Undersøkte 132 norske drap

Rus er en viktig risikofaktor når mennesker med psykiske lidelser begår drap. Gjennomsnittsdrapsmannen er 38 år gammel, arbeidsledig og dreper en person i sin omgangskrets i rus, ifølge ny rapport.

Utvalget, ledet av fylkesmann Ann-Kristin-Olsen, har gått gjennom drap begått av personer med kjent psykisk lidelse. Mandag ble rapporten overrakt til helse- og omsorgsministeren.
Helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen får rapporten fra Olsen-utvalget i dag. FOTO: SCANPIX

Det var et av funnene som ble lagt fra av det regjeringsutnevnte Olsen-utvalget mandag.

Psykiske syke er overrepresentert i drapssaker, men det er rusmisbruk som er den største risikofaktoren for at drap skal skje i Norge, fastslår utvalget, som har gransket drap begått av psykisk syke de siste fem årene.

Rapport mandag

Olsen-utvalget ble opprettet av daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen to dager etter trippeldrapene i Tromsø 22. mars i fjor. Da ble en mann og to kvinner ble drept av en gjerningsmann med en lang historie med psykisk sykdom. Hanssen ville vite om det psykiske helsevesenet har sviktet når psykisk syke begår drap.

Utvalget, som ledes av fylkesmann Ann-Kristin Olsen, har gransket alle drap begått av psykisk ustabile personer i perioden 2005 til 2009. Målet har vært å finne tiltak for å unngå slike tragiske hendelser i fremtiden.

Nå er arbeidet ferdig, og i dag ble rapporten overlevert til helse— og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og lagt fram på en pressekonferanse.

Les hele rapporten her: Gjennomgang av drap i Norge i perioden 2004-2009

Totalt ble 183 personer ofre for drap i perioden. Utvalget har gjennomgått alle de 132 saker fra perioden som var rettslig avklart, og funnet fram til hvor mange gjerningspersoner som hadde en kjent psykisk lidelse.

De siste årene er flere drap begått av psykisk syke. Se oversikten her.

— Det har vært en krevende oppgave. Det hviler et stort alvor over de drapssakene vi har undersøkt. Drap berører oss på det sterkeste, og hvert drap har konsekvenser for mange mennesker, sier Ann-Kristin Olsen.

Rus og kniv

- Det er i dag ikke mulig å forutsi hvem som blir gjerningsmenn i en drapssak, sier Olsen.

— Vold og drap kan ikke forutses ut fra en årsaksfaktor alene. En faktor som peker seg ut, er rusmidler, og særlig alkohol. Det gjelder personer både med og uten psykisk lidelse. Mer enn 60 propsent av gjerningsmennene i vårt utvalg var ruset i gjerningsøyeblikket, sier utvalgslederen.

«Mange undersøkelser har vist at personer med psykiske lidelser er overrepresentert blant gjerningspersoner som har tatt liv av andre, men drap kan ikke forklares ut fra én årsaksfaktor alene. Personer med psykiske lidelser tilhører oftere enn friske også andre risikofaktorer, som at de oftere er unge menn uten arbeid og tidligere har opplevd vold», heter det i rapporten.

«Når man tar hensyn til kjente risikofaktorer utover psykisk helse, er personer med psykisk lidelse ikke lenger like overrepresentert», heter det videre.

Gjennomsnittsdrapsmann

Ut fra funnene i undersøkelsen har utvalget kommet fram til en gjennomsnittsdrapsmann:

- Gjennomsnittsdrapsmannen er en 38 år gammel arbeidsløs mann. Når han dreper er han påvirket av alkohol og han dreper en person i omgangskretsen sin. Drapsvåpenet er som oftest kniv, sier Olsen.

AV de 132 drapssakene utvalget tok for seg, var det 18 gjerningspersoner som først drepte andre, og så tok livet av seg selv etterpå.

Tre diagnoser er overrepresentert i funnene som er gjort i rapporten:

— Nesten 40 prosent av drapsmennene, hele 49 personer, hadde ruslidelser. En trededel av personene i vårt materiale hadde personforstyrrelser. En av fem hadde diagnosen schizofreni eller paranoid psykose, ifølge Olsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det var trippeldrapet i Tromsø i fjor som fikk regjeringen til å sette ned utvalget. FOTO: SCANPIX

— Systemsvikt

Utvalgslederen understreker at risikoen for å bli offer for drap begått av en fremmed psykisk syk person er svært liten i Norge.

