Norge

Syv av ti norske offiserer skal bli underoffiserer

I 1930 sa Norge farvel til underoffiserer. Nå vender de tilbake, som spesialistbefal. Forklaringen er norsk deltakelse i krigshandlinger.

Folk både innenfor og utenfor Forsvaret må lære seg nye distinksjoner, når mange av dagens og fremtidens offiserer ikke skal være løytnanter, kapteiner og majorer, men spesialistbefal med titler som sersjantmajorer og konstabler. Dette er et utkast til hvordan distinksjonene kan bli i Hæren. Forsvaret

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Følgende historie om en norsk kapteins bommert hentes frem når Norge nå innfører spesialistbefal, det somi andre NATO-land alltid er kalt underoffiserer:

Under Norges deltagelse i Libanon (UNIFIL) befant den norske kapteinen seg inne på et hovedkvarter. Her traff han en irsk sersjantmajor. Han behandlet sersjantmajoren som en underordnet kontorarbeider, og ba ham kopiere en haug med dokumenter.

I krystallklare ordelag fikk kapteinen beskjed om at sersjantmajoren befant seg himmelhøyt over en kaptein, og hvis noen skulle kopiere papirer var det kapteinen som skulle kopiere for sersjantmajoren!

Historien er hentet fra nettstedet milforum.

Nettopp det å gjenfinne respekten for underoffiserer, som Norge holdt seg med fra 1628 til 1930, og med visse unntak også i mange år etter 2. verdenskrig, blir avgjørende for om ordningen blir en suksess.

Begrepet «underoffiser» er fortsatt for mange synonymt med et klasseskille, slik britiske overklassesønner tradisjonelt ble offiserer, og arbeidere underoffiserer. Det samme har vært tilfelle i USA og andre land, og i tidligere tider også i Norge.

Syv av ti norske offiserer skal bli underoffiserer

I det som Forsvaret selv nå kaller den største omveltningen siden Hæren ble opprettet i 1628, skal mange, mange offiserer over på karrièrer som går bortover, ikke oppover.

Erfaringene fra Afghanistan og behovet for et mer operativt og kampklart Forsvar er årsaken til gjeninnføringen av det andre NATO-land har kalt og kaller underoffiserer. Caroline Lunde, Forsvarets mediesenter

Innen ti år skal Hæren bestå av kun 30 prosent offiserer, som har planlegging, strategi og rapportering som sitt ansvar. Og 70 prosent spesialistbefal, som skal lære bort soldathåndverket, sørge for at standarden i Hæren heves og holdes.

Spesialistbefalet skal også stå skulder ved skulder med soldatene i kamp.

Hærsjef og generalmajor Rune Jakobsen formulerer det slik: Forsvaret innfører «mastere» og «mestere».

– Folk som har vært ute har mye mer erfaring enn offiserer på høyere nivåer hjemme i Norge, som ikke har vært ute, uttalte Jakobsen da han i sommer presenterte ordningen internt.

I tillegg til å heve kampkraften skal ordningen spare mye penger. Ikke fordi underoffiserene vil tjene mindre enn offiserene, i hvert fall ikke ifølge signalene så langt.

Men fordi Norge i dag ikke klarer å holde på ungt befal med erfaring fra operasjoner i Afghanistan og store NATO-øvelser.

I ordningen slik den har vært har de hatt valget mellom å søke seg til krigsskolen, eller slutte i Forsvaret, innen fylte 35 år.

Forsvarssjefen møter de fem første topp-sersjantene

Torsdag 27. møtte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen de fem første topp-sersjantene som er utpekt, på Akershus festning. Det var første synlige skritt på veien mot den nye ordningen, som skal tre i kraft 1. januar 2016.

«Kjendis-offiser» er landets første sersjantmajor

Når forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen torsdag møtte de fem fra spesialistbefalet, var Rune Wenneberg blant disse. Han er landets første sersjantmajor. Han er også en av Norges få «kjendis-offiserer».

I januar 2007 intervjuet Aftenposten Wenneberg første gang, som major i Telemark bataljon. Forsvarsekspert Henrik Hovland hadde etterlyst garvet befal som var tett på soldatene, også i Norge, og Wenneberg sto på spranget til Afghanistan.

Som sersjantmajor blir Rune Wenneberg (t.h.) nærmeste rådgiver for generalinspektør for Hæren, Rune Jakobsen. Ole-Sverre Haugli, Forsvarets mediesenter

Offiseren, som allerede hadde deltatt i internasjonale operasjoner i Libanon, Irak og på Balkan, kunne ikke få fullrost Hovlands initiativ.

– I Norge har Forsvaret en lang tradisjon for å la dem med minst kompetanse lære opp dem som ikke har noen. Sersjanter med ett år på baken lærer opp rekrutter. I helsevesenet ville man aldri latt turnuskandidater utdanne leger, uttalte Wenneberg.

Tre år senere var han landskjent som «major Valhall», et navn han fikk av NRKs Fredrik Skavlan. Wenneberg sto for oppildningen av norske soldater foran en offensiv i Afghanistan. Wenneberg ropte «Orrah», et begrep fra amerikansk soldatkultur, soldatene svarte med «til Valhall». Wenneberg var også avbildet med en vikinghjelm på hodet på sin egen facebookside.

Etter at mannebladet Alfa omtalte seansen, og andre sider ved norsk krigerkultur i Afghanistan, ble det oppvask. Skyteskive nummer én var Wenneberg.

I dette intervjuet snakket Wennebergs ut om episoden: Angret bitter på bildet med vikinghjelmen

For offiseren fikk episoden ingen negative konsekvenser. Det gjorde den heller ikke for andre ansatte i Forsvaret. Wenneberg følte seg ryddig behandlet av sin sjef, daværende generalinspektør for Hæren, Per Sverre Opedal.

