Tidligere statssekretær mener Ap risikerer å miste de høyt utdannede

Arbeiderpartiet forsvant, og venstresiden mistet grepet om forskning og høyere utdanning. Det mener Kyrre Lekve, tidligere statssekretær for SV. Høyt utdannede velgergrupper står på spill.

Kyrre Lekve ble hentet inn som statssekretær for Tora Aasland i 2007. 15 år senere mener han venstresiden har mistet det.

Venstresiden kappes om å tekkes industriarbeideren. Men hva med de høyt utdannede, som tross alt utgjør en stadig større gruppe?

Kyrre Lekve var statssekretær for tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) fra 2007 til 2012. Til tross for at han selv satt i posisjon, betegner Lekve nå venstresidens politikk for forskning, høyere utdanning og innovasjon, kunnskapspolitikken, slik:

Sekterisk. Smal. Tilbakeskuende.

Det er Høyre som har tatt eierskapet til kunnskapspolitikken, mener Lekve. Han legger mye av skylden på et Arbeiderparti som ikke har fulgt med i timen.

Det er i en ny bok, «Kunnskapspolitikk på villspor», at Kyrre Lekve skildrer en venstreside som har mistet grepet.

Personlig synes jeg det har vært forstemmende å se en venstreside som har mistet sakseierskapet til kunnskapspolitikken
Kyrre Lekve Forfatter av boken «Kunnskapsdebatt på villspor»

En tapt mulighet

Ved tusenårsskiftet hadde Gudmund Hernes vært den ledende kunnskapspolitikeren for Ap i årene som hadde gått. Den såkalte kvalitetsreformen for høyere utdanning var på trappene.

Men reformen tok Arbeiderpartiet aldri eierskap til. Siden har de stått på sidelinjen, mener den tidligere SV-eren.

– Paradokset er at kvalitetsreformen på mange måter endret høyere utdanning fra eliteutdanning til masseutdanning. Jeg kan ikke forstå annet enn at det burde passe Arbeiderpartiet ideologisk, sier Lekve.

Lekve meldte seg ut av SV i 2014. Våren 2021 meldte han seg inn i Arbeiderpartiet. Hans nye parti har latt muligheten til å være en samlende kraft og å danne gode kompromisser, gå fra seg, mener Lekve. Det tapte hele venstresiden på.

Lekve peker på at Ap overlot kunnskapspolitikken til SV da SV vant skolestatsråden i 2005.

– Og for SV satt du jo selv i regjeringsapparatet?

– Ja, og jeg er fornøyd med det vi fikk til for SV. