Norge

Mange flere dør i tungtransportulykker i Norge enn ellers i Europa

I flere måneder etter den store smellen nifulgte tungtransportsjåfør Thomas Andreassen Ruud med på alle møtende biler på strekninger uten midtrekkverk.

Thomas Andreassen Ruud (38) vet på sekundet når den motgående bilen kom over i hans kjørefelt og dundret inn i lastebilen hans. Tungtransport er involvert i hvert tredje dødsfall på norske veier.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
Slik så lastebilen til Thomas Andreassen Ruud ut etter kollisjonen.

– Jeg fikk en i fronten på ett av de bredeste og retteste stedene på E6 i Hedmark, på tofelts vei. Det var ingen problemer med føret. Likevel skjedde det, konstaterer Ruud.

Detaljene fra kvelden den voldsomme kollisjonen skjedde, sitter spikret i hukommelsen til den stødige tungtransportsjåføren fra Løten.

Etter ulykken fant myndighetene det bevist at den andre bilen kom over i feil kjørefelt. Den unge sjåføren omkom på stedet.

Jobben til Thomas Adreassen Ruud var å fortsette å kjøre lastebil. Men hvordan kommer man videre etter noe sånt?

Skremmende lesning

Tungtransport er involvert i hvert tredje dødsfall på norske veier. Det er langt over gjennomsnittet for Europa.

Dette er hovedbudskapet i en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), bestilt av Vegdirektoratet, som kan komme til å skremme tusenvis av bilister.

I Europa blir det stadig færre veiulykker. Men nedgangen i ulykker som involverer tunge biler går mye saktere i Norge enn i andre land, opplyser forsker Per Andreas Langeland, som har skrevet rapporten.

Norge har omtrent 35 prosent flere drepte i ulykker med tunge kjøretøy per innbygger enn gjennomsnittet i Europa.

Det er det mange årsaker til.

Derfor har Norge flere tungtransportulykker

  • Norge har mye mer tungtransport enn andre europeiske land.
  • Vi er et spredt befolket land med høy økonomisk vekst, men med et hovedveinett som i stor grad ikke egner seg for tungtransport.
  • Bare en liten andel av veiene har adskilte kjøreretninger. Selv hovedveiene våre har mange og lange strekninger med smal vei, uten midtdeler.

Rapporten fra TØI viser at møteulykker utgjør hele 70 prosent av ulykkene.

De fleste av dem skjer på Europaveier og på de mest trafikkerte hovedveiene i bynære områder, som ikke har firefelts vei eller midtdeler.

Veiene der seks av ti ulykker skjer, utgjør bare 11 prosent av veistrekningene her i landet. Men over halvparten av all trafikk går akkurat her. Stadig oftere er semitrailere involvert.

Langt færre blir drept i våre naboland

Sverige og Danmark har rundt halvparten så mange drepte i tungtransportulykker som Norge, målt etter antall innbyggere.

– Vår rapport viser at tunge kjøretøyer har spesielle utfordringer i Norge. Skal vi nå ambisiøse mål for trafikksikkerhet og dødsfall i trafikken, må dette må tas på alvor, sier forsker Per Andreas Langeland.

I Norge går bare åtte prosent av trafikken på møtefrie motorveier. Det er lavest sammenlignet med 13 andre europeiske land. I Sverige har ombygging av veier redusert dødsrisikoen med opptil 80 prosent. Der går nå nesten halvparten av trafikken på veier med midtdeler.

Den ferske rapporten fra TØI viser at det som oftest er de lettere kjøretøyene som forårsaker ulykkene her i landet.

– En nærliggende hypotese er at yrkestransporten har profesjonelle sjåfører, ansatt i bedrifter med pålagte sikkerhetssystemer, sier Langeland.

– Når det er sagt; i mange tilfeller er veien så smal at det kan stilles spørsmål ved hvem som har kommet over i hvem sitt kjørefelt. Vi ser også at svinger er mer utfordrende for de tunge kjøretøyene, hvor feil på bremser og ustabil last kan bli utslagsgivende.

