Norge

– Det er et skremmende tall, men kanskje ikke så veldig overraskende

Mange lærerstudenter har fått mindre utbytte av praksis under koronapandemien. Det er dårlig nytt for rekrutteringen til yrket.

Lærerstudenter som hopper av studiet oppgir ofte praksis som en av årsakene. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

  • Marianne Stensland
    Journalist

– Jeg kommer ikke til å jobbe som lærer, sier Alexander Valdem (24) til Aftenposten.

Han er nybakt far og lærerstudent ved NTNU. Om et år skal han være ferdig utdannet, men har er sikker i sin sak: Han kommer ikke til å jobbe som lærer.

– Hvorfor ikke?

– Det er vanskelig å peke på én ting om hvorfor det har snudd. Det er mer en samling av de erfaringene jeg har fått i praksis og hvordan det jobbes ute på skolene.

4 av 10 lærte mindre i praksis

Å miste lysten på læreryrket på grunn av dårlige erfaringer i praksis, er ikke Valdem alene om.

Praksis er en viktig del av flere utdanninger. Også lærerutdanningen.

Tidligere forskning har vist at studentenes erfaring fra disse periodene, har betydning for om de blir værende i yrket.

Nå viser en ny undersøkelse gjennomført av Pedagogstudentene at nærmere 4 av 10 lærerstudenter sier de har lært mindre i praksis under koronapandemien:

– Det er et skremmende tall, men kanskje ikke så veldig overraskende, sier Elise Håkull Klungtveit, leder av Pedagogstudentene.

Hun peker på at det er en sammenheng mellom hvordan studentene opplever praksis, og om de ønsker å fortsette på utdanningen.

– Praksis kan være nøkkelen til å heve kvaliteten på lærerutdanningen slik at flere gjennomfører. Nå har det i tillegg vært en ekstremsituasjon med pandemien, slik at det negative er blitt forsterket, sier Klungtveit.

Det kan få konsekvenser for rekrutteringen til yrket.

Frafall og manglende rekruttering

Frafall i lærerutdanningen er fra før av et problem. Dersom man skal klare å utdanne nok lærere for fremtiden, må færre studenter slutte på studiet.

En undersøkelse fra Respons Analyse viser at 40 prosent av lærerstudentene som vurderer å hoppe av studiene, oppgir praksis som en årsak til dette.

Men også blant dem som gjennomfører studiet, er det mange som ikke ender opp i et klasserom.

Ifølge SSB jobber hver tredje lærerutdannede utenfor skoleverket.

I flere år har det vært diskutert hvordan man skal få dem tilbake til skolen.

Nå kan også dårligere praksis under pandemien føre til større frafall og at færre velger å bli værende i yrket.

– Lar seg ikke forene med et godt familieliv

Negative erfaringer fra praksis er mye av årsaken til at Valdem ikke ønsker å bli lærer lenger.

På et av praksisstedene ble han sparket i magen av en elev.

– Da var holdningen litt sånn at «sånn skjer». I en annen praksisperiode ble jeg fortalt at «hvis du skal jobbe i førstelinjen, må du tåle å bli slått». Man blir veldig sliten etter sånne dager. Jeg kan ikke se hvordan det lar seg forene med et godt familieliv, sier han.

– Hva gjør at du tror det er vanskeligere i en lærerjobb, enn i andre jobber?

– Det handler om hvor mye jobben tar av deg, og hvor mye tid det forventes at du bruker på jobben. Når det har vært hjemmeskole for eksempel, har lærere vært på til alle døgnets tider for å svare elever. Også foreldre krever mye tid av lærere utenfor arbeidstiden.

Alexander Valdem kan ikke se for seg at han noen gang kommer til å jobbe som lærer. Foto: Privat

Valdem synes heller ikke han har fått nok praktisk erfaring fra periodene på ulike skoler.

– Tre uker er for lite tid. Jeg har ikke fått prøvd meg godt nok. Ofte er det flere studenter som har praksis sammen. Da blir det vanskelig å sette seg inn i hvordan man ville takle en klasse alene, sier han.

Flere skjær i sjøen

Undersøkelsen fra Pedagogstudentene viser også at nærmere 7 av 10 lærerstudenter mener de har fått et dårligere læringsutbytte under pandemien.

– Det gjelder kanskje mange studenter?

– Ja. Det er helt på linje med resultatene fra Studiebarometeret 2020. Men det sier også noe om at det blir viktig å være tettere på disse studentene fremover. Pandemien vil få konsekvenser fremover i tid. Da blir det for eksempel veldig viktig med veiledning for nyutdannede, sier Klungtveit.

På toppen av det hele vil det i 2021 uteksamineres omtrent 1600 færre grunnskolelærere enn normalt. Det meldte Khrono mandag.

Årsaken er innføringen av femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere fra og med høsten 2017.

Lærerstudenter som under den gamle ordningen med fireårig utdannelse ville vært ferdige i 2021, er ikke ferdige før neste år.

Dersom utviklingen fortsetter på 2017-nivå, har Statistisk sentralbyrå anslått at Norge vil mangle rundt 4700 lærere i 2040.

I tillegg har koronapandemien slitt på lærerstanden. En undersøkelse gjennomført av Utdanningsforbundet i januar, viste at omtrent halvparten av alle grunnskolelærere har søkt eller vurderer å søke andre jobber.

For teoretisk

Valdem har hatt praksis både før og under koronaen. Han tror ikke pandemien i seg selv har vært utslagsgivende for ham. Nå er planen uansett å gjøre ferdig utdannelsen.

– Så vil jeg søke andre jobber jeg kan være kvalifisert for.

– Sett at du skulle ombestemme deg, tror du at du ville føle deg klar for å jobbe som lærer om et år?

– Jeg skal ha en praksisperiode til, og så skal jeg skrive mastergrad. Jeg kan ikke se for meg at jeg vil føle meg noe mer klar til å ha ansvar for en klasse alene etter det, sier Valdem.

Han tror det delvis skyldes at studiet etter hans oppfatning er for teoretisk.

– Jeg tror det hadde hjulpet å legge opp praksisen annerledes. Kanskje innført en slags turnusordning eller forlenget praksisperiodene. Men jeg tror man må gjøre utdanningen mer profesjonsrettet, slik at lærerstudentene får et bedre grunnlag når de skal ut i arbeidslivet, sier han.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Arbeidsliv
  3. Rekruttering
  4. Koronaviruset