Norge

Her er tingretten som bruker lengst tid i landet på å behandle saker

24 av 65 domstoler greier ikke å oppfylle målene. Og ventetiden øker.

-At det tar lang tid å få avgjort sakene, blir belastende for mange. Særlig ille er det når barn er involvert, sier sorenskriver Randi Haukbø. Hun skulle gjerne ha avgjort sakene raskere, Foto: Ingar Storfjell

  • Håkon Letvik

-Det tar for lang tid å få sakene opp for retten. Så jeg støtter sorenskriveren fullt ut når hun ber om mer ressurser, sier politiadvokat Harald Holmsen når han treffer sorenskriver Randi Haukebø i tinghuset på Eidsvoll. Foto: Ingar Storfjell

sadsda6181_doc6m7gsgz45l1wlz66jth.jpg

-Jeg beklager at mange må vente for lenge før sakene deres blir avgjort. Men ventetiden vil øke hvis vi ikke blir tilført ressurser, sier sorenskriver Randi Haukebø ved Øvre Romerike tingrett. Domstolen klarer ikke å oppnå de mål Stortinget har satt. Foto: Ingar Storfjell

Air Baltic-flykapteinen, som ble tatt med promille på Gardermoen, har denne uken vært i retten. Tingretten som bruker lengst tid i landet på å behandle saker og avsi dommer, har hatt saken.

Stortinget vil at dom i straffesaker skal avsies 90 dager etter at saken har kommet til retten. Mens Øvre Romerike tingrett bruker 120 dager i gjennomsnitt på en straffesak.

Tingretten en av 24 norske domstoler som ikke makter å oppfylle de målene Stortinget har stilt om rask og effektiv saksbehandling.

Til sammenligning klarer den raskeste av domstolene, Nord-Østerdal tingrett, å avsi dom i straffesaker i løpet av 30 dager.

Den lange ventetiden kan være problematisk for mange. Bak veggene i det moderne, steinkledte tinghuset like ved Vorma driver de ansatte en variert juridisk «landhandel» med små og store juridiske spørsmål. Sakene har spesielt stor betydning for den det gjelder; tiltalte, fornærmede, en ansatt som urettmessig har fått sparken, små barn som ikke vet om de skal bo hos mamma eller pappa etter en skilsmisse, arvinger som krangler om arven etter mor eller far, en konkurs som truer med å trekke andre firmaer og mange ansatte med i ulykken.

— Små og store menneskeskjebner

— Rettssikkerhet er en viktig del av demokratiet. Folk må få sin rett og til rett tid. Vi ser små og store menneskeskjebner på nært hold hver eneste dag. Og jeg beklager at mange må vente, sier sorenskriver Randi Haukebø, som er tingrettens leder.

Hun legger ikke skjul på at det er tungt både for henne og for de ansatte stadig å ligge dårlig an i statistikken – en plassering de slett ikke ønsker. En intern produksjonsstatistikk viser at produksjonen pr. dommer på Eidsvoll ligger godt over landsgjennomsnittet.

Ventetiden vil øke

Men sorenskriveren sier ærlig; saksbehandlingstiden vil øke, ikke gå ned slik det ser ut i dag.

— Vi har hittil i år fått inn 50 prosent flere straffesaker enn på samme tid i fjor. Når Stortinget setter klare mål for saksbehandlingstiden, må politikerne også gi oss muligheter til å nå disse målene, sier Haukebø.

Romerike politidistrikt fikk i vår åtte ekstra politijurister. De gikk løs på hauger av straffesaker som hadde samlet støv. I tur og orden ble sakene sendt over til retten.

— Det er bra at politiet har fått ressurser og kan behandle straffesakene raskere. Men vi har ikke fått noen ekstra ansatte. Vi må behandle sakene, bevisene skal vurderes og det må avsies grundige dommer, sier sorenskriveren.

Øvre Romerike tingrett har i dag en sorenskriver, fire tingrettsdommere, to–tre dommerfullmektiger, administrasjonssjef og åtte saksbehandlere.

Beroligende utsikt

I publikumsarealet utenfor rettssalene, med beroligende utsikt gjennom store glassvinduer ut over grønne plener, trær, elven og båthavnen, treffer sorenskriveren politiadvokat Harald Holmsen fra Romerike politidistrikt.

Han har nettopp vært aktor i en familievoldssak – en av de mange voldssaker som skjer bak hjemmets fire vegger og hvor særlig barna kan få psykiske skader for livet.

– Det er saker som politiet prioriterer. Men dessverre tar det lang tid før tingretten kan beramme rettssakene. Så jeg støtter sorenskriveren fullt ut – det er viktig at domstolene får mulighet til å behandle straffesakene og dømme så raskt som mulig, sier politiadvokaten.

Mener løsningen er å halvere antallet domstoler

Domstolsadministrasjonens direktør Sven Marius Urke Foto: DA

— Alle innbyggere i Norge bør ha lik rett og lik adgang til et effektivt rettsvesen uansett hvor de bor, sier Domstolsadministrasjonens direktør Sven Marius Urke.Han mener at det må tas noen grep slik at alle domstolene kan klare målene Stortinget har satt. Blant annet at antallet tingretter bør halveres og kanskje komme ned i 30.

