Norge

Regjeringen vil utvide førstegangstjenesten til 16 måneder for enkelte stillinger i Hæren

Regjeringen foreslår i landmaktutredningen å øke førstegangstjenesten til 16 måneder for stillinger i Hæren som krever mest utdanning og kompetanse.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide presenterte fredag landmaktutredningen. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix

  • NTB

I tillegg foreslås det å ha flere innrykk i året samt skille rekrutt- og fagutdanningen fra operative avdelinger. En aktiv reserve som jevnlig skal gjennomføre trening og øving, er et fjerde element i den foreslåtte reformen av verneplikten.

Førstegangstjenesten er ikke optimalt organisert i dag, ifølge forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Vi vil flytte grunnleggende soldatutdanning til utdanningsavdelinger i stedet for i de operative avdelingene, og ha flere innrykk i året, sa Søreide da hun presenterte landmaktutredningen fredag.

– Vi vil også differensiere lengden på førstegangstjenesten. For de stillingene i Hæren som krever mest utdanning og kompetanse, foreslår regjeringen 16 måneders førstegangstjeneste, sier hun.

  • I forkant av landmaktutredningen har Aftenposten gått punkt for punkt gjennom helt sentrale deler av forsvarsbudsjettet for neste år – med reaksjoner innenfra og utenfra Forsvaret.

En heimevernssoldater fotografert under en øvelse. Foto: Henrik Røyne / Forsvaret

Mer i nord

Landmaktutredningen er en plan for Hæren og Heimevernet som regjeringen mener vil gi flere kampklare soldater på kortere varsel.

– Forslaget innebærer investeringer i nytt materiell og infrastruktur for 60 milliarder kroner fra nå og framover de kommende årene, sier Søreide.

Konkret varsler forsvarsministeren at den landmilitære kapasiteten og tilstedeværelsen vil øke i Finnmark. Allerede i langtidsplanen ble det vedtatt å styrke Grensevakten. Nå foreslår regjeringen i tillegg å etablere en fullt oppsatt kavaleribataljon på Porsangmoen, med rundt 400 ansatte og vernepliktige.

Regjeringen foreslår også å samle Hærens og Heimevernets avdelinger i Finnmark under en felles ledelse som skal kalles Finnmark landforsvar. Hensikten er å styrke samordning, planlegging og ledelse av landoperasjoner i Finnmark.

Innkjøp

På forhånd var det kjent at regjeringen ville beholde Telemark bataljon på dagens nivå. Samtidig blir andrebataljon på Skjold gjort om fra infanteribataljon til mekanisert bataljon. Bemanningen vil bestå hovedsakelig av mobiliseringsdisponert personell fra en ny aktiv reserve.

M109-vognene, som er en selvdrevet haubits, er det nærmeste man kommer klassiske kanoner i det norske forsvaret. Slike vogner, som Norge nå skal kjøpe nye av, kan skyte granater som kan treffe mål opp mot 50–60 kilometer. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Av landmaktutredningen går det fram at regjeringen vil investere 54 milliarder kroner i nytt materiell og 6 milliarder kroner i infrastruktur. Blant annet foreslås det å kjøpe inn nye stridsvogner og nytt artilleri, ytterligere luftvern, langtrekkende presisjonsvåpen og nye kapasiteter for elektroniske mottiltak mot ulike former for trusler.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forsvaret får nye artillerivogner

  2. POLITIKK

    Forsvarsbudsjettet øker. Det gjør også striden om Forsvarets kampkraft.

  3. NORGE

    Hæren omorganiseres - det blir knapt kampstyrker igjen i Sør-Norge

  4. NORGE

    En av Hærens største avdelinger skal ikke ha soldater til daglig

  5. NORGE

    Regjeringen vedtok kutt i Hæren fem uker før forsvarssjefens krisevarsel

  6. NORGE

    I denne nesten glemte leiren skal et nytt Finnmark landforsvar snart være på plass. Foreløpig er de syv mann.