Norge

Domstolen skal bestemme om noen er tilregnelig - ikke legene

Tilregnelighetsutvalget anbefaler at det må være domstolens oppgave å trekke opp grensene for når en person er utilregnelig. - Rollene til psykiaterne blir en annen. De skal kun holde seg til fag når de uttaler seg, sier utvalgsleder Georg Fredrik Rieber-Mohn.

Utilregnelighetsutvalget leder, tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn, overleverte sin anbefaling til justisminister Anders Anundsen tirsdag formiddag. Foto: Berit Roald, ntb scanpix

  • Jan Gunnar Furuly
  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

Tirsdag formidddag leverteTilregnelighetsutvalget sin innstilling til justis— og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).

Utvalget anbefaler at det må være domstolens oppgave å trekke opp grensene for når en person er utilregnelig. I dag er det legene som setter denne grensen.

Utvalget er ledet av tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn.

  • Les hele rapporten til Tilregnelighetsutvalget HER.

Skiller loven og medisinen

Psykiatere skal ikke lenger uttale seg om en lovbryter er psykotisk i lovens forstand.

Det alminnelige strafferettslige beviskravet - «enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode» - bør fortsatt anvendes fullt ut for spørsmålet om tilregnelighet, mener utvalget.

— Poenget med den nye ordningen er at de sakkyndige skal begrense seg til å uttale seg innenfor sitt medisinskfaglige eller psykologifagelige grunnlag om vedkommende var psykotisk eller ikke, sier Rieber-Mohn.

— Så blir det opp til retten å vurdere om de symptomene som lovteksten krever oppfylt, og som er de psykotiske symptomene, er så sterke at de også er psykotiske i lovens forstand. Det blir rettens avgjørelse og det blir en forskjell fra nå, sier Rieber-Mohn.

— Rollene til psykiaterne blir en annen. De skal kun holde seg til fag når de uttaler seg, ikke om lovens vilkår er oppfylt. Det blir et mer markant skille mellom det psykiatrien bidrar til og det juristene har som ansvar, sier han.

Les også:

Les også

- Jeg ser at rettssikkerheten svikter

Symptomtyngde blir avgjørende

— Hvorfor var det viktig for dere å gjøre dette skillet?

— Vi synes det er prinsipielt tilfredsstillende at de to faggruppene er eksperter på sine egne fag. Det er det de med størst autoritet kan uttale sge om. Det er innlysende at den medisinske kunnskapen fortsatt skal bistå retten i disse sakene. Det vil være det viktigste primiss for avgjørelsen også i retten, sier Rieber-Mohn.

— Men retten skal også foreta en normativ vurdering: Er dette symptomer av en slik styrte at de bør lede til straffrihet. Det er mer av en rettslig betraktning, og det er ingen grunn til at retten skal ha psykiaternes subjektive mening om et slik rettslig tema som ligger utenfor medisinen, sier Rieber-Mohn.

— Det medisinen kan uttale seg om, er symptomene, diagnoser og symptomenes styrke. Så får retten avgjøre om de er sterke nok til at de skal lede til straffrihet, sier Rieber Mohn.

Les også:

Les også

«Norsk rettspsykiatri er i krise»

— Domstolen overtar stafettpinnen

Psykologspesialist Pål Grøndahl, som selv har vært sakkyndig i en rekke saker, var på overleveringen tirsdag.

— Denne delingen er en måte å gi et signal til domstolen om at de skal ta den juridiske vurderingen av utilregnelighet tilbake til seg. Medisinere og psykologer skal holde seg til de rent medisinske og psykologiske tingene. Så skal domstolen deretter overta stafettpinnen helt og holdent, sier Grøndahl.

Han mener dette innebærer mer en bevisstgjøring enn en endring.

-Vil det føre til at domstolene får et mer selvstendig grunnlag for å ta disse vurderingene enn med dagens ordning?

— Det er slik det er tenkt, tror jeg. Man har vel sett at domstlene i enkelte saker har hvilt seg for mye på de sakkyndige og sagt: Gi oss svaret. Så har man i domsprimissene skrevet «og retten legger de sakyndiges vurderinger til grunn». Da ligger det ingen juridisk vurdering der. Da ligger det det som man oppfatter som et knefall for de sakkyndige og det vil man unngå for en hver pris, tydelgvis, sier Grøndahl.

Psykose i lovens forstand

Utvalget ble nedsatt i kjølvannet av 22. juli-rettssaken for å vurdere reglene om strafferetslig utilregnelighet, hvilken rolle psykiatrien bør ha i strafferettspleien, og hvordan samfunnet bør verne seg mot utilregnelige personer som utgjør en fare for medborgeres liv.

— Erfaringene fra 22. juli-saken har hatt tråder inn i vårt arbeid. Noen er synlige, men mange er ikke sporbare. De har vært bakgrunn for drøftelsen, sier Rieber-Mohn.

Skjerper reglene til uavhengighet

Utvalget foreslår også å skjerpe reglene til habilitet for sakkyndige.

— Det gjelder både spørsmål om det kan være partiskhet eller om det kan være avhengighet, for eksempel gjennom langvarig kollegialt og vennskapelig arbeid, og den type ting som har vært fremme i debatten etter 22/7. Her foreslår vi skjerpede regler, sier Rieber-Mohn.

