Den norske krisepakken på 1-2-3
Hva er denne krisepakken alle snakker om?
Første fase av finanskrisen handlet om pengetørke og ble verden over møtt med rentekutt og bankpakker. Nå står neste fase av krisen øverst på den politiske dagsorden – hvordan staten gjennom krisepakker kan begrense skadevirkningene av at arbeidsledigheten øker og etterspørselen synker. Den norske krisepakken lanseres 26. januar.
Hvordan vil hver enkelt av oss merke krisepakken?
–Folk flest vil merke krisepakken ved at mange kommuner vil få ekstra midler til å pusse opp sykehjem, skoler og lignende raskere enn planlagt. Mange anleggsprosjekter – nye veier, tunneler, broer eller jernbaner – vil skyte fart med ekstra krisemilliarder. Personer som må bytte jobb vil oppleve at det er mer penger i omløp til arbeidsmarkedstiltak, for eksempel til omskolering. Ansatte i bygg— og anleggsbransjen vil oppleve økt offentlig etterspørsel.
Får jeg lavere skatt?
Nei! Regjeringen vil trolig ikke senke personbeskatningen som en del av kriseplakken. De rødgrønne mener skattelette er dyrt, usosialt og skaper få nye jobber sammenlignet med å investere i offentlige prosjekter. NHO, Høyre og Frp har ønsket kutt i personbeskatningen som et krisetiltak. Dersom Regjeringen senere i år konkluderer med at krisen gjør det nødvendig med kutt i personskatten, vil de rødgrønne mest sannsynlig øke minstefradraget.
Hva er det viktigste Regjeringen vil oppnå med krisepakken?
Statistisk sentralbyrå spår en kraftig økning i antall arbeidsledige; 120000 i løpet av 2010. Det skremmer særlig Arbeiderpartiet, som helt siden partiets unnfangelse i 1887 har hatt arbeidsledighet som hovedfiende. Det aller viktigste for Regjeringen er derfor å lansere en krisepakke som sysselsetter flest mulig med prosjekter de rødgrønne uansett ønsker seg – som fylte svømmebasseng og nyoppussede skoler.
Hvor stor blir den norske krisepakken?
Vi vet ikke – og Regjeringen vet ennå heller ikke. De vil ikke bestemme seg før nye prognoser fra Finansdepartementet har tatt temperaturen på norsk økonomi. Først da vet finansminister Halvorsen hvor mange krisemilliarder norsk økonomi har godt av. Uten å ta med kriselånene til bilindustrien, var Sveriges krisepakke på 7 til 10 milliarder, men få tror at den norske pakken blir så «liten». Rykter og spådommer fra politikere og økonomer varierer mellom 15 og 30 milliarder.
Hvorfor kommer krisepakken først nå?
Norge har som de fleste andre land prioritert å få ned renten og å hjelpe kommuner og bedrifter med finansiering. Det har vært det mest akutte. Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg opplever den økonomiske situasjonen som usikker og har også ønsket tid til å innhente forslag til krisetiltak. Derfor har de brukt noe tid med å utarbeide pakken som kommer 26. januar. Opposisjonen mener Regjeringen har somlet.
Hva er politikerne mest uenige om når det gjelder krisepakken?
De borgerlige partiene har mer tro på skattelettelser som krisetiltak enn de rødgrønne. Det er enighet på Stortinget om at hoveddelen av krisepakken bør bestå av milliarder til offentlige investeringer og vedlikeholdsprosjekter. Innad i Regjeringen er det størst uenighet om hvor stort innslaget av miljøtiltak skal være i pakken. Senterpartiet og SV ønsker grønn pakke, Arbeiderpartiet er skeptiske.
Betyr krisemilliardene et farvel med handlingsregelen?
Nei, fordi handlingsregelen er fleksibel. Regjeringen vil i år bruke langt mer enn de fire prosentene Oljefondet kaster av seg og som i en normal økonomisk situasjon skal være taket for bruk av oljepenger. Men dette er ikke et brudd med handlingsregelen som eksplisitt åpner for at det kan brukes mer enn fire prosent i nedgangstider.
Hva slags innspill til krisetiltak har Regjeringen fått?
De fleste kommuner, organisasjoner og sektorer har tilbudt seg å hjelpe Regjeringen med å bruke de ekstra milliardene. Sykepleierforbundet har ønsket seg tre milliarder til likelønn, Trondheim kommune har alene identifisert prosjekter på nærmere 15 milliarder, mens Skogeierforbundet kan nøye seg med 10 milliarder. I USA har pornoindustrien krevd en krisepakke på 35 milliarder kroner, men i Norge har det ikke kommet krisekrav fra erotisk hold. Kilder i Regjeringen innrømmer at de er engstelige for at det er skapt altfor høye forventninger til at alt og alle skal få mer penger når krisepakken kommer, særlig i kommunene.
