Norge

Borettslag og sameier mister støtte til energieffektivisering

Klimaminister Sveinung Rotevatn avvikler ordninger som støtter energieffektivisering i borettslag. Det kan sette sinnene i kok.

NBBL-sjef Bård Folke Fredriksen etterlyser hvor Enøk-midlene til Enova havner. Foto: Morten Uglum

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

I 2020 betalte norske husholdninger inn 400 millioner i såkalt Enova-avgift. Hver og en av oss betaler ett øre pr. kilowatt time. Dette er penger som skal gå til å effektivisere bruken av energi.

Men husholdningene fikk bare omkring 156 millioner tilbake i støtte. I tillegg har Enova bestemt seg for å legge ned to ordninger som nettopp borettslag og sameier har hatt nytte av. Det har skjedd med klimaminister Sveinung Rotevatns (V) velsignelse.

Prioriteringen er en naturlig følge av den nye styringsavtalen Enova fikk fra regjeringen like før jul.

– Dersom regjeringen ønsker seg et «bompengeopprør» blant boligeiere, så har Enova gitt dem oppskriften. Det sier administrerende direktør i Norges Boligbyggelags Landsforbund Bård Folke Fredriksen.

Omring 900.000 av husstandene i Norge er leiligheter.

Den tidligere byråden for Høyre i Oslo er talsmann for 14.000 borettslag. Han mener at ordningen med å betale ett øre pr. kilowattime til Enova, ikke lenger er penger til energiøkonomisering.

Enova har siden 2013 støttet mer enn 2500 oppgraderinger av eksisterende bygg med til sammen over 3 milliarder kroner. Dette blir det nå mindre av.

Enova skal nå bruke mer penger på klimatiltak på byggeplassene. Det vil si på store byggekonsern i stedet for klimatiltak for husstander.

– Nå tar man inn denne avgiften fra husholdningene og deler pengene ut til industrigiganter. Da er denne avgiften som skulle finansiere energiøkonomisering blitt en ekstra skatt, sier Fredriksen.

Svekker borettslag

Fredriksen frykter at det som nå skjer skal svekke borettslag og sameiers lyst til å investere i sparing av energi.

– Norske borettslag og sameier vil være med på det grønne skifte. De ønsker å oppgradere boligene. Da trengs også gulrøtter for å få folk til å stemme for store investeringer, slår han fast.

Det har ofte vist seg vanskelig å få borettslag til å vedta tiltak for effektiv bruk av energi. Grunnen er at dette blir dyrt. Mange mener at ordningene for støtte er dårlige.

Enova skriver i en pressemelding om endringene at effektiv av bruk av energi fremdeles er viktig. Men de avvikler to ordninger som blant annet borettslag og sameier har brukt. De to er Beste tilgjengelige teknologi i eksisterende bygg og Helhetlig kartlegging av bygg.

Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn fra Venstre. Foto: Terje Pedersen

Sikre finansielle rammer

– Er Enova-avgiften nå er blitt en generell skatt?

– Påslaget på nettariffen ble innført for å gi Enova stabile finansielle rammer. Men de får også adskillige milliarder i støtte fra generelle skatte- og avgiftsinntekter. Det skriver klimaminister Sveinung Rotevatn fra Venstre i et svar til Aftenposten.

Rotevatn skriver videre at husholdningene får tilbake penger. Det skjer både gjennom direkte tilskudd og gjennom andre viktige tiltak som kommer dem til gode.

Konkret nevner han flere ladepunkter for elbil og utslippsfri kollektivtrafikk.

Rotevatn viser til at Enova ikke slutter å støtte tiltak i borettslag og sameier.

I fjor betalte husstandene inn 400 millioner.

Rotevatn skriver at minimumsbeløpet Enova skal stille til disposisjon til husholdningene og forbrukerne, ikke reduseres med den nye avtalen. Det økes fra 250 til 300 millioner kroner årlig.

Skal oppfylle Granavolden

Rotevatn og Enova mener at markedet nå vil sørge for tiltak som sparer energi i borettslag.

Statsråden viser til at det heldigvis er mange energieffektiviseringstiltak lønnsomme uten støtte.

– Siktemålet med støtte fra Enova er å gi nødvendig starthjelp slik at gode løsninger klarer å etablere seg i markedet, skriver han.

I Granavold-plattformen står det en skal spare om 10 TWh ved effektiv energibruk i bygg innen 2030. Rotevatn bekrefter at det ligger fast.

– Regjeringen vil utvikle energikravene til bygg i tråd med klimaforliket. Vi jobber nå med energikrav som svarer til nesten nullenerginivå, skriver Rotevatn.

Les mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Sveinung Rotevatn
  3. Skriver