Norge er et av de tryggeste samfunn i verden å leve i, men det er umulig å eliminere risikoen for drap fullstendig, fastslår utvalgsleder Ann-Kristin Olsen.

- I drapssakene vi har undersøkt, var bare 16 fremmede for sin gjerningsmann. Det er et lite antall. Men det er ofte disse sakene vi husker. De kommer som lyn fra klar himmel, og frremstår ofte som umotiverte. Og disse drapene får mye omtale i media. Men de representerer altså et fåtall saker, sier Olsen.

I mange av de 132 drapssakene Olsen-utvalget har tatt for seg, fastslår de at det er snakk om systemsvikt.

Spesielt når det gjelder samarbeid mellom de ulike etatene er det mye som kan gjøres bedre, ifølge rapporten.

— Vi har funnet systemsvikt som vi har påpekt. Særøog når det gjelder samarbeidet mellom etater er det utfordringer som vi må betegne som systemsvikt. Etatene kan jobbe mer sammen enn de gjør i dag. FOr eksempel ha en mer integrert behandling av rus og psykistriske lidelser. Det er systemsvikt i behandlingen av de med dobbeldiagnose, fastslår Ann-Kristin Olsen.

Tiltakene som blir foreslått

Selv om en av utvalgets hovedkonklusjoner er at det skjer få drap i Norge, foreslås en rekke tiltak, både brede tiltak får å redusere risikifaktorer, og tiltak rettet mot enkeltpersoner.

Slik vil Olsen-utvalget begrense drap begått av psykisk syke:

  • Voldelig adferd bør være et prioritert tema under behandling av rusavhengige pasienter, spesielt pasienter med alkoholavhengighet eller som er avhengige av benzodiazepiner eller sentralstimulerende stoffer.
  • Personer med kombinasjon av ruslidelser og andre psykiske lidelser bør ha behandling hvor både rusproblem og annen psykisk lidelse behandles integrert av samme enhet.
  • Utvalget støtter satsing på aktivt oppsøkende team innen psykisk helsevern.
  • Utvalget anbefaler at det utvikles behandlingstilbud tilpasset personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse med stor risiko for voldsutøvelse. Det bør utredes nærmere hvordan personer med kombinasjon alvorlig personlighetsforstyrrelse, rus og gjentatte voldelige episoder kan sikres en bedre oppfølging. Et nært og forpliktende samarbeid mellom politi, kriminalomsorg og helse- og sosialvesen kan bidra til å sikre tryggere håndtering av dyssosial og utagerende atferd.
  • Helsetjenesten bør vektlegge arbeidet med oppfølgning etter utskriving fra akutt-/døgnenhet. Pasienter med oppfølgingsbehov bør ikke skrives ut uten at ansvaret for den videre oppfølging er avtalt. I dette støtter utvalget samhandlingsreformens visjon om samarbeid på tvers av etater og behandlingsnivåer.
  • Utvalget anbefaler at det etableres en permanent forskningsbasert ordning for gjennomgang av samtlige drapssaker i Norge. Formålet bør være å skape en kontinuitet i kunnskapsutvikling og kunnskapsetablering.

- Viktig at rapporten kommer nå

Representanter fra både politi, domstolene, helsevesenet og pasienter har deltatt i Olsen-utvalget.

Artikkelen fortsetter under bildet.

- Det er viktig at rapporten kommer nå, etter blant annet den tragiske hendelsen i Mo i Rana, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX

— Det er viktig at rapporten kommer nå, etter blant annet den tragiske hendelsen i Mo i Rana, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Ministeren vil nå bruke tid på å sette seg inn i den ferske rapporten.

— Jeg har merket meg at utvalget trekker fram rus, og da særlig alkohol, som en viktig risikofaktor for utøvelse av farlig vold. Jeg har også merket meg at utvalget støtter samarbeid på tvers av etater og behandlingsnivåer, noe som er selve kjernen av samhandlinsreformen, som ble vedtatt i Stortinget i forrige uke, sier Strøm-Erichsen.