Politikerne må forholde seg til forskernes kostholdsråd, mener rektor ved UiO

Senterpartiets Jenny Klinge tar debatten om kostholdsrådene i feil og farlig retning, ifølge Svein Stølen.

– Det er rett og slett skummelt at det nå kommer råd som ikke bunner i en virkelighetsforståelse for at vi må ha egenprodusert mat.

Det sa Senterpartiets Jenny Klinge om utkastet med forslag til nye kostholdsråd som er send på høring fra Helsedirektoratet.

Arbeidsgruppen nedsatt av Nordisk ministerråd, som har laget rådene, består ikke av eksperter på bærekraftig matproduksjon i Norge, hevder Klinge. Hun mener at rådene kan gjøre Norge mer avhengig av importert mat, noe som kan være farlig hvis det for eksempel skulle bli krig.

Andre mener imidlertid at det er denne typen utspill som kan være farlige.

– Vi ser i en del saker at man begynner med politisk lobbyvirksomhet mot kunnskapsgrunnlaget før kunnskapsgrunnlaget er ferdig, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Dette er jo ikke en enkeltsak. I mange sammenhenger er man opptatt av å bygge ned tilliten til forskningen. Det tenker jeg er farlig, sier Stølen til Aftenposten.

Svein Stølen

Rektor ved UiO

Undergraver forskning

Stølen benekter ikke at politikerne må ta vanskelige avgjørelser. Det er deres jobb å veie opp råd om hvilken mat som er sunn å spise, med hensyn til matproduksjon og beredskap.

Men politikerne må forholde seg til funn fra forskere, understreker han. Politikken må være «kunnskapsbasert».

– I stedet for å diskutere det faglige forskningsgrunnlaget som er fremskaffet blant de beste forskerne, så prøver man å bygge ned tilliten til forskerne i spesifikke tilfeller, og kanskje forskning generelt, sier Stølen.

Han mener at dette kan føre til mindre tillit i samfunnet og en mer polarisert debatt, slik man har sett i andre land.

– Det tror jeg ikke vi ønsker i Norge, sier Stølen:

– Jeg ser at det er ulike hensyn å stille opp mot hverandre. Men det må politikerne gjøre åpent og ærlig, i stedet for å angripe forskningen og ekspertisen.

Mulig å dyrke mer grønnsaker i Norge

Men det er ikke bare Jenny Klinge fra Senterpartiet som har kritisert arbeidet med de nye kostholdsrådene.

Nationen har tidligere omtalt at to forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Audun Korsæth og Arne Bardalen, trakk seg fra arbeidet med kostholdsrådene. De pekte blant annet på manglende forståelse for matproduksjonssystemene i Norden.

Birger Svihus er professor på Fakultet for biovitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han peker på at det vil være mulig å bruke større arealer på direkte matproduksjon. Det kan for eksempel gå an å dyrke mer gulrot, kålrot og hodekål.

– Det er gode, gamle, trauste norske grønnsaker som vi helt sikkert kan dyrke mer av, sier Svihus til Aftenposten.

Men omfanget er begrenset. Og han er redd for at kostholdsrådene skal bli for ekstreme. Noen steder går det ikke an å dyrke noe annet enn gress. I bratt terreng for eksempel. Det kan også bli dyrt og kreve nye maskiner og utstyr.

– Husdyrene er en forutsetning for en maksimal utnyttelse av arealressursene i Norge. Et norsk landbruk uten husdyr ville åpenbart gitt et dårlige produksjonspotensial. Og gjort oss avhengige av import, sier han.

Og det handler ikke kun om evne, men også vilje. Nordmenn er lite villige til å bytte ut importert pasta og ris med potet. Og vi vil ikke spise mer hvetekli, et restprodukt av hveten vi produserer. Så inntil videre brukes dette til grise- og kyllingfôr.

– Forbrukernes preferanser er det største hinderet til et mer bærekraftig matsystem, sier Svihus.

– Ikke eksperter på norsk matproduksjon

Jenny Klinge i Senterpartiet understreker at hun er helt enig i at det går an å dyrke mer frukt og grønt i Norge.

– Problemet er det norske klimaet som gjør at det ikke går an å dyrke nok proteinrike vekster, sier Jenny Klinge til Aftenposten.

– Derfor er og blir husdyrhold en helt sentral del av norsk matproduksjon, understreker hun.

Og selv om det for eksempel går an å dyrke mer potet, så er det ikke sikkert nordmenn har lyst til å spise så veldig mye mer. Det samme gjelder hveteklien.

– Vi lever i et fritt land, og det er vanskelig å endre hva folk har lyst til å spise, sier Klinge, som understreker at kostholdsråd ikke må være løsrevet fra hva man realistisk kan produsere av mat i Norge.

– Men dyr som svin er også grunnlaget til at vi kan ha produksjon av korn. Så kan det bli dyremat de årene kornet er av dårlig kvalitet, sier hun.

Når det gjelder kritikken fra UiO-rektor Svein Stølen, understreker Klinge at hun har stor respekt for ekspertenes fagkunnskap. Men hun mener at arbeidsgruppen, som er utpekt av Nordisk ministerråd, ikke er spesialister på norske forhold. Tvert imot er de hovedsaklig eksperter på ernæring.

– De er ikke eksperter på norsk bærekraftig matproduksjon. Det er viktig at de ikke later som om de har fagkunnskap på andre felter enn det de har, sier hun.

– Vi har sterke fagmiljøer her til lands. Det er trist at disse ikke er blitt brukt mer aktivt i arbeidet med kostholdsrådene så langt. Jeg håper de blir lyttet til før de nasjonale rådene skal lages.