Norske myndigheter trosser FNs asylråd

FNs liste over land de fraråder å sende asylsøkere tilbake til, er ikke lang. Likevel har Norge åpnet for retur til fem av landene.

En somalisk familie på gaten utenfor et hus som ble brukt av illegale immigranter i Athen etter at politiet hadde gått til aksjon. Hellas får kritikk for sin behandling av asylsøkere.
  • Olga Stokke

*Hellas. FN fraråder retur til Hellas under Dublin II-reglene fordi asylsystemet svikter i alle ledd. Dette gjelder retur av asylsøkere (fra flere land) som er blitt registrert i Hellas før de kom til Norge. FN ser alvorlige mangler på alt fra mottak og asylbehandling til muligheten for å anke.

Norge åpnet for retur i 2009. I år er 125 personer returnert (pr. 2. mai), ifølge tall fra Politiets utlendingsenhet (PU).

*Deler av Somalia. FN fraråder ufrivillig retur til Sør— og Sentral-Somalia på grunn av brudd på menneskerettighetene og mangel på lov og orden.

Norge åpnet for retur for vel en måned siden. Ingen er returnert.

*Irak. FN fraråder ufrivillig retur til fem sentrale provinser i sør- og Sentral-Irak, inkludert Bagdad. Selv om sikkerhetssituasjonen er blitt vesentlig forbedret, mener FN det fortsatt er mye vold og trusler som rammer sivilbefolkningen. I tillegg forekommer brudd på menneskerettighetene og mangel på lov og orden.

Norge returnerer, hittil i år er 56 returnert.

*Afghanistan. FN advarer mot tvangsretur til Afghanistan hvis flyktningen ikke kan sendes til tidligere bosted i hjemlandet.

Norge returnerer, i år er 20 returnert.

*Sri Lanka. FN fraråder fortsatt retur av tamiler til Colombo i Sri Lanka.

Norge returnerer, i år er seks returnert.

Opprop.

En rekke menneskerettighetsorganisasjoner, blant andre Norsk Folkehjelp, Norsk Organisasjon for asylsøkere (NOAS), Redd Barna, Amnesty International, Den norske Helsingforskomiteen, Kirkens Bymisjon, Mellomkirkelig råd og Biskopen i Oslo har i vinter hatt underskriftsaksjonen «Gjør som FN sier, Jens!».

Sylo Taraku, konstituert generalsekretær i NOAS, mener at det på tre og et halvt år har skjedd en drastisk dreining i restriktiv retning i Norges syn på FNs anbefalinger i asylsaker. Han ser sammenheng med at den politiske opinionen i mindre grad er opptatt av FNs autoritet i asylspørsmål.

–I 2006 mente myndighetene det var urimelig å henvise kosovoserbere til internflukt i Beograd. I 2010 mener de ikke at det er urimelig å returnere til internflukt i Sør-Somalia. FNs autoritet svekkes fordi Norge oftere enn før velger ikke å følge FNs anbefalinger, sier Taraku.

Han støttes av Arild Humlen, leder for Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe.

–Jeg har lest 650 asylvedtak på to og et halvt år. De siste tre årene har ikke Norge etterlevd noen av FNs råd om retur til farlige områder.

–I vedtak som bryter med FNs anbefaling, uttales det at FN er en viktig informasjonskilde. Hvorfor bryter de med denne informasjonen da? En så manifestert tilsidesettelse av FNs rådgivning bidrar til å undergrave det arbeidet høykommissæren gjør, mener Humlen.

Norge, ikke FN.

Da 30 irakere ble tvangssendt til sentrale Irak rett før jul i fjor, uttalte justisminister Knut Storberget til Aftenposten at det er Norge, ikke FN, som avgjør norsk politikk.

Forsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning observerer et klimaskifte.

–Det har vært en endring i norsk politikk de siste årene når det gjelder FNs anbefalinger om retur, sier Brekke.

Han mener dette kom til uttrykk i regjeringens Soria Moria II-program. Der står det at norske myndigheter ønsker å gjøre en selvstendig vurdering i tillegg til å høre på anbefalingene fra FN. I den første Soria Moria-erklæringen var målet å ta mer hensyn til FN.

–Men det som virkelig brenner, er å åpne for retur til Somalia. Det vil være de tøffeste returene.

–Det kan se ut som Norge opplever å stå friere til å følge FNs anbefalinger enn tidligere. Samtidig er det ikke noe nytt at man er uenig med FN når det gjelder retur, sier Brekke.

Statisk.

Statssekretær Pål K. Lønseth i Justisdepartementet avviser ny politisk kurs, og at Norge svekker FNs autoritet.

–I den grad vi bryter mer med FNs råd nå enn tidligere, kan det ha sammenheng med at vurderingen av de enkelte land nødvendigvis vil være dynamisk for utlendingsforvaltningens del. De generelle anbefalinger fra FN har et mer statisk preg. FNs anbefalinger om Irak er fra april i fjor, utlendingsforvaltningen har en løpende vurdering av situasjonen, sier han.

FN: Forstår Norge

FNs høykommissær for flyktninger har forståelse for at Norge ikke alltid følger FNs råd om retur av asylsøkere.

–Norge ignorerer ikke FNs anbefalinger. Vi ser at Norge studerer dem og refererer til dem ved behandling av asylsøknader, sier Hanne Mathisen, talskvinne ved FNs høykommissærs (UNHCR) kontor i Norden og Baltikum.

–Vi har forståelse for at Norge kan ende på et asylvedtak som ikke er i tråd med vår anbefaling. Spørsmålet er om Norge kunne ha strukket seg litt lenger for noen grupper. Det er ikke ofte at vi kommer med kategoriske anbefalinger om ikke å returnere personer til et land eller område.

–Vi ser at det kan være vanskelig å være det eneste landet i Europa som ikke returnerer til Hellas. Vår kritikk er ikke så mye rettet mot Norge, som følger en europeisk standard. Alle europeiske land burde være mer restriktive med retur til Hellas, fordi det medfører risiko for at personer med behov for beskyttelse ikke får det.