Vektere og leger er i streik. Dette handler arbeidskonfliktene om.

Vårens lønnsoppgjør ble utsatt på grunn av koronakrisen. Nå har vekterne streiket historisk lenge. Legene har akkurat begynt. Hvor lenge kan de holde på?

Over seks uker med vekterstreik og ingen løsning. Det rammer industri, billettkontroller, områdevakthold, legevakten i Trondheim og en teststasjon i samme by. Blant annet.

Legene har nettopp gått til streik under en global pandemi.

Hvorfor streiker de to yrkesgruppene? Vi har sammenfattet det viktigste her.

Vekterstreiken

Hvem er partene?

Det er vektere fra Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og Parat som er tatt ut i streik. NHO Service og Handel representerer arbeidsgiversiden.

Hvorfor streiker vekterne?

Vekterne krever at tilleggene for natt- og helgearbeid økes.

Parats forhandlingsleder i streiken, Lars Petter Larsen, sier at tilleggene har stått på stedet hvil i over ti år. Idag får en vekter 26 eller 46 kroner ekstra i timen for ubekvem arbeidstid. Kravet fra Parat er at tilleggene økes med 2 kroner pr. time.

NAF mener streiken først og fremst handler om at vekterne ikke skal bli hengende etter i lønnsutviklingen, men stiller seg også bak kravet om bedre betalt for ubekvem arbeidstid.

Hva har skjedd?

Etter fire ukers streik møttes partene til tvungen megling hos Riksmekleren. Forhandlingene førte imidlertid ikke frem.

NHO mener de har kommet med et god tilbud til fagforeningen. Administrerende direktør Anne Cecilie Kaltenborn har uttalt at de har kommet vekterne i møte på deres hovedkrav, og at det er tilbudt gode lønnstillegg.

Det er Parat uenig i.

– NHO hevder de har kommet med et godt tilbud. Parat mener tilbudet er dårligere enn det vi gikk til streik på. Derfor hadde vi ikke annet valg enn å fortsette streiken, sa forhandlingsleder Larsen etter 11 timers tvungen megling.

Rundt 1000 vektere er permittert på grunn av koronakrisen. NHO mener det må tas hensyn til i oppgjøret.

NAF viser til at partene etter streiken i 2010 ble enige om at lønnsnivået i bransjen skulle bedres og nærme seg nivået i industrien, men at vekterne har sakket akterut siden 2016. De ønsker at NHO skal stå ved avtalen om bedre lønn.

Hva skjer nå?

Nå trappes streiken ytterligere opp. Fra og med mandag skal nærmere 2400 vektere være tatt ut i streik, skriver NHO.

– Det har ikke vært direkte kontakt mellom partene, sier Anita Johansen til Aftenposten.

Hun er forbundsleder i NAF.

Johansen sier at streikeviljen fortsatt er stor, men at det er vanskelig å si noe om hvor den allerede historisk lange konflikten vil vare.

– Men ut fra streikeviljen og streikekassen kan den fortsatt vare lenge, sier hun.

Parat sier det ikke er besluttet noen videre opptrapping fra deres side, men fastholder at streiken holder frem.

– Vi streiker ufortrødent videre mens vi diskuterer hvordan vi kan markere oss i gatene ut fra smitteverntiltakene i samfunnet, sier Larsen.

Legestreiken

Hvem er partene?

Legeforeningen representerer arbeidstagerne i konflikten. De må komme til enighet med Norges største offentlige arbeidsgiverorganisasjon, Kommunesektorens organisasjon (KS).

Hvorfor streiker legene?

Partene er enige om at arbeidsbelastningen for leger er for høy. Men de har ikke klart å bli enige om vilkårene i den såkalte særavtalen. Den regulerer arbeidstid og vaktordninger for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten (inkludert fastleger).

Mange leger, særlig i distriktene, har flere timer legevakt pr. uke i tillegg til vanlig arbeidsuke som fastlege. Én av ti leger jobber hele 100 timer legevakt eller mer pr. uke, skriver Legeforeningen i en pressemelding.

Legeforeningen krever at legene nå må samtykke til mer enn syv timers legevakt pr. uke. Det tilsvarer 28 timer i beredskapsvakt.

Marit Hermansen, president i Legeforeningen, sier Kommunesektorens organisasjon KS «i årevis har avvist alle forslag som ville redusert den enorme arbeidsbelastningen», og at «arbeidstiden har økt til uhåndterlige nivåer».

KS mener en slik avtale kan føre til at mange innbyggere i Norge kan stå uten legevakt. En slik avtale mener de at de hverken har mulighet eller mandat til å inngå.

Legeforeningen mener de har strukket seg langt for å få til en løsning. KS på sin side sier at de har foreslått en rekke løsninger for å redusere arbeidsbelastningen, men at alle forslag ble avvist.

Hva skjer nå?

Mandag ble 23 leger tatt ut i streik. Allerede tirsdag varslet Legeforeningen en opptrapping: Fra 2. november vil totalt 35 leger i 12 kommuner være i streik.

Legeforeningen sier at de gjør det de kan for å skjerme pasientene, og at streiken ikke vil sette liv og helse i fare.

KS beklager at Legeforeningen har gått til konflikt og sier at det nå er foreningen som bærer ansvaret for at liv og helse ikke settes i fare.

Om det skulle skje, vil trolig veien til tvungen lønnsnemnd være kort. Da griper myndighetene inn og vedtar at konflikten skal løses. Det gjøres av Rikslønnsnemnda, som fatter en kjennelse partene må forholde seg til.