenposten.

De siste to årene har Russland manipulert sosiale medier for å påvirke vestlig opinion. For eksempel har de kartlagt sosiale og profesjonelle relasjoner og trakassert og kapra profiler. Foto: Kacper Pempe, Reuters

– Hvor føler du det er mulig at du og dine kritikere møtes?

– Lysne har kommet med et forslag til Regjeringen og ikke til meg som E-sjef. Vi har beskrevet en metode som vi føler er ganske solid. Det som er viktig er å diskutere hvilke kontrollmekanismer og filter som skal være og hvordan vi kan sikre oss at det de facto er demokratisk kontroll og tillit til etterretningstjenesten, sier han.

Han mener Stortinget må vise «lederskap» i diskusjonen om digitalt grenseforsvar.

– Som E-sjef lever jeg med den demokratiske beslutningen som blir tatt. Vi har pekt på en utfordring og en mulighet, så får det bli demokratiets lodd å diskutere seg frem til om de vil ha det, hvordan det skal se ut. Hvis de vil ha det må de diskutere hvordan det skal kontrolleres for at vi ikke går over streken og hvordan kan vi ivareta personvern og menneskerettigheter. I den den modellen som ligger der, slik vi beskriver den, føler vi dette er godt ivaretatt, sier Haga Lunde.

Slik kan de påvirke i Norge

Til høsten er det stortingsvalg i Norge. Foto: Lise Åserud, / NTB scanpix

Haga Lunder sier til Aftenposten at det er «vanskelig å si» i hvilken grad de frykter russisk påvirkning av stortingsvalget i år.

– Vi er vel ikke så sikre på at det norske valget nødvendigvis når helt opp på prioriteringslisten, gitt at det er en tre-fire andre viktige valg i Europa omtrent samtidig i Nederland, Tyskland og Frankrike, sier e-sjefen.

Dette er det han mener Norge kan bli utfordret på og som kan bli forsøkt brukt inn i norsk valgkamp:

– Norges forhold til missilforsvar, bygging av etterretningstjenestens radar i Vardø, kjøp av F35, at utenlandske tropper får øve i Finnmark, som de skal gjøre i mars, sier Haga Lunde.

– Hvis du da klarer å skape ting rundt dette, kan det skape stemningsbølger i landet. Det kan også være at man har informasjon som vil underminere og undergrave politiske partier eller personer i disse partiene eller i statsforvaltningen for øvrig, sier Lunde.

Les mer om

  1. Russland
  2. Trusler
  3. Kina
  4. Sosiale medier