— Med så mange tingretter som i dag blir det altfor mange ulike rutiner og arbeidsmåter. Færre vil gjøre det lettere å harmonisere saksbehandlingen. Større enheter med flere dommere vil også gjøre det enklere å ta «topper» i saksmengden. Vi vil i høst også fremme forslag om innføring av et heldigitalisert saksbehandlingssystem som vil øke effektiviteten, sier Urke.

Direktøren peker på at rask saksbehandling er viktig, både for tiltalte og fornærmede i straffesaker, og for partene i sivile saker og for næringslivet.

– Spesielt viktig er det med rask behandling i saker som berører barn. Og for å få gode og riktige avgjørelser er det viktig å få avhørt vitner så raskt som mulig etter at hendelsen har skjedd.

I tillegg til de andre forslagene mener Urke det vil være nødvendig med en viss styrking av bemanningen.

Justis: -arbeider med løsninger

-Først vil jeg si at saksbehandlingstiden i norske domstoler gjennomgående er god. Sett i internasjonalt lys, har norske borger både rask og god adgang til domstolene. Når det er sagt, ser vi også at saksbehandlingstiden for noen sakstyper i mange norske domstoler går utover de mål Stortinget har satt. Jeg tror det er mange grunner til dette, blant annet at mange saker har blitt mer komplekse, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justisdepartementet.

-Det ble tilført ekstra ressurser til domstolene i 2014 blant annet for å forsøke å jevne ut slike forskjeller fra domstol til domstol, med 15 mill. kroner. Samlet har domstolene blitt styrket med 32 mill. kroner til økt bemanning siden regjeringsskiftet. Det er Domstolsadministrasjonens ansvar å fordele disse midlene slik at de ulike domstolene når målene, sier Brein-Karlsen.

-Vi arbeider også med andre løsninger for å øke effektiviteten i domstolene, dette er ikke bare et spørsmål om ressurser. Digitalisering, et mer moderne regelverk og strukturendringer er stikkord for regjeringens arbeid med å øke effektiviteten i domstolene.

Dommere jobber ekstra

-Det hjelper lite at politiet får ekstra ressurser når det stopper opp i domstolene. Det bør konstitueres dommere i de domstolene som har størst arbeidspress, sier leder i Den norske dommerforening, Ingjerd Thune.

-Det at saksbehandlingstiden i mange domstolen er for lang, rammer mange mennesker i mange ulike livssituasjoner, sier Ingjerd Thune, som selv er sorenskriver i Gjøvik tingrett.

Hun mener at lang saksbehandlingstid er en belastning også for dommere og ansatte, ikke bare for dem som venter på å få sine saker avgjort i rettsapparatet.

-Vissheten om at mange rammes avlang saksbehandlingstid gjør at mange dommere jobber mye ekstra, sier dommerforeningens leder, Ingjerd Thune. Foto: Juristforbundet

-Undersøkelser viser at dommerne jobber 25 prosent mer enn det som er vanlig arbeidstid for å få ned restansene. Det er slitsomt over tid. Men vi vet at mange rammes av lang saksbehandlingstid og dommerne strekker seg derfor langt, sier Thune.

Hun viser til at domstolene har hatt en veldig økning i antall saker gjennom flere år.

-Men antallet dommere og saksbehandlere er omtrent det samme som vi har hatt i flere år. I tillegg til stor økningen er sakene ofte mer kompliserte, det er mange utlendinger som trenger tolk, og sakene kan involvere utenlandsk rett og menneskerettigheter, sier Thune.

Dommerforeningen mener at flere dommere på kort sikt kan føre til at saksbehandlingstiden kommer ned på det normale. På lengre sikt vil elektronisk saksbehandling være veldig effektivt og bidra til raskere saksbehandling.

– Et slikt system har vært prøvd ut i flere domstoler. Hvis det bevilges penger slik at det kan innføres i alle domstoler, kan det føre til innsparinger, sier Thune.

Hun oppfordrer politikerne på Stortinget til å se hele straffesakskjeden i sammenheng, slik at ikke økt innsats ett sted fører til at sakene hoper seg opp et annet sted.

-Lang saksbehandlingstid er uheldig for alle involverte, og fører mange steder til at tiltalte får strafferabatt, sier Thune.

  1. Les også

    Høyesterett: Feirer 200-årsjubileum ett år på overtid

  2. Les også

    En svekkelse av rettssikkerheten

  3. Les også

    Kronikk av Tore Schei: Høyesterett må fortsatt være et vern om rettsstaten

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ny kommisjon skal sikre dommernes uavhengighet

  2. NORGE

    Over 1100 rettssaker utsatt med korona-epidemien

  3. NORGE

    Riksrevisjonen: Domstolene bruker for lang tid

  4. NORGE

    Vil hasteinnføre deler av ny lov for å hjelpe domstolene

  5. NORGE

    Slår alarm om utviklingen i Norges største ankedomstol: Bryter lovpålagte frister med måneder og år

  6. NORGE

    Førstestatsadvokaten i Oslo om ventetiden i Norges største ankedomstol: - Litt meningsløst