Norge

Nå får de første østlendingene kjernejournal

1200 har reservert seg mot den nye sykejournalen på landsbasis til nå. Ifølge Helsedirektoratet har den allerede reddet liv.

855 000 nye innbyggere får i disse dager sin egen kjernejournal.Søndag kveld fikk mange i Oslo og Akershus denne mailen fra Helsedirektoratet. Foto: Olav Olsen

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Pasienter i opptaksområdet til Ahus får i disse dager sin egen kjernejournal, som de første på Østlandet. I våres ble den introdusert for befolkningen på Vestlandet.

Dermed har 2,3 millioner innbyggere i Norge fått kjernejournal — som raskt gir tilgang til opplysninger om deg for sykehus, legevakt og fastleger.

Les også:

Les også

Dette bør du vite om din nye sykejournal

Men ikke alle liker ideen: 1200 har reservert seg mot kjernejournal på landsbasis. Det er også mulig å reservere seg på forhånd.

Du kan selv gå inn og se hvem som har vært inne i kjernejournalen, noe som vil hindre snoking fra helsepersonell. Det er direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, fornøyd med.

Viktig ved akutt sykdom

Noen av opplysningene blir automatisk lagret i kjernejournalen fra registre, det gjelder blant annet resepter og tid/sted for kontakt med spesialisthelsetjenesten eller innleggelse på sykehus. Noe må manuelt legges inn av fastlegen.

Leger og sykepleiere ved legevakt, legesentre og akuttmottak på sykehus kan åpne kjernejournalen din når de gir deg helsehjelp. De vil se hvilke opplysninger som er registrert om deg og ta hensyn til dette i behandlingen. Erfaringene så langt har vært gode, ifølge Helsedirektoratet.

Anne-Lise Härter, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Foto: Rebecca Ravneberg

— I dag er det mange som tror at helsepersonell kan se opplysninger på tvers av behandlingssteder, men det kan de ikke. Faller du om på gaten og blir kjørt til et sykehus du ikke har vært på før, har de ikke opplysninger om deg, men må finne dette manuelt. Det kan ta tid, sier avdelingsdirektør Anne-Lise Härter i Helsedirektoratet.

Datatilsynet er bekymret for snoking:

Les også

På én måned ble det lest to millioner resepter uten at noen vet hvorfor

Har reddet liv allerede

— Vi har allerede hatt flere eksempler på at kjernejournalen har bidratt til livreddende behandling og hindret feilbehandling, sier hun.

— En pasient som ble innlagt med akutte brystsmerter og hjertestans fikk riktig livreddende behandling takket være opplysninger i kjernejournalen om at han hadde en bestemt hjertelidelse.

— Det samme gjelder pasienter som ikke kan gjøre rede for seg når de akuttinnlegges, men der journalen gir opplysninger om allergi mot spesielle legemidler, for eksempel penicillin.

Datatilsynet: - OK personvernløsninger

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, karakteriserer den endelige løsningen som «OK» ut fra personvernhensyn.

— Vi har jobbet tett med Helsedirektoratet for å få gode personvernløsninger, og vi er relativt fornøyd. Det er spesielt viktig at det er enkelt å reservere seg for dem som ønsker det, sier han.

— I prinsippet skal det også innhentes samtykke fra pasienten for å slå opp i kjernejournalen, men her er det en rekke unntak.

Vil hindre snoking

Datatilsynet har vært opptatt av hvem som skal ha tilgang til journalen for å hindre at helsepersonell snoker.

– Snokeproblematikken opplever vi at helsevesenet tar på stort alvor, sier Thon. – Men dette kan ikke bare være opp til den enkeltes samvittighet, det må også være noen fysiske barrierer til stede.

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet Foto: Arild Færaas

Han mener det er viktig at pasienten selv via Min side kan se hvem som har vært inne og sett på informasjonen i kjernejournalen.

— Dette tror vi vil virke preventivt, påpeker han.

1200 på Ahus skal kurses

I første omgang er det innbyggerne i opptaksområdet til Akershus universitetssykehus (Ahus) som får kjernejournal i Helse Sør-Øst. Dette foregår i to steg: først får innbyggerne tilgang og kan selv legge inn noe informasjon. - Senere får nødvendig helsepersonell tilgang, samt fastlegene og legevaktene, forklarer Sonja Brugman, fagansvarlig for Digital samhandling ved Ahus.

1200 leger og sykepleiere ved Ahus skal kurses og ta en godkjenningsprøve før de får bruke verktøyet.

Sykehuset setter i gang med opplæring i begynnelse av september. 18. oktober tas kjernejournalen i bruk.

Les også:

Les også

Vil gi uante muligheter for massiv overvåking av norske innbyggere

Pasienter har lagt inn 50.000 registreringer

— Det er viktig at pasientene er med og bygger opp historikken i kjernejournalene i samarbeid med sin fastlege og andre behandlere, slik at kritisk informasjon legges inn med en gang, påpeker Brugman. Dette gjelder for eksempel allergi mot penicillin eller andre forhold som har betydning for behandlingen.

Det er legen som skal registrere kritisk informasjon. Selv kan pasienten legge inn egen informasjon om sykdommer, behov for tolk ved problemer med hørsel eller språk, og kontaktpersoner.

Så langt har pasienter lagt inn 50.000 registreringer om seg selv og egen helse.

Ahus blir først ut på Østlandet med kjernejournal. Foto: Øijord, Thomas Winje

Legeforeningen: Unngå «kjekt å vite»-informasjon

Legeforeningen har støttet utviklingen av en kjernejournal, men har vært opptatt av at innholdet av kritisk informasjon begrenses til det absolutt nødvendigste. Med kritisk informasjon menes informasjon som i en behandlingssituasjon kan medføre at planlagte tiltak endres, og potensielt redder pasientens liv eller forhindrer alvorlig skade.

Informasjonen skal bedre pasientsikkerheten og ikke omfatte «kjekt å vite» -informasjon, heter det i Legeforeningens høringsuttalelse.

  1. Les også

    Datatilsynet bekymret for snoking på apotek

  2. Les også

    Foreslår livstestamente i pasientjournaler

Relevante artikler

  1. NORGE

    Pårørende slipper å ta stilling: Nå blir det enklere å donere vekk organer

  2. DEBATT

    Mann (44) med vondt i rumpa sent en lørdagsnatt. Jeg kunne se at de tenkte sitt. | Erlend Loe

  3. NORGE

    Vil gjøre det enklere for leger å søke i tidligere pasienters journaler

  4. NORGE

    Regjeringen vil lagre blodprøver fra nyfødte til evig tid. Det er mange kritiske til.

  5. NORGE

    Legeforeningen vil ikke ha ny felles løsning for pasientjournaler i kommunene. Men det vil Sykepleierforbundet.

  6. NORGE

    Full strid om gigantisk dataprosjekt for Kommune-Norge