Måtte ut og kjøre dagen etter

Kollisjonen Thomas Andreassen Ruud var involvert i, var så voldsom at både personbilen og lastebilen måtte vrakes.

Aftenposten møtte Thomas Andreassen Ruud og kollegaen hans Tore Velten (58) i Tamnes Transport på Myklegard. Det er et populært stoppested for tungtransportsjåfører nær Elverum.

Samme kvled måtte han på sykehuset for å ta en rutinemessig promillekontroll samme kveld. Heldigvis visste han hvem han skulle ringe: en erfaren kollega.

– Jeg husker at Tore kom på sykehuset. Han sa: «Vet du hva vi skal gjøre i morgen, Thomas?» «Nei», svarte jeg, «det har jeg ikke tenkt på». «Vi skal ut og kjøre bil», sa han.

Tungtransportsjåføren opplevde at han fikk veldig god oppfølging av arbeidsgiveren.

– Jeg var skjelven i flere måneder etterpå. På veier uten midtdeler nifulgte jeg med på de andre bilene. Oppførte noen seg rart, slakket jeg umiddelbart av på gasspedalen og la meg langt ut, forteller han.

Mange trette sjåfører

Det hjelper imidlertid ikke å skylde på veiene eller mange lastebiler alene.

Forskerne bak den nye rapporten konstaterer at mange sjåfører er trette og ikke mentalt til stede bak rattet. Mange tror dessuten at bilene kan klare hva som helst, uansett last. Rus er også en medvirkende årsak, særlig blant vanlige, «ikke-proffe» sjåfører.

Per Andreas Langeland mener det kan være en fornuftig tankegang å sende nesten all tungtransport på én, kraftig utbedret trasé fra øst til vest, slik Regjeringen har ønsket.

– Å samle tungtransport på et sikkert veinett er positivt. Men å få transporten over på jernbanen er enda bedre, sier forskeren.

Ikke alle setter seg bak rattet igjen

Mellom syv og 18 prosent av dem kolliderer med tungtransport antas å ha gjort det med vilje. Der myndighetene kan fastslå at det dreier seg om selvmord holdes disse tilfellene utenfor ulykkesstatistikken.

Tore Velten har flere tiårs erfaring som sjåfør. Som «kollegahjelper» har han fulgt opp et tyvetalls sjåfører som har opplevd lignende ting.

– Jeg vet om flere som ikke har satt seg bak et ratt igjen. Det vanskeligste er kanskje når man blir skadet, og blir borte fra kjøringen noen måneder. Da tror jeg det er vanskelig å komme i gang igjen, sier han.

For Thomas Andreassen Ruud går det heldigvis fint nå.

– Man kommer seg videre.


Dette er tungtransportsjåførenes råd til privatbilistene

Thomas Andreassen Ruud og Tore Velten har fått fremlagt hovedpunktene i rapporten fra TØI. Her er deres reaksjoner.

– Kjører du Oslo-Trondheim veksler det fra god vei til strekninger som ikke oppleves som vei i det hele tatt. Man må avpasse kjøringen etter forholdene. Det er det ikke alle som gjør, sier tungtransportsjåfør Thomas Andreassen Ruud.

Det er en del bilister som er redd for kanten til høyre, mener kollegaen Tore Velten. De opplever at folk «styrer» mot lastebilene og kjører nærmere enn de egentlig hadde trengt.

– Men det stresser oss mer at folk er overmodige og kjører forbi oss på glatt føre. Når de er kommet forbi, og oppdager at vi har avpasset farten etter forholdene, blir de liggende og bremse oss. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har opplevd dette, sier han

– Hvordan bør folk opptre når de møter dere på smal vei?

Ikke kjør forbi et vogntog når det er glatt føre, dårlig sikt eller andre vanskelige føreforhold. Bli liggende bak, med god avstand. Folk bør i alle fall sette ned farten og ta hensyn, sier Velten.

Han sier mange ikke tar inn over seg hvor lang tid det tar for tungtransport å stanse.

Les mer om

  1. Tungtransport
  2. Trafikk
  3. Ulykker
  4. Samferdsel