Norge

Riksadvokaten ber politiet ta i bruk hemmelige etterforskningsmetoder i voldtekts- og familievoldssaker

Teknikere fra Vestfold-poliitet undersøker åsted etter at en kvinne meldte fra at hun ble voldtatt på Tønsberg brygge i fjor sommer.

Voldtekt og familievold er så grove forbrytelser at politiet må vurdere skjult etterforskning som telefonavlytting og hemmelig ransaking, mener riksadvokaten. Slike metoder er ikke brukt i noen av over 500 saker som er undersøkt.

  • Håkon Letvik
  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Statsadvokatene har gjennomført en kvalitetskontroll av etterforskningen av voldtektssaker og vold i nære relasjoner. Kontrollen av 275 voldtektssaker og 266 familievoldssaker viser store forskjeller i kvaliteten på etterforskningen.

Ikke i noen av sakene har politiet brukt utradisjonelle etterforskningsmetoder som kommunikasjonskontroll eller hemmelig ransaking.

Skjulte tvangsmidler

– Vi mener at politiet må vurdere bruk av skjulte tvangsmidler og nye etterforskningsmetoder også i slike saker. Det kan fremskaffe nye bevis i saker som er vanskelige bevismessig og hvor påstand ofte står mot påstand, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther.

– Skjulte tvangsmidler i etterforskningen av voldtekt og grov vold i familien kan fremskaffe nye bevis i saker der påstand ofte står mot påstand, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther.

Over 20 statsadvokater ved landets ti statsadvokatembeter ble i fjor sommer avsatt til å gå gjennom straffesaker som nettopp var påtalemessig avgjort. Ved hver eneste av sakene ble det stilt over 100 spørsmål for å vurdere kvaliteten i etterforskningen. Formålet har vært å identifisere feil, mangler eller forbedringspunkter.

  • 100 punkter ved politiets etterforskning skal ettergås. Over 20 statsadvokater er satt av til jobben.

Så grovt at det rettferdiggjør skjulte tvangsmidler

Sakstypene voldtekt og vold i nære relasjoner var valgt ut fordi sakene har vært høyt prioritert både av riksadvokaten og også av Stortinget. Strafferammen for grov vold i familieforhold er nå 15 års fengsel, og strafferammen for voldtekt er i grove tilfelle 21 års fengsel.

– Det betyr at det er hjemmel til å bruke skjulte tvangsmidler, som til nå mest har vært brukt i saker om organisert kriminalitet og grove narkotikaforbrytelser, sier assisterende riksadvokat.

– Mener riksadvokaten dermed at voldtekt og grov vold i familieforhold er så alvorlige forbrytelser at det rettferdiggjør bruk av så inngripende etterforskningsmetoder?

– Ja, det mener vi. Dette er lovbrudd med høy strafferamme og med store skadevirkninger for de fornærmede. Vi sier ikke at politiet skal bruke slike metoder i slike saker, men det skal vurderes. I 63 prosent av de undersøkte sakene har statsadvokatene vurdert at det kunne vært aktuelt, men det ble ikke gjort, sier Sæther.

Etterlyser nytenking i etterforskningen

Politiet må være mer nytenkende i etterforskning av slike forbrytelser, mener han.

- Etter en voldtekt kan det godt tenkes at en mistenkt gir opplysninger som kunne avdekkes ved kommunikasjonskontroll. Dermed kunne viktige beviser ha vært sikret, sier Sæther.

Han antar at årsaken til at politiet ikke i tilstrekkelig grad bruker nye og utradisjonelle etterforskningsmetoder i disse sakene har med tradisjon og vanetenkning å gjøre - i tillegg til at det er ressurskrevende.

