Norge

«Jubeluke» med testresultater, men disse tallene bekymrer Skole-Norge

For første gang er Norge over OECD-snittet i både lesing, matematikk og naturfag. Samtidig øker andelen elever som føler at de ikke passer inn.

- Mye er på riktig vei, men det er veldig alvorlig at vi ikke klarer å nå de elevene som trenger norsk skole aller mest, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Berit Roald / NTB scanpix

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

– Det jeg er mest glad for er at det store bildet er at norsk skole er på rett vei, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Når han skal oppsummere en drøy uke med en rekke resultater om norsk skole, er han særlig fornøyd med at elevene nå gjør det bedre i matematikk enn forrige gang PISA-undersøkelsen ble gjennomført i 2012.

Han trekker også frem at færre elever melder om bråk og uro som et gledelig funn.

  • Oppsummert i syv grafer: Slik presterer norske elever i matematikk og naturfag.

Klarer ikke å løfte de svakeste

Likevel er statsråden bekymret. Og det er særlig fordi resultatene viser at skolen ikke klarer å løfte elever som presterer under kritisk grense.

– Det som bekymrer meg aller mest er at vi ikke klarer å løfte de svake elevene. Det ser vi i alle fag, også i lesing, og det gjelder særlig guttene.

– Vi vet fra før at elevene nå får bedre karakterer når de går ut av ungdomsskolen. Samtidig øker andelen som ikke får karakter i halvparten av fagene eller mer. Har vi fått et større skille i skolen?

– Det er all grunn til å være bekymret for om vi får et økende skille i skolen. Det vi ser på tallene i lesing, er at vi har klart å løfte elevene som har vært ganske gode til å bli bedre. Men andelen som ligger på laveste nivå, er konstant. Mye er på riktig vei, men det er veldig alvorlig at vi ikke klarer å nå de elevene som trenger norsk skole aller mest.

Mindre bråk, men flere føler seg utenfor

Da PISA-resultatene ble lagt frem, ble det løftet frem at det er mindre bråk og uro i norske klasserom. Elevene har imidlertid også svart på flere spørsmål. De viser en negativ trend. Man ser blant annet at:

  • Stadig flere sier de blir holdt utenfor.
  • Dobbelt så mange som i 2003 føler de ikke passer inn.
  • Færre elever svarer at de lett får venner.

Klikk på utsagnene for å se hvordan svarprosenten endrer seg fra 2003 til 2012 og 2015. Spørsmålene ble ikke stilt i de andre PISA-undersøkelsene.

Røe Isaksen forteller at det kommer en egen rapport til våren, der PISA-forskerne går inn i disse spørsmålene.

– Dette er en helt avgjørende del av skolen. Vi har ikke en god skole hvis elevene blir flinkere i matematikk og flere blir mobbet.

Statsråden kan ikke forklare endringen, men viser til at vi har stabilt høye mobbetall, samt Ung Data-undersøkelser som forteller at mange unge sliter med stress og bekymringer. Men han vil ikke koble det at færre føler de passer inn til endringer ved skolen, for eksempel høyere krav og forventninger.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er bekymret over at PISA-undersøkelsen viser at stadig like mange elever presterer på de laveste nivåene i lesing. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Det er ingenting i tallene jeg har sett som peker i retning av at dette kan føres direkte tilbake til Kunnskapsløftet eller andre forhold ved undervisningen.

Røe Isaksen mener det er viktig med flere helsesøstre i skolen. I tillegg påpeker han at livsmestring skal bli et gjennomgående såkalt fagovergripende tema i skolen.

Kan ikke forklare tallene

Prosjektleder for PISA og førsteamanuensis Marit Kjærnsli ved Universitetet i Oslo bekrefter at OECD skal gå ytterligere inn i materialet.

Per nå har de ingen forklaring.

– Elevene rapporterer om et godt læringsmiljø og god skoletilhørighet, men de er noe mindre positive enn tidligere til noen av utsagnene som handler om trivsel og relasjon til venner, og det er viktig å ta dette på alvor, sier Kjærnsli.

Forsker Marit Kjærnsli med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) under PISA-pressekonferansen på Blindern 6. desember. Foto: Berit Roald/ NTB scanpix

PISA-undersøkelsen kan ikke si noe om hvorfor, og Kjærnsli mener det ikke finnes holdepunkter for å si at dette bare handler om skolen.

