Slik skal Torbjørn Røe Isaksen stoppe mobbingen i skolen

Han vil kreve at skolene gjør mer når de oppdager mobbing og innføre mobbebøter. Nå kommer snart kunnskapsmister Torbjørn Røe Isaksen (H) med sin antimobbepakke.

«De kastet sekken min i containeren og spyttet på meg når jeg gikk hjem fra skolen».

På kontoret leser kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) leser høyt fra et vitnesbyrd fra et mobbeoffer, en av de rundt 150 som har delt sine mobbehistorier på aftenposten.no.

— Utrolig mange sterke historier samlet på ett sted, sier han.

• Se video av hvordan kunnskapsministeren reagerer øverst i saken. Les mobbehistoriene her.
  I Aftenpostens serie om mobbing har vi fortalt at, på tross av over 200 millioner kroner til tiltak mot mobbing, er mobbetallene stabile.

— Det er på én måte en svikt fra oss alle at vi ikke har klart å løse mobbeproblemet, sier kunnskapsministeren.

Les historier fra mobbeofre og mobbere her:

Les også

Hun inviterte til jentebursdag. Etter en time ringte hun for å høre hvor de var.

Strengere krav til skolen

Han har så langt kommet med få konkrete tiltak mot mobbing. Men i løpet av våren skal han komme med en stor tiltakspakke mot mobbing basert på anbefalingene til mobbeutvalget Djupedalutvalget.

— Det kommer en stor samlet antimobbepakke som handler både om forebygging, hva skolene skal gjøre når de oppdager mobbing, hvilke reaksjoner og sanksjoner man har og klageordningen, sier han.

Blant annet skal skolene pålegges en konkret aktivitetsplikt når de oppdager mobbing og krenkelser. Det skal komme lovfestede krav til hva skolene må gjøre.

Foreldre og elever kan klage hvis de mener denne ikke plikten blir oppfylt.

• Hun har jobbet med mobbesaker siden 1991. Denne saken ga henne bakoversveis.
  Isaksen mener dagens system gjør at skolene kan legge for mye vekt på de formelle vedtakene – at de har papirarbeidet i orden – fremfor at de tar elevene på alvor og handler. I svært mange av mobbeklagesakene der elever får medhold mot skoler, blir skolene felt på formaliteter, som at de ikke har gjort enkeltvedtak.

Ifølge Isaksen vil en aktivitetsplikt gjøre at skolen kan handle raskt og effektivt, uten å streve med når og hvordan enkeltvedtak skal fattes. Elevene vil raskere få hjelp.

• Aftenpostens kommentator: — En skandale at Norge ikke tar i bruk tiltakene vi vet fungerer

• Det blir et større press på skolene for å sette i gang tiltak, ikke bare at de har gjort de formelle vedtakene. Man går fra dagens «papirplikt» til en aktivitetsplikt, sier han.

Andre tiltak kunnskapsministeren varsler er:

• En bedre klageordning.
• Klare sanksjoner, for eksempel bøter, mot skoler som ikke følger opp mobbing.
• Bedre veiledning, for eksempel en telefontjeneste, til foreldre og elever i mobbesaker.
  I dag er fylkesmennene klageorgan i mobbesaker. Djupedalutvalget har foreslått at Barneombudet skal overta den rollen.

- Hva synes du om det?

— Det har noen klare fordeler, men også noen klare svakheter, sier kunnskapsministeren, som forteller at han ikke har konkludert.

• Digital mobbing: – De skrev at jeg var stygg og ikke fortjene å leve.
  Han sier at Barneombudet er kjent og er vant til å få henvendelser fra barn og foreldre.

Men han minner om at fylkesmennene har tilsyn med alle deler av kommunenes virksomhet. I mange tragiske saker har det vært svikt i mange ledd, for eksempel også i barnevernet og PP-tjenesten.

— Jeg er litt redd for at hvis vi trekker mobbing ut av det, vil vi miste hele bildet av syne.

— Det andre er at barnevernet skal være barnas advokat. Jeg er litt redd for at deres stilling blir svekket hvis de også skal være saksbehandler som skal si nei.

• Mobbeoffer (65): «Etter snart 60 år er episoden like levende og brennende»
  Han minner også om at fylkesmennene ikke har sanksjonsmidler overfor skolene. Han vil foreslå at skal skoler som ikke gjør nok for å stoppe mobbing få en smekk, for eksempel dagbøter.