En tid etterpå rykket Wenneberg opp til oberstløytnant.

Da hærsjef Rune Jacobsen i sommer internt presenterte ham som sin første, håndplukkede sersjantmajor, beskrev han Wenneberg slik:

«En av Hærens mest erfarne offiserer, soldat i sitt hjerte, offiser i sin hjerne, med 11 utenlandsoppdrag bak seg, og med de personlige egenskapene og den nødvendige troverdigheten i hele organisasjonen.»

Daværende forsvarsminister Grete Faremo og daværende forsvarssjef Harald Sunde reagerte sterkt på oppslagene om norsk krigerkultur i Afghanistan i 2010. I sentrum sto major Rune Wenneberg, av NRKs Fredrik Skavlan kalt «major Valhall». Cornelius Poppe, NTB Scanpix

– Offiserer skal rykke bortover – ikke nedover

– Wenneberg, noen vil se det som et nedrykk når du går fra å være oberstløytnant til sersjantmajor?

– Jeg får toppjobben innenfor spesialistkorpset. Det er en betydelig mer ansvarsfull og spennende jobb enn den jeg hadde som oberstløytnant.

– Det vil likevel være mange som «går ned på stigen?»

– Vi har snakket mye om dette, at det blir mange offiserer som må konvertere. Vi kaller det «bortrykk», fordi de settes inn i en parallell karrièrevei, som ikke er underordnet, men sidestilt.

– Da må vi spørre oss hvor hjertet vårt hører hjemme, om det er innenfor planlegging, strategisk ledelse, rollen som offiserene skal fylle, eller innenfor soldathåndverket, jobben med å holde en standard, sørge for at soldatene får de nødvendige ferdigheter.

– Soldatoppgavene skal i stor grad fjernes fra offiserene, sier Wenneberg.

– Og ditt eget hjerte?

– Det hører helt klart hjemme i soldatyrket, ikke i planlegging og strategi.

– Det ligger en del symbolikk i at akkurat du, kjent som major Valhall, senere oberstløytnant, blir den første sersjantmajor?

– Det er klart at noen vil trekke den koblingen. Det som var viktig med den konkrete saken var at det norske folk fikk et veldig usminket innblikk i hva våre soldater i strid opplever og føler. For Rune Jakobsen er det viktig at noen gjør skiftet fra offiser til spesialist, og jeg var veldig motivert for jobben.

– Min bakgrunn med å personlig kjenne soldatenes brutale hverdag og utfordringer gjør meg godt egnet til den nye rollen. Effekten av spesialistenes jobb skal være en bedre hær, der en felles standard skal opp!

Skal velges ut fra personlige egenskaper – ikke rulleblad

– Hvordan skal spesialistene nå plukkes ut?

– Vi ser på rent personlige egenskaper, mindre på rulleblad. Vi ser ikke på sjekklisten for en karriéreoffiser. Det de skal gjøre er å sørge for at ting går i orden, at erfaring videreføres, at en standard opprettholdes. Vi går fra enhetsbefalet til en ordning der offiserer skal være gode på å være offiserer, vi på soldathåndverket.

– Man har vegret seg mot å innføre dette i Norge fordi ordningen i andre land, også tidligere her, ble kalt «offiserer» og «underoffiserer». Hvordan vinne aksept for den nye ordningen?

– De to rollene vil være avhengig av gjensidig respekt. I det gamle systemet ble de offiserer som var best i alt, skjøt best og løp best. Nå må vi dømme spesialisten på det han eller hun skal være god på, og hva offiserene skal være gode på. Vi gjør dette på vår måte der vi viderefører alt det gode vi har gjort tidligere og stjeler noen gode løsninger fra våre allierte som har lang erfaring med dette.

– De har tilliten hos de menige som er en forutsetning

– Innføringen av spesialistbefal er et tegn på at Forsvaret er blitt profesjonalisert etter den kalde krigen, sier uavhengig forsvarsekspert Jacob Børresen.

– Dette er igjen en følge av NATOs nye strategi, der norske soldater deltar i krig under internasjonale operasjoner. Vi er blitt minnet om hvor nødvendig det er at vi har sersjantbefal, som ledere på bakken.

Norske soldater i aksjon i Afghanistan. Forsvaret

– Altså profesjonelle soldater med lang erfaring, og som har den nødvendige kompetanse og ferdigheter. Og, ikke minst tilliten hos de menige som er en forutsetning for å gjennomføre operasjoner på en forsvarlig måte, sier Børresen.

– Dette er et riktig og nødvendig grep. Forutsetningen for at den er vellykket er at spesialistbefalet må få en helt annen status enn underoffiserer har hatt. Og at det må være en åpen vei inn i offisersyrket, for dem som ønsker det, sier Børresen.

  • Her kan du lese mer om titlene som nå skal tas i bruk: Glem matrosene – her kommer konstablene!
  • Her forklares hvorfor dyktige medarbeidere måtte si opp i Forsvaret før fylte 35 år: Forsvaret mister nøkkelbefal
  • Her trengs spesialistene: Forsvaret mangler dyp kunnskap på smale felt
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forsvaret

Relevante artikler

  1. NORGE

    Bataljon med nesten 228 år lang historie

  2. NORGE

    FFI: Norge kjøper for dyre og for avanserte våpen

  3. NORGE

    Han vil øke sin del av Forsvaret med 3000–4000. Men det er hun som bestemmer.

  4. NORGE

    Offiser vil fase ut prestene: – Religion splitter Forsvaret

  5. NORGE

    Her står 50 pansrede kjøretøyer som Forsvaret skal skrote - de kostet tre millioner stykket

  6. NORGE

    Her er Norges nye forsvarssjef. Han har gjort rakettkarriere i Forsvaret.