Norge

Adeel liker burger med bacon og å ta en øl eller et glass vin. Det har kostet ham dyrt.

Han fryktet at foreldrene skulle bryte kontakten. Derfor levde han et dobbeltliv. Rundt 800 unge ba i 2019 om hjelp fordi de opplevde tvang, psykisk press eller manipulasjon fra familien.

Adeel har levd i et voldsomt krysspress mellom sine egne og familiens verdier. Hans budskap til andre unge som blir manipulert, utsatt for tvang og press fra familien er: Stå opp for deg selv!
  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist

En kort telefonsamtale med moren før flyavgang endret alt. Adeel hadde gledet seg lenge til ferien, nyte gode viner og tørket skinke. Være med kjæresten. Hun satt ved siden av ham da moren ringte.

– Mamma sa: «Jeg har alltid forsvart deg overfor faren din. Sagt at vi må stole på sønnen vår for han røyker ikke, drikker ikke. Nå er jeg usikker og redd, som din mor har jeg rett til å vite hvem du er.»

Adeel er i 20-årene, student med familiebakgrunn fra Midtøsten, oppvokst i Norge. Han forteller at faren flere ganger truet med å bryte kontakten hvis han inngikk samboerskap.

– Jeg fikk så dårlig samvittighet. Kjæresten min vet hvem jeg er, men ikke moren min, fordi jeg er redd for å såre henne.

– Jeg fikk indre panikk, bestemte meg for å være ærlig: «Mamma, jeg drikker vin, men jeg blir ikke full.» Da begynte hun å gråte så høyt at kjæresten skjønte at noe var galt.

Adeel er ikke hans egentlige navn. Av hensyn til foreldrene ønsker han å være anonym. Dermed får ikke Aftenposten spurt foreldrene om deres opplevelse av konflikten.

Dobbeltlivet førte etter hvert til at han brøt med foreldrene. Mye raknet, maske for maske.

En av tre fikk tryggere kontakt med familien

For mange unge som bryter med familien, er savnet så stort at de oppsøker en mor eller søster, selv om det kan være farlig for noen av dem. De kan risikere å bli tvangsgiftet, bli sendt ut av landet, eller bli utsatt for negativ sosial kontroll.

Hundrevis av desperate unge ber om hjelp. Siden 2015 har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) merket en markant økning (se fakta). Til sammen ba nær 800 barn og unge om hjelp fra IMDi i 2019.

En ny studie viser at det er mulig å oppnå en tryggere situasjon for unge som flyktet fra familien. Av og til ble også tryggere kontakt med foreldre eller andre familiemedlemmer mulig.

Det skjedde i Stovnerprosjektet, et samarbeid mellom politi og familievern i bydel Stovner i Oslo. De jobbet systematisk med voldsutøverne, altså familien, ifølge studien om prosjektet.

– Det er vondt å bryte med familien. Familien er hjemmet ditt, navet ditt, identiteten, sikkerheten, banken, matfatet – alt! Det påpeker Pia Aursand, psykolog og spesialist i familiepsykologi, som deltok i prosjektet.

Aursand har erfart at foreldre kan være presset av storfamilien eller nettverket til å utøve vold og press mot sine barn. Men hun ser at med profesjonell støtte kan familier endre truende adferd og motstå press.

I en tredjedel av de 35 sakene i Stovnerprosjektet fikk den unge gjenopprettet trygg kontakt med ett eller flere familiemedlemmer.

– Vi har fulgt opp i etterkant, og de unge rapporterer at det har gått bra. Vi har selvfølgelig ingen garanti for at ikke ny vold oppstår, men da håper vi at det er lettere for den unge å be om hjelp igjen, sier terapeuten.

Selv om flertallet av disse sakene ikke førte til gjenforening, fikk den unge likevel en tryggere livssituasjon med færre trusler.

Pia Aursand, psykolog og spesialist i familiepsykologi, deltok i et unikt prosjekt der politi og familievern samarbeidet tett.

Avgjørende å samarbeide med politiet

Studien fremhever Stovnerprosjektet som nyskapende i saker om vold og kontroll mot unge i minoritetsfamilier. Tradisjonelt har den unge fått skjermet bolig, mens familien ofte ble anmeldt.

I dette prosjektet gikk ikke politi og terapeut inn som nøytrale meglere, men tok den unges parti, med utgangspunkt i at foreldre ofte vil barnas beste.

– For å få til endring, må vi være nysgjerrige på foreldrenes opplevelse av konflikten. Vi kan spørre: Hva er dere bekymret for? Hvilke konsekvenser får dette ærestapet for dere?

Aursand sier at samarbeidet med politiet er avgjørende, fordi politiet er eksperter på å vurdere farlige situasjoner.

– Dessuten har disse familiene respekt for politiet. Selv om det er frivillig, møter de når politiet ber om en prat.

Hun påpeker at det tar tid å bygge ny tillit, men det er ofte mulig. Unntak er grove voldssaker: Familier som opprettholder urimelige krav om forlovelse og ekteskap. Foreldre som har stengt døren for godt, eller manipulerer ved å si at «vi har skjønt alt», «hvis du ikke kommer hjem, vil mor dø av hjertesorg», «lillebror gråter seg i søvn fordi du ikke synger for ham».

