Norge

Professor: Gjenåpningen er ikke forsvarlig – fare for fjerde smittebølge

Smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen heller isvann i årene til gjenåpningskåte nordmenn. – Ikke forsvarlig og fare for en fjerde smittebølge, sier hun.

Smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen i et fakkeltog for å redde Ullevål sykehus i 2018.
  • NTB

Den planlagte gjenåpningen får flere smittevernprofessorer som gjennom pandemien har bedt om strengere tiltak, til å gå ut med en advarsel.

Andersen ble i 2020 kåret til Årets Oslo-lege for sin mangeårige innsats i hovedstadens smittevernarbeid. Hun har gjennom pandemien tatt til orde for mer munnbindbruk.

På spørsmål om hun tenker den planlagte gjenåpningen av Norge er forsvarlig, svarer hun klart:

– Landsomfattende lettelser er etter mitt syn ikke forsvarlig ennå, fordi totalt antall nysmittede pr. døgn ligger stabilt høyt, og ikke går raskt nok ned, sier hun til NTB.

– Sjansen for en fjerde pandemitopp i Norge er til stede når vi ser hva som skjedde i fjor sommer. Da var vi nede på 0–10 nysmittede hver dag i hele landet i flere uker. Det var gode utsikter, sier Andersen.

Luftsmitte og grensekontroll

Hun peker på to tiltak som kunne ha blitt tatt for å sørge for en forsvarlig gjenåpning: Enda strengere grensekontroll, og en anerkjennelse av at det er stor risiko for luftbåren smitte.

Andersen viser til det amerikanske folkehelseinstituttet CDC, og delvis Verdens helseorganisasjon (WHO), som begge vurderer faren for luftbåren smitte som stor.

– Derfor må alle nå gjennomføre tiltak som stopper luftsmitte. Det er fremdeles ikke aktuelt i Norge, sier Andersen.

Smittevernprofessor Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst sier han forstår at folk ønsker en gjenåpning, og mener det kan skje trygt hvis det tas større hensyn til luftsmitte. Han tar til orde for munnbindbruk også utendørs.

Advarer mot langtidsskader

Han advarer mot å godta en situasjon med høy smitte selv om tallet på innlagte holdes lavt.

– Dette er en absolutt uønsket situasjon. Selv om vi teoretisk sett, kan oppleve en slik situasjon, er det to viktige faremomenter her. Det ene er long-covid, som også kan oppstå ved mild sykdom eller til og med hos pasienter uten kliniske tegn. Det andre er risikoen for mutasjoner som gjør at vaksinen ikke lenger er effektiv, sier Klein.

Han viser til at høy smitte trolig førte til mutasjonen av det som nå er kjent som den indiske virusvarianten.

– Så vi må vente til flertallet av oss er vaksinert og deretter kan vi slippe løs. Covid er ikke borte, selv om vi har underutnyttede intensivavdelinger som antyder det motsatte, påpeker Klein.

Karl Johans gate etter at butikkene i Oslo ble åpnet igjen 6. mai. Nå skal både Oslo og resten av landet gjenåpnes ytterligere.

– Flere syke og døde

Både Andersen og Klein er enig med helsemyndighetene i at en gjenåpning nå vil føre til økt smitte i tiden fremover, ikke bare i Oslo, som åpner onsdag, men hele landet.

– Jeg tror ingen ønsker å «leve med» over 1.000 daglige tilfeller av koronaviruset. Fordi dess flere som blir smittet, dess flere blir syke, flere alvorlig syke, flere dødsfall og flere langtidsskader, sier Andersen.

– Da gjelder det ikke lenger bare eldre, skrøpelige personer, men også i økende grad barn og unge mennesker, sier smittevernprofessoren.

– Bør bruke munnbind i sosiale settinger

Hun viser til at når en større andel av de eldre er vaksinert, er det unge som nå utgjør de smittede i Norge. Siden unge sjeldnere får symptomer, kan de smitte videre uten selv å vite at de er smittet.

– De er helt uskyldige, og vet ikke at de er smittet. Men bruk av munnbind vil alltid redusere smitten med opptil 80 prosent eller mer hvis alle bruker munnbind i sosiale settinger og offentlige rom og arealer, sier Andersen.

Andersen mener vaksineeffekten ikke kommer tidsnok til å motvirke en fjerde smittetopp.

– Vaksineeffekten i hele befolkningen kommer ikke før 60–80 prosent, eller mer, er vaksinert og det kan ta tid, sier hun.

– Det er riktig at det er et kappløp, men vi har fortsatt kun 30 prosent av befolkningen som er vaksinert med den første dose, og vi må opp på langt over 80 prosent, anslår Klein.

Redd folk tror faren er over

Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU, sier til NTB at den siste tidens smittetall gjør ham usikker på hvor forsvarlig gjenåpningen er.

– Mange av oss minnes at assisterende helsedirektør Espen Nakstad tidligere i vår antydet at vi burde ned på et antall smittede på under 200 på landsbasis, før vi åpner opp samfunnet. Det var selvsagt bare et anslag den gangen, men trolig et godt treff, sier Westin.

– Sist fredag ble det registrert 714 smittetilfeller på landbasis, omtrent det samme tallet som medførte at Finland stengte ned tidligere i vår, legger han til.

Westin mener det er fare for at flere nå vil tenke at faren er over, og at det vil føre til sterkt økende smittetall.

Saliba Andreas Korkunc er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet med ansvar for covid-19-saker.

Regjeringen sier at det ikke lettes på tiltak før de mener det er forsvarlig. Men smitten kan fortsatt komme ut av kontroll, advarer de.

Byrådsleder Raymond Johansen henvendte seg direkte til dem med gjenåpningsangst da han åpnet opp Oslo. – Vi skal ha stor forståelse for dem som mener vi åpner for mye, sa han.

NTB har stilt helseminister Bent Høie (H) spørsmål om han har et budskap til denne gruppen, etter at smittevernprofessorer slår alarm om at gjenåpningen er uforsvarlig.

Forstår at folk er bekymret

Statssekretær Saliba Andreas Korkunc (H) svarer i en skriftlig uttalelse at regjeringen har forståelse for at folk er engstelige.

– Jeg forstår godt at folk er bekymret for gjenåpningen, men vi letter ikke på tiltak før vi mener det er forsvarlig. Det kan folk være trygge på, sier Korkunc.

Han sier at det er nettopp faren for flere innlagte og flere med langtidsskader som gjør at regjeringen vil åpne gradvis opp.

– Åpner vi for fort opp, kan smitten skyte fart, slik at vi må stenge ned igjen. Det vil være en stor belastning for befolkningen og samfunnet som helhet. Derfor går vi varsomt frem, sier Korkunc.

Kan bli nye statlige tiltak

Han varsler at lokale eller regionale utbrudd vil bli møtt med raske tiltak, enten av kommunene eller regjeringen.

Korkunc sier Norge har noen av Europas strengeste innreiseregler for å hindre at nye virusvarianter kommer inn til Norge. Tiltak ved lokale utbrudd skal hindre at for mange mutasjoner oppstår her i landet.

– Hvor høye smittetall vil regjeringen godta uten å innføre nye nasjonale tiltak?

– Målet vårt er fremdeles å ha kontroll på smittespredningen. Slik skal vi ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien. Faren for at smittespredningen kommer ut av kontroll, er fortsatt til stede, sier Korkunc.

Les mer om

  1. Koronaviruset