Utvalget foreslår en minimumsstandar for mandat til de sakkyndige som retten eller påtalemyndigheten gir og de foreslår forskrift om rettningslinjer for utarbeidelse av mandat.

— Den faglige kontrollen som Den rettsmedisinske kommisjon utøver må bli bedre. Vi foreslår regler som innebærer at det skjer en kompetanseheving i Den rettsmedisinske kommisjon når det oppnevnes nye medlemmer. Vi foreslår at det skal opprettes en innstillingskomite, sier Rieber-Mohn.

- Fornuftig og spissende

Randi Rosenquist, en av Norges ledende psykiatere, karakteriserer forslagene som fornuftige og spissende når det gjelder hvilke grupper i samfunnet som skal gå fri for straff.

— Dette virker veldig greit, og vil kunne føre til at vi får en bedre utvelgelse av de utilregnelige. Det vil også medføre at noen som i dag har gått straffrie på grunn av misforståelser rundt klassisk psykose, vil bli erklært tilregnelige, og dermed kunne dømmes til fengsel, sier hun.

Tajik: Viktig at straffeloven oppfattes som rimelig

Leder i Justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik (Ap), mener utvalgets anbefalinger tar på kornet noen av de spørsmål som ble reist i kjølvannet av 22. juli-rettssaken.

— Dette gjelder blant annet når de ønsker et skarpere skille mellom rettspsykiaterens rolle og domstolens rolle. Det som er viktig er at straffeloven oppfattes som rimelig og rettferdig, også i utilregnelighetssaker. Her må finjuss og folks rettsoppfatning avstemmes. Nå skal Arbeiderpartiet ha en grundig prosess og vi imøteser en sak fra regjeringen som følger opp utvalgets arbeid før vi tar endelig stilling til utvalgets anbefalinger, sier Tajik.

Høyre: Endring er nødvendig

— Utvalget har levert en grundig og interessant utredning. Høyre er positive til at utvalget anbefaler å stramme inn på dagens tilregnelighetsregler, sier Peter Christian Frølich (H), medlem i justiskomiteen på Stortinget.

— Høyre utelukker ikke å endre reglene mer enn hva utvalget legger opp til. Vi skal debattere dette grundig når saken fremmes for Stortinget, sier Frølich.

— Spørsmålet om tilregnelighet og skyldevne er sentralt i folks rettsoppfatning. Det har vært utfordringer ved dagens system som har kunnet svekket folks tillit til rettsapparatet. Høyre mener endringer er nødvendig, sier Frølich.

Frp skuffet

— Det er skuffende at Tilregnelighetsutvalget ikke går inn for at det psykologiske prinsippet skal være førende for rettspsykiatrien, mener Frps Jan Arild Ellingsen.

Ellingsen, som sitter i justiskomiteen, sier til Dagbladet at det ikke er riktig at personer som har en psykotisk diagnose, skal slippe straff i de tilfellene hvor de er klar over at det de gjør er galt.

— Dersom dette blir stående, vil Norge fortsatt være et av få land i verden som bruker det medisinske prinsipp i rettspsykiatrien. Danske rettspsykiatere har eksempelvis tidligere uttalt at de er sjokkert over det norske systemet. Utvalget legger opp til å videreføre et system som ikke fungerer, sier Ellingsen.

Les Ulrik Fredrik Malts innlegg her:

Les også

Norsk rettspsykiatri er i krise

— Overmoden for endring

Den erfarne rettspsykiateren Terje Tørrissen mener norsk rettspsykiatri har svakheter, utfordringer og er overmoden for endring.

— Det gjøres mange prejudisielle observasjoner hvert år på tynt grunnlag der det er "noe" med psykiatri, sa Tørrissen til Aftenposten lørdag.

Terje Tørrissen, en av Norges mest erfarne rettspsykiatere, skrev i en kronikk i Aftenposten lørdag at han mener tiden er overmoden for endring i rettspsykiatrien.

Han var selv en av fire sakkyndige psykiatere i straffesaken mot 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik, som ble utløsende for at daværende justisminister Grete Faremo (Ap) satt ned utvalget.

Tørrisen mener kvaliteten på erklæringene må bli bedre og at rettspsykiatrien har en todelt kvalitetsmessig utfordring.

— Vi må i større og bedre grad diskutere den diagnostiske vurderingen. Det vil si at man må diskutere mulige diagnoser og forskjellige diagnoser, og så trekke konklusjonen, sier Tørrissen.

Les også:

  1. Les også

    Er det medisinske prinsipp godt nok?

8. juni forklarte professor Ulrik Fredrik Malt seg i rettssal 250 i fjor, i åttende uke i 22. juli-rettssaken mot Anders Behring Breivik. Foto: POOL

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Breivik-saken viste at «gal» ikke er ensbetydende med utilregnelig

  2. NORGE

    Han er Norges mest brukte rettspsykiater- Jeg har aldri tenkt at arbeidsmengden har gått utover kvaliteten

  3. KOMMENTAR

    Rettspsykiaterne finner ikke fnugg av psykotisk tenkning hos Manshaus.

  4. KOMMENTAR

    Lekkasjer og rettspsykiatri

  5. NORGE

    Mann dømt til tvungent psykisk helsevern etter drapet på Galina Sandeva

  6. NORGE

    Terrortiltaltes forsvarer: – Han anser seg selv som tilregnelig fullt ut