Terapeuten mener metoden har så gode resultater at den bør brukes permanent over hele landet.

Ikke sjelden blir barn utsatt for psykisk press av foreldrene, som igjen blir presset av storfamilien og nettverket. Men med profesjonell hjelp går det an å endre truende adferd, ifølge fagfolk.

Adeels dobbeltliv

Det er flest jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn som blir utsatt for manipulasjon, psykisk og sosialt press, vold og tvang fra familien sin.

Men det rammer også unge menn, som Adeel. Han var ikke med i Stovnerprosjektet, men han er en av dem som brøt med foreldrene på grunn av sosial kontroll.

Han forteller at foreldrene visste om kjæresten. Han håpet at de skulle venne seg til tanken og akseptere henne etter hvert. Men hvis moren reagerte så voldsomt på at han drikker litt vin, hvordan ville hun reagere på at han er samboer og ikke muslim?

Adeel følte et stort press i brystet. Tankene gikk i surr. Hva ville skje? Hva var riktig? Hva var viktig?

– Kjæresten min ble skremt fordi jeg ville endre meg. Jeg hadde svart mamma at jeg skulle begynne å be, bli en bedre muslim, slutte å drikke alkohol.

Om nettene hadde han mareritt om å miste både henne og familien.

Myknet av langvarig press

– Hva var det som gjorde at du føyet deg?

– Kanskje jeg hadde et svakt øyeblikk. Presset hadde vart så lenge. Jeg burde for lenge siden sagt hvordan jeg vil leve, at det er mitt liv. Hvis jeg hadde gjort det, kunne mye kanskje vært annerledes i dag.

Alt kaoset førte til at samboerskapet ble slutt.

– Jeg mistet meg selv. Jeg hadde aldri følt meg så elsket, vi hadde et helt spesielt forhold.

Han erkjente at han hadde valgt feil: Hvorfor skulle han ha dårlig samvittighet for å like skinke, få lyst på en burger med bacon, et glass vin, en øl?

Tidlig i tenårene hadde Adeel begynt å interessere seg for ytringsfrihet og religionsfrihet. Han forsvarer homofili og retten til å ta egne valg uavhengig av tro. Sent en kveld da han var på besøk hos foreldrene, serverte han dem sannheten.

– Jeg sa at jeg ikke er muslim, at vi hadde vært samboere og hatt sex, at jeg ikke ville leve opp til å bli deres perfekte trofésønn, at jeg var lei av å leve et dobbeltliv som tærer på min psykiske helse.

– Hvordan reagerte de?

– De sa jeg var på villspor, at jeg en dag vil innse at de har rett.

På vakt mot å bli manipulert

Han valgte å trekke seg unna dem. Svarte ikke når de forsøkte å ta kontakt. Slik gikk noen måneder, før han satte døren på gløtt, slapp dem inn. Han prøvde å sette seg inn i deres situasjon.

– Jeg tenkte at alle kan gjøre feil. De angret, tok på seg skyld. Foreldrene mine gråt og beklaget alt de har forårsaket.

– Stoler du på dem nå?

– Ikke helt. Jeg er fortsatt på vakt mot å bli manipulert.

Visste ikke hva «negativ sosial kontroll» er

Adeel oppfordrer unge som opplever noe lignende, til å snakke med noen; en tante, en venn, en kjæreste, en psykolog – eller foreldrene hvis man føler seg noenlunde trygg på dem.

Selv hadde han aldri hørt begrepet «negativ sosial kontroll», som norske myndigheter bruker store ressurser på å bekjempe.

– Dette kan ramme mange, derfor burde informasjon bli mer synlig, slik at flere kan få hjelp, sier han.

Adeel ble tipset om Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Der er Therese Sørhaug fungerende leder. Hun sier det er blitt mindre tabubelagt å snakke om negativ sosial kontroll og æresvold de siste årene, ikke minst har de skamløse jentene bidratt til det.

Hun påpeker at unge menn ofte har større mulighet og frihet til å leve et dobbeltliv, men de kan også rammes av æresvold. Slike saker går under det offentlige hjelpeapparatets radar.

– Det er viktig å støtte og styrke de unge som tør å ta denne kampen.

Adeel legger ikke skjul på at det fortsatt er tungt. Han har mistet mye av nettverket sitt, har ikke mye kontakt med familien.

– Hvordan har du det nå?

– Jeg har tapt mye. Kanskje jeg ikke blir så lykkelig, men jeg har i det minste fulgt hjertet mitt. Jeg er meg selv.

Les også

  1. Sluttet med hijab: – Jeg er aldri blitt tvunget til å bruke hijab. Men jeg har heller aldri valgt det selv

  2. Eksmuslimer i Norge forteller: Derfor bryter vi med islam

Les mer om

  1. Skam og ære
  2. Tvangsekteskap
  3. Familie
  4. Røde Kors
  5. Ekteskap
  6. Vold
  7. Skamløse minoritetsjenter