— Det naturlige vil være at dette legges til klageorganet, sier han.

- Har ikke gjort noen verdens ting av substans

Ap-nestleder Trond Giske er ikke imponert over Regjeringens innsats mot mobbing.

-Ingen partier eller regjering har gjort nok mot mobbing. Men ingen har gjort så lite som den nåværende regjeringen på snart tre år. Det har rett og slett ikke skjedd noen verdens ting av substans, sier Giske, som også leder utdanningskomiteen på Stortinget.

Det er snart et år siden Djupedalutvalget la frem sine over 100 forslag til mobbetiltak. Så langt har ikke Torbjørn Røe Isaksen fulgt opp, men sier han vil komme med lovforslag i løpet av våren. Han forklarer ventetiden med at han vil se forslagene i sammenheng og ikke levere noe som er stykkevis og delt.

• Rasistisk mobbing: Eleven holdt et askebeger foran den jødiske gutten og sa: «Det er sånn ditt folk ser ut».
  Det har Giske liten forståelse for.

— Nei, det skjønner jeg ikke. Jeg skjønner at enkeltforslag kan kreve betenkningstid og langvarig saksbehandling. Men at alle de over 100 forslagene må ligge i over ett år før det skjer noe, skjønner jeg ingenting av, sier Giske.

Giske: – Lite smakfullt

Torbjørn Røe Isaksen har riktignok fått gjennom en lovendring om at det er mulig å flytte mobberen til en annen skole. Giske mener dette er symbolpolitikk fordi skolene allerede hadde denne muligheten.

— Det er veldig lite smakfullt å drive symbolpolitikk rundt dette. Det har ikke noen verdens ting å si, det eneste en gjør er å skap inntrykk av handling, sier han.

I Stortinget i januar kom Arbeiderpartiet med forslag til 25 strakstiltak mot mobbing. Et kompetanseprogram i antimobbearbeid og en bedre klageordning er eksempler på tiltak vi ikke hadde trengt å vente så lenge på, mener Giske.

Torbjørn Røe Isaksen viser til at han allerede har fått på plass en nettside om mobbing for foreldre og satt av ti millioner kroner til kompetanseheving i skolen.

• Slik oppdager du at barnet ditt blir mobbet på nett.
  — Et fåtalls millioner hjelper veldig lite i en sektor med flere hundre tusen ansatte, sier Giske.

Kunnskapsministeren minner også om at de har en stor satsing på helsesøstre.

— Problemet er at de ligger inne i de frie midlene. Det er opp til kommunene om de vil bruke dem på skolehelsetjeneste eller asfalt, sier Giske.

Kunnskapsministeren avviser at lovendringen om skolebytte for mobbere er symbolpolitikk.

— Det er et klart og tydelig signal til skolene, som også har stor støtte. Men det er selvfølgelig bare en svært liten del av arbeidet mot mobbing, svarer Torbjørn Røe Isaksen.

• Sjelden at mobberen må bytte skole.

• Det er nok fristende for Giske å lage partipolitisk spill av dette. Jeg vil heller gi Kristin Halvorsen honnør for å ha satt ned Djupedal-utvalget og håper alle partier kan samle seg om en kraftinnsats mot mobbing.

Kan vi utrydde mobbing?

- Hva tror du tiltakene dine kan bidra til?

— Det må bidra til at mobbetallene går ned. Vi blir ikke kvitt mobbing neste år, så realistisk må jeg være, men vi kan ta et skritt i riktig retning hvert eneste år.

- Hvor stor nedgang er realistisk å få til på tre år?

— Det er alltid vanskelig å spå om. Men hvis vi ikke ser en klar nedgang i mobbetallene innen tre år, må vi igjen ta en vurdering på hva som virker og ikke virker: Trenger vi nye tiltak, og må vi gjøre det på en annen måte?

- Er det mulig å utrydde mobbing, eller vil barn alltid mobbe hverandre?

— Vil du ha et politisk eller filosofisk svar? Rent kynisk vil jeg kanskje svare at det ikke er mulig å avskaffe mobbing. Men det vil være uanstendig å ha noe annet som mål. Vi kommer aldri dit at alle er venner med alle. Men vi vil komme dit at alle som blir utsatt for mobbing blir tatt på alvor fra første stund.

• Tidligere kunnskapsminister: – Vi gjorde ikke nok for å stoppe mobbingen