Norge

En lysere mørketid

Lys har stor innvirkning på følelsene til vinterbleke nordmenn. Snart er vi på vei inn i mørketiden. Det går an å gjøre den lysere.

  • Forf>
  • <forf>grunde Grimstad <

"Levende lys", "måneskinns-tur", "sol og sommer", "peiskos" og "solnedgang". Uttrykk som strengt tatt bare sier noe om lysforholdene, men som likevel gjør nordmenn drømmende i blikket. Lys betyr mye for oss nordboere. Halve året lever vi i mørke, og dette har gjort nordmenn til soltilbedere i verdensklasse.Så snart mai kommer og det er noenlunde fritt for snø, løper vi ut i parken, drar av oss stillongsen i all offentlighet — og insisterer på at det er sommer.

Enorm innvirkning.

— Jeg er sikker på at jeg kunne fått ned sykefraværet på mange arbeidsplasser betraktelig bare ved å skifte ut lysrørene på dametoalettet, mener arkitekt og lysdesigner Erik Selmer.- Man føler seg ikke særlig vakker når det blåaktige lyset fra lysstoffrørene treffer den vinterbleke, grønnaktige norske huden på personen i speilet.Han mener at nordmenn har et mye sterkere forhold til lyset rundt oss enn folk i varmere strøk, stikk i strid med det mange tror. Vi har vemodig vakre solnedganger som varer i timevis. En solnedgang i Afrika er like vakker, men er over på ti minutter.Og ikke minst har vi nordlyset, som får utenlandske turister og lysdesignere til å slikke seg om munnen.Lysdesigneren sier vi bør gå ut en halvtime før klokken 12 på formiddagen, og få en dose dagslys om vinteren. Det stiller den biologiske klokken og gjør at man får lettere sove om kvelden. B-mennesker skal i stedet gå ut en halvtime etter 12.

Sosiale rom.

På Universitetet på Ås (tidligere Landbrukshøyskolen på Ås) er norske lysdesignere samlet for å holde kurs i lyssetting. Området mellom de gamle skolebygningene ligger ellers i tilnærmet mørke.Men i kveld er det opplyst av noen få lyskastere som omskaper trær, fontener og bygninger til et hyggelig uterom, som lager en ramme rundt aktivitetene som er der på kveldstid.Lysdesigner Kåre Skallerud forklarer hvordan lyset her brukes til å lage et sosialt rom. - Det er det samme som skjer rundt et stearinlys på restaurantbordet, forklarer Skallerud. - Den lille lyskilden samler det sosiale fellesskapet, og avgrenser oss fra dem som sitter på nabobordet.Andre steder er det ikke slik. På Theatercaféen er det flombelysning, men det har sin naturlige forklaring i at det er et sted folk går for å bli sett.- Man kan spørre seg om det er etisk riktig å bruke 1 kW på å lyssette en bygning utendørs - bare for at vi skal føle oss bedre. Det er et berettiget spørsmål. Men da må man også spørre om det er mer riktig å bruke 15 kW på varmekablene i fortauet, mener Kåre Skallerud.

Bygningene på Universitetet på Ås ligger vanligvis i stummende mørke, selv om folk bruker området på kveldstid. Slik så området ut under kurset i landskapsbelysning i forrige uke. GRUNDE GRIMSTAD

Enkelte lyssatte objekter lager sosiale holdepunkter på en stor gårdsplass. Noe av det samme kan man gjøre hjemme i stuen. GRUNDE GRIMSTAD

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Øyeblikkene tett på naturen har forandret livet til Bjørn Tore Moen. Han er ikke alene. Uteliv er blitt trendy.

  2. NORGE

    Politiet har sperret av Tom Hagens arbeidsplass

  3. KOMMENTAR

    «Savner du trivelige bomiljøer og godt naboskap? Flytt til en blindvei»

  4. VERDEN

    Store deler av Notre-Dame slukt av flammer.

  5. OSLOBY

    Muslimer vil slippe å faste i 19,5 timer.

  6. NORGE

    Retoriker om Kongens tale: – Dette var helt utrolig gøy!