Mer bruk av besøkskontroll og omvendt voldsalarm

Undersøkelsen av voldtektssakene og familievoldssakene har avdekket andre svakheter som har ført til at riksadvokaten har sendt ut disse tydelige signalene til politiet:

  • Sikring av bevis og spor: Etterforskning og sikring av beviser i innledningen av en sak må bli bedre, gjennom såkalt på stedet-etterforskning gjennomført av den første politipatrulje som ankommer åstedet. Særlig stort forbedringspotenisial er det for sporsikring. Lydopptak skal brukes, slik at virkeligheten kan bringes inn i retten.
  • Forskjell på de to sakstypene: Etterforskningsarbeidet i saker med mishandling i nære relasjoner synes å holde lavere kvalitet enn i voldtektssakene. I slike saker var det bare foretatt åstedsundersøkelse i en tredjedel av av sakene hvor det ble ansett som aktuelt. Efaringer med sporsikring i voldtektssaker kan med fordel overføres til mishandlings/familievoldssakene.
  • Besøksforbud og voldsalarm: Bruk av besøksforbud og såkalt omvendt voldsalarm må vurderes oftere i voldtektssaker hvor offeret ofte føler seg truet. Besøksforbud ble vurdert som aktuelt i 60 prosent av sakene, men ble brukt bare i en tredjedel.
  • Avhør: Samtlige statsadvokatregioner gir en høy score i vurderingen av av måten politiavhør gjennomføres på. Men det pekes på forbedringspunkter.
  • Etterforskningsplaner: Politiet må opprette etterforskningsplaner som sikrer god fremdrift og høy kvalitet ved at den nødvendige etterforskning blir gjort, noe som vil forhindre glipper og liggetid. Dette manglet i hele 39 prosent av de til sammen 96 prosent av sakene der dette var aktuelt. I flertallet av sakene der det forelå etterforskningsplan, oppfylte ikke planene kravene riksadvokaten har satt.

– Den kvalitetskontroll som nå er foretatt vil bidra til at det blir en likere og bedre etterforskning over hele landet. Det betyr også at rettssikkerheten blir mer lik, uavhengig av hvor du bor i landet, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther.


Leder i Utvalget for bistandsadvokater, Hege Salomon, synes det er positivt at riksadvokaten ber politiet vurdere å ta nye metoder ved voldtekts- og familievoldssaker.

Bistandsadvokat: - Kan gi større oppklaring av saker

– Det er veldig interessant og svært positivt at riksadvokaten åpner for å bruke skjulte tvangsmidler i etterforskningen av voldtekts- og familievoldssaker, sier Hege Salomon, leder i Advokatforeningens utvalg for bistandsadvokater.

– Dette er en ny måte å tenke på som kan føre til større oppklaring av sakene - for eksempel at det kan brukes telefonavlytting av mistenkte i voldtektssaker og i pågående mishandlingssaker.

Ellers merker hun seg at statsadvokatene mener det gjøres for dårlig arbeid med bevis- og sporsikring i den innledende delen av etterforskningen.

– Dette konkluderte også Soknes-utvalget med i 2007 da de så på hvorfor så mange domfelte i voldtektssaker ble frifunnet i lagmannsretten. Det er synd at kvaliteten fortsatt ikke er god nok, selv etter ti år, sier hun.

Det er også Salomons erfaring at sporsikringen er blitt bedre i voldtektssaker, men henger etter i mishandlingssaker.

– Ellers synes jeg det er positivt at god kvalitet på avhørene blir fremhevet, noe jeg kjenner meg igjen i.

Salomon synes også det er gledelig at riksadvokaten går inn for mer bruk av besøkskontroll og omvendt voldsalarm. Hun håper at det åpnes for at omvendt voldsalarm også kan brukes i andre tilfeller enn der gjerningspersonen er dømt – men det krever en lovendring.

Forsvarergruppen kritisk til metodene

Leder i Advokatforeningens forsvarergruppe, Marius Oscar Dietrichson, sier at en bred og balansert etterforskning med god bevissikring er en forutsetning for riktig påtaleavgjørelse, og eventuelt riktig dom eller riktig frifinnelse.

– Når det er sagt, så bør vanlige saker etterforskes med vanlige etterforskningsmetoder - ikke ekstraordinære etterforskningstiltak som ble innført for å løse mer alvorlig kriminalitet enn dette. Vi er derfor kritiske til at riksadvokaten vil ha mer bruk av disse metoder i slike saker, sier han.

– Det kan være nyttig å minne om at metoder som for eksempel telefonavlytting er inngripende og belastende - ikke bare for de siktede, men for alle de er i kontakt med og som ufrivillig blir dratt inn i saken. Derfor bør ikke slike metoder gjøres vanlige, fastslår Dietrichson. - De er ekstraordinære, og skal også behandles slik.

Les mer om

  1. Krim
  2. Politiet
  3. Etterforskning
  4. Voldtekt
  5. Vold