Forlater Stopp oljeletinga etter NRK-opptreden. Hva mener han egentlig med vold?

Klimaaktivist Joachim Skahjem forlater organisasjonen Stopp oljeletinga etter voldsuttalelser.

Joachim Skahjem kan ikke utelukke at vold vil skje i klimakampen. I argumentasjonen trekker han veksler på væpnede konflikter og historiske sosiale bevegelser.

– Det jeg mener med vold, er skade mot eiendom. En kan diskutere om det er vold. Det andre er at jeg snakker om generell vold i samfunnet og klimakampen. Det er ikke noe jeg omfavner, men noe jeg advarer mot: Dette er dit vi er på vei, sier Joachim Skahjem til Aftenposten.

Etter uttalelser om bruk av vold i klimakampen, forlater Joachim Skahjem (24) nå organisasjonen Stopp oljeletinga. Torsdag kveld uttalte Skahjem dette i Debatten på NRK:

– Det jeg definitivt ikke kan utelukke, er at vold vil skje, og det tror jeg kommer til å skje. Jeg håper at den volden er målrettet mot eiendom, og at det ikke er vold i samfunnet generelt sett.

– Jeg ville aldri skadet et menneske

Til TV 2 forklarer han at han og Stopp oljeletinga er uenige om fremgangsmåte.

– Jeg vil presisere at jeg aldri har tatt til orde for vold mot mennesker. Jeg ville aldri skadet et menneske, og det er nettopp derfor jeg tar til orde for sabotasje av objektene som skader mennesker, forteller han videre.

Han mener det er «overveiende sannsynlig» at økende desperasjon og forverrede levevilkår i tiden fremover vil føre til at flere blir mer radikale og tar sterkere midler i bruk. Han synes den unisone fordømmelsen fra miljøbevegelsen er «helt greit». Han argumenterer for at det er behov for en «radikal flanke», som supplerer ikkevoldelig sivil ulydighet og mainstream-aktører.

Extinction Rebellion har lenge vært stemplet som norsk klimabevegelses mest radikale aktør. De, sammen med resten av norsk miljøbevegelse, tar sterkt avstand fra Skahjems uttalelser. Alle gjør det klart at ikkevold er et absolutt krav.

Skahjem er imidlertid ikke alene om sine ideer: Han henviser stadig til den svenske klimaaktivisten Andreas Malm. Historikeren Malm har tatt til orde for mer voldelige taktikker mot olje- og gassindustrien. Malm sa i sommer til Morgenbladet at han ønsker seg mer «intelligent sabotasje», som ikke skader mennesker eller dyr, men som blant annet ødelegger infrastrukturen knyttet til fossil energi.

Ifølge Skahjem befinner verden seg nå på et stadium der sabotasje er både rettferdiggjort og nødvendig. I Debatten torsdag trakk Skahjem paralleller til historiske motstandsmenn som Max Manus:

– Om man bruker molotovcocktail eller fyrstikk er jeg ikke så opptatt av. Poenget er at Equinor driver med massedrap som er støttet av staten. Det må folk få kjempe mot.

– Det jeg mener med vold, er skade mot eiendom. En kan diskutere om det er vold, sier Joachim Skahjem til Aftenposten. Her blir han båret bort av politiet etter at flere fra Stopp oljeletinga hadde griset til Monolitten i Vigelandsanlegget.

– Jeg kommer til å gjøre det

Til Aftenposten sier han at «det er forskjell på å starte en debatt og å si at ’jeg er klar, jeg skal gjøre dette i morgen’».

– I Debatten sa du at «Hvis PST hører på nå: Jeg ville gjort det.»

– Ja, jeg kommer til å gjøre det. Jeg tror vel alle som så det, skjønte at der var det en person som visste han var på TV. Det er noe man kan si som gir intervjuer dagen etterpå, sier Skahjem.

Han understreker at han står for det han sa. Samtidig er han «virkelighetsorientert», sier han.

– Jeg er klar over hvor lite jeg kan gjøre mot staten og Equinor, ved å bare gå ut med en stein og kaste den gjennom vinduet. Eller finne en tom oljeterminal og prøve å ødelegge den så mye som mulig før politiet kommer.

Peker på flere væpnede konflikter

– Dersom man ser måten alle støtter Ukrainas kamp mot Russland, hvorfor skal ikke vi, som er oppe mot enda større makt, ikke engang snakke om det som en lignende kamp, spør Skahjem.

Det dreier seg om å starte en debatt om noe som «pr. nå er utenkelig for veldig mange og vise at det kanskje ikke bør være utenkelig».

– Dersom det kommer til det punktet der sabotasje blir brukt, er det ikke slik at jeg hever meg over det. Jeg sier bare at jeg er villig til å gjøre det som trengs for å beskytte de personene jeg er glad i. Det håper jeg ikke er en kontroversiell ting å si.

– Du henviser også flere ganger til væpnede konflikter: Både ved å peke på motstandsmenn som Max Manus og ukrainernes motstand mot den russiske invasjonen?

– Det er et stadium jeg tror vi er langt unna i Norge. Det er også noe jeg ikke ser for meg at jeg ville deltatt i. Men jeg ville ikke sagt til de som driver med væpnet motstand at de er problemet. Jeg forstår hvor sinnet deres kommer fra.

Deretter peker han på palestineres væpnede motstand mot Israel.

– Jeg har ikke planer om å dra til Palestina, plukke opp et gevær og kjempe for deres frigjøring. Men når folk som er der allerede gjør det, har jeg ingen rett til å dømme dem for det.

Han mener det ikke finnes historiske beviser for at krigsretorikk gjør skadelige inntrykk på sosiale bevegelser.

– Jeg tror den eneste som tar skade av det er meg selv og mine egne karrieremuligheter. Nå er vi på vei mot klimakollaps uansett. Jeg vet ikke hvilken karriere jeg kunne ventet meg når jeg er født i 1998. Fremtiden min er skrevet av oljeselskaper uansett.