Ullevål-sykepleiere sier opp: Frykter for pasientsikkerheten
14 av 22 sykepleiere ved Ullevål-seksjonen for hjertekirurgi sier opp. De er imot sammenslåing med Rikshospitalet.
Det er 14 av 22 sykepleiere som har sagt opp ved hjerte,- lunge- og karklinikken ved Oslo universitetssykehus, opplyser tillitsvalgt ved avdelingen, Vegard Andreas Jacobsen. Tallet som tidligere var oppgitt, 19, er ikke korrekt. TV 2 omtalte saken først.
Bakgrunnen er ifølge ham vedtak om å slå sammen de to seksjonene for hjertekirurgi (torakskirurgi) ved Ullevål og Rikshospitalet. Begge er samlet under én ledelse på klinikken.
– Det har lenge vært uenighet om sammenslåingen. Sykepleierne mener det vil bli en fare for pasientsikkerheten, sier han.
Bjørn Bendz er klinikkleder for i hjerte-, lunge og karklinikken ved OUS. Han er helt uenig.
– Jeg er overrasket over at han sier det, for han har selv stemt for forslaget om å slå sammen avdelingene i nær fremtid. Han var Sykepleierforbundets representant i denne prosessen, som har pågått halvannet år, sier Bendz.
Denne avstemningen skjedde november 2022.
Til det svarer Jacobsen: – Det stemmer at jeg er for å samle torakskirurgien i fremtiden. Men det er ikke denne situasjonen vi står oppe i nå.
Drastiske kutt på landets fjerde største sykehus: – Vi kan ikke fortsette slik
Imot sammenslåing i ferietiden
Det har i flere omganger vært planer for sammenslåing på Rikshospitalet ved behov, for eksempel om sommeren. Men disse tiltakene er ikke blitt gjennomført på grunn av risiko og potensielle negative konsekvenser, ifølge Jacbsen.
Driften har da gått som normalt på Ullevål, men med vanlig redusert drift på grunn av ferieavvikling. Nå er det imidlertid besluttet at sykepleierne på Ullevål-seksjonen skal jobbe i ni uker på Rikshospitalet til sommeren.
– Det ønsker de ikke. Det blir som å være gjest på et annet sted mot sin vilje, sier Jacobsen. – Det er ulike driftsformer og ulike prosedyrer ved seksjonene.
Han understreker at årsaken til at sykepleierne har sagt opp, ikke primært er de varslede nedskjæringene ved OUS, men direkte mangel på medvirkning og involvering.
Fra juni er det 14 færre
Ti stykker sa opp i januar, ytterligere fire i februar. Det betyr at det innen mai vil det være ti færre intensivsykepleiere, fra juni 14 færre. – Da vil seksjonen på Ullevål måtte midlertidig stenge, hevder Jacobsen.
Ifølge Jacobsen skal bemanningskrisen som da vil oppstå, bli løst ved midlertidig innleid arbeidskraft.
– Men dette høres merkelig ut, da nettopp kutt i slik innleid arbeidskraft står på listen over de varslede sparetiltakene ved OUS, sier han.
Han sier de interne konfliktene bunner i at Ullevål-seksjonen ikke er blitt hørt. Dette gjelder også legene. – Jeg oppfatter at det er tverrfaglig motstand mot at seksjonen flyttes til Rikshospitalet, sier han.
Tøffere prioriteringer blir den nye normalen
Ledelsen: Behov for å samordne
Bjørn Bendz er klinikkleder for hjerte-, lunge og karklinikken. Han bekrefter at OUS arbeider med å lage ett hjerte- og lungekirurgisk senter hvor kompetansen skal samles. Det betyr at avdelingene ved Ullevål og Rikshospitalet skal samles på Rikshospitalet.
Dette skal etter planen iverksettes i løpet av 2025.
– Dette gjør vi fordi antall åpne hjerteoperasjoner er lavere enn tidligere, men inngrepene i seg selv er mer komplekse, og de utføres hos pasienter med flere andre sykdommer enn bare hjertesykdom.
Bendz sier OUS har et behov for en langt større grad av samordning av de to driftsstedene på Rikshospitalet og Ullevål. Et viktig mål med dette er å ivareta regionsfunksjonene i Helse Sør-Øst, men også landsfunksjonene innen transplantasjon og barnehjertekirug
– Vi synes det er trist at folk sier opp, men endringen med å skape ett senter har ingenting med budsjettet for 2023 å gjøre, sier Bendz.
Bendz presiserer at det de siste tiårene har vært stor nedgang i dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer. Det er flere årsaker til dette. Men nye behandlingsmetoder, økt bevissthet rundt røykestopp, kosthold og mosjon har bidratt. Nye behandlingsmetoder har ført til at langt færre blir behandlet med åpen hjertekirurgi.
Men selv om færre blir operert med såkalt åpen kirurgi, har innholdet i inngrepene forandret seg. De er blitt mer komplekse og utføres hos pasienter med flere andre sykdommer enn bare hjertesykdom. Også barn opereres vanligvis med åpen kirurgi.
Dette gjør både diagnostikk og etterbehandling mer krevende.
Fem har fått jobb på andre klinikker
Ifølge HR-direktør Susanne Flølo ved OUS har flere av intensivsykepleierne fått nye jobber andre steder ved sykehuset.
– To har allerede fått stilling ved vår akuttklinikk, to ved medisinsk klinikk og én ved ortopedisk klinikk. Alt dette er naboklinikker ved OUS. Mange av dem som har sagt opp, har også gjort dette for så kort tid siden at de trolig ikke har søkt nye stillinger ennå. Selv om mange ikke ønsker å være med på de endringene som planlegges ved torakskirurgisk avdeling, er vi glade for at mange fortsetter å arbeide ved OUS, sier hun.