Hun tror tallene er mer et uttrykk for en ungdomsgenerasjon som opplever høye krav til dem selv på flere områder, som å ha et bra utseende, ha mange venner, gjøre det bra både i idrett og på skolen.

– Så det er ikke strengere krav og økt forventningspress på skolen som gjør at flere føler de ikke passer inn?

– Det er sikkert noen som opplever det sånn, men vi har ikke data på dette. Det er data fra flere andre undersøkelser som Ungdata og Elevundersøkelsen, som sikkert kan si mer om dette. PISA viser at elevene generelt sett er positive til hvordan lærerne behandler dem og tidligere forskning viser at elever liker å bli stilt krav til.

Positive resultater i TIMSS-undersøkelsen

TIMSS-resultatene, som ble lagt frem uken før PISA, viser at Norge scorer høyt på alle indikatorer knyttet til skolemiljø. Resultatene fra 2015 er bedre enn fra 2011.

Her har man sett på alt fra orden, trygghet og fravær av mobbing til elevers opplevelse av skoletilhørighet.

Utdanningsdirektoratet har ikke rukket å analysere tallene ennå, så det er vanskelig å si noe om hvorfor de ulike undersøkelsene spriker på dette punktet.

Elevorganisasjonen: – Uakseptabelt

Elevorganisasjonen mener PISA viser at vi går mot en skole hvor elevene presterer noe bedre, men hvor færre trives og hvor skolemiljøet blir stadig dårligere.

– Dette er uakseptabelt, og vi forventer at resultatene om trivsel og mobbing blir tatt på like hard alvor som resultatene om matematikk, lesing og naturfag, sier leder Sylvia Lind.

Leder i Elevorganisasjonen Sylvia Lind. Foto: Elevorganisasjonen

Hun synes det er bra at vi ligger over OECD-gjennomsnittet på alle områdene PISA tester, samt at TIMSS-resultatene viser at norske barneskoleelever utmerker seg i matematikk, men er bekymret for kjønnsforskjellene.

– Det er skummelt at jenter systematisk er så mye bedre i lesing at de går foran guttene med et helt skoleår. Det betyr at vi har en skole som ikke klarer å tilpasse undervisningen uavhengig hvilket kjønn man har, og det bør politikerne og hele Skole-Norge ta på det groveste alvor.

Vil ha flere helsesøstre inn i skolen

– Vi kan ikke overse at mange elever sliter i det daglige. Vi er klar over det og ønsker selvsagt å gjøre noe med det, men er ikke like gode til å håndtere det, sier Solveig Hvidsten Dahl, leder av Skolelederforbundet.

Hun tror flere helsesøstre og andre med sosialfaglig kompetanse inn i skolen vil hjelpe og er samtidig spent på forskningsprosjektet som skal følge satsingen med økt lærertetthet på 1.–4. trinn.

Solveig Hvidsten Dahl, leder av Skolelederforbundet. Foto: Tormod Smedstad/Skolelederforbundet

– Jeg tror at hvis du opplever ikke å mestre i løpet av de første fire årene på skolen, blir det vanskeligere og vanskeligere når kravene og forventningene blir større først på 5.–7. trinn og deretter videre i skoleløpet.

Hvidsten Dahl mener resultatene viser at det er jobbet godt over tid med språk, lesing, matematikk, naturfag og klasseledelse.

– De ferske PISA-resultatene kan gi hold for å si at denne innsatsen begynner å gi resultater; i stor grad takket være dyktige lærere, ledere og alle andre som bidrar til utvikling av barnehage og skole.

– Samtidig må vi sørge for at lærere og ledere i skoler og barnehager også gis gode muligheter for å arbeide like målrettet og systematisk på de områder PISA ikke måler.


Relevante artikler

  1. NORGE

    Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk

  2. NORGE

    Slik presterer norske elever i matte og naturfag

  3. NORGE

    Denne uken kommer svar på tre ulike skoletester

  4. NORGE

    Norske 15-åringer klatrer på PISA-rangeringen

  5. KRONIKK

    Slik forklarer PISA-forskerne de norske resultatene

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Testresultater må brukes riktig