Norge

Malurt i gledens beger

Hvilke tanker og følelser rører seg hos krigsinvalidene ved 40-årsdagen for Norges frigjøring? - Jeg kan bare uttale meg på egne vegne, og vil si at også den er forbundet med mange såre minner og hendelser som man helst vil glemme, sier Krigsinvalideforbundets tidligere forbundssekretær og nåværende konsulent, advokat Henry Brym.

  • Brandvold Liv

— Jeg tror at det blant svært mange er større interesse for å minnes dem som ble borte og tenke på alle som idag har det vanskelig, enn å se frem til festivitas og de store ord.- Krigen har kostet uendelig meget mer enn vi var klar over i de første årene efter frigjøringen. Efterhvert som tiden går, får man de triste tingene nærmere inn på seg, i stedet for å fjerne seg fra dem. Og opplever at prisen er blitt høyere enn det var grunnlag for å regne med i utgangspunktet. Det gjelder iallfall for mitt vedkommende, og jeg tror situasjonen er den samme for de fleste av landets 11 000 krigsinvalider. Svært mange har ulemper av senskader i form av tiltagende mangel på funksjonsevne, sier advokat Henry Brym.

Krigsinvalidenes forkjemper er selv helseskadet efter tre år i tyske konsentrasjonsleirer, som han nødig snakker om. Han er like usentimental og saklig som da han for nærmere 25 år siden begynte sin utrettelige kamp for krigsinvalidenes rettigheter, der han også har arbeidet på internasjonalt plan. Men Brym legger ikke skjul på at det hersker en god del bitterhet over norske myndigheters byråkratiske sendrektighet i behandlingen av krigspensjoneringssakene, som forlengst burde ha vært løst på en tilfredsstillende måte.

— Vi står fortsatt overfor betydelige vanskeligheter når det gjelder å skaffe pensjon til mennesker som efter min mening skulle være fullt berettiget til de ydelser det her er tale om. Dette virker dobbelt trist og bittert på bakgrunn av at den store tyngde må ansees som avviklet. Det dreier seg nå om hva jeg vil betegne de marginale saker, som utgjør små tall sett i den totale sammenheng. Forbundet har fremdeles ca. 100 saker som skal opp i trygderetten, mens nærmere 20 er under forberedelse for vanlig rett. Det føles ekstra urimelig fordi Stortinget jo har gitt forvaltningen et instrument som burde kunne skjære igjennom alle problemstillinger, og spare mennesker for unødige lidelser gjennom flere år, understreker Brym.

— Krigspensjoneringen er en så spesiell del av vårt omsorgssystem at den burde ha vært lagt til et eget organ, i stedet for til de instanser som er pålagt å ta hånd om den. I ordningen som er etablert forsvinner menneskene i papirer, slik de gjør på så mange områder i den byråkratiske jungel. Jeg har selv personlig kontakt med dem det gjelder i mitt daglige arbeide, og ingen vanskeligheter med å sette meg inn i deres problemer fordi jeg vet hvor skoen trykker. Fra forvaltningens side blir det selvfølgelig bare snakk om papirer gjennom hele prosessen, noe de som sitter der kanskje ikke bør klandres for.

Langt mer klanderverdig er det at behandlingstiden for enkelte saker nå begynner å nærme seg 10 år, selv om det hører til unntakene. På den annen side øker restansene i trygderetten, slik at avgjørelsene trekkes ytterligere ut. Behandlingstiden for saker som jeg selv har hatt for trygderetten, har øket fra 33 måneder i 1981 til over 40 måneder i 1984. Idag er den gjennomsnittlige behandlingstid av ankesaker til samme rett trefire år, noe som sier en god del om krigspensjonistenes forhold til domsapparatet, mener Brym.

— Heller ikke ydelsene er som de burde og skulle være. De er også blitt vesentlig dårligere i løpet av en periode som startet meget lovende. Vi fikk i 1968 en tilleggslov som representerte et gjennombrudd når det gjaldt selve pensjonsordningen. Den gang lå høyeste pensjon 38 prosent over industriarbeidernes gjennomsnittslønn - idag ligger den i snitt 15 prosent under .

Seneffektene av de fysiske og psykiske skader krigsdeltagerne pådro seg under sin innsats for landets frihet, forsterkes med årene. Det er helt på det rene at mange er kommet adskillig lenger i aldringsprosessen enn det som er normalt. Gjennomsnittsalderen i Krigsinvalideforbundet er nå 70 år, og antallet sterkt redusert. Hvert år faller det bort mellom 800 og 1000 av oss - ingen av dem som er igjen har nå tid til å vente lenger. Vi har også 6000 krigsenker som burde få bedre kår, påpeker advokaten.

— I motsetning til flere andre land har Norge dessverre ingen spesiell instans som har til oppgave å påse at krigsinvalidene blir tatt hånd om og fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Våre er fullstendig overlatt til seg selv, og uten interesseorganisasjonen Krigsinvalideforbundet som ble stiftet i 1954, hadde vi ligget vesentlig dårligere an idag. Det er på høy tid at Sosialdepartementet nå tar sine forpliktelser overfor krigsinvalidene alvorlig, og bruker det materiale siom foreligger til å rette opp de åpenbare skjevheter vi er vidne til, erklærer Henry Brym.

— Det føles ellers veldig trist å ha måttet sitte og klage i 25 år. Jeg liker det egentlig slett ikke, men situasjonen tilsier det fortsatt, sier Henry Brym stillferdig.

  1. Les også

    Festung Norwegen: Kamp eller kapitulasjon?

  2. Les også

    Siste dag på Grini

  3. Les også

    Frigjøringssymbol i knickers og selbustrømper

  4. Les også

    Det Tredje Rikes fall

  5. Les også

    Skjebnedag også for taperne

  6. Les også

    Hans Majestet har den glede...

  7. Les også

    Den lille mann og krigsheltene

  8. Les også

    Hånens skarpe skudd

  9. Les også

    Førstemann hjem med fly

  10. Les også

    Spennende fredsdager for Regjeringen

  11. Les også

    Kongen samlet hele Norge

  12. Les også

    Kan det skje igjen?

  13. Les også

    Dyp respekt for Sovjets kamp

  14. Les også

    47 radioagenter i 45

  15. Les også

    Livsfarlig hemmelig tjeneste

  16. Les også

    Gutta fra skauen

  17. Les også

    Betagende hjemkomst til land i fred

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Utredning foreslår tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 40 millioner tonn CO2 over ti år

  2. NORGE

    Odvar Nordlis liv i bilder

  3. NORGE

    Etter 22. juli ønsket AUF-lederen å rive hele bygget. I dag er han glad for at det ikke ble gjort.

  4. NORGE

    Frykter kollaps for gods på jernbane i 2019. Det kan bety 1000 flere lastebiler på veiene.

  5. NORGE

    KrF og Venstre mistet over 2.000 medlemmer på ett år

  6. NORGE

    Ungsomsvolden i Bergen: Vidar Helland ventet på pizza, plutselig var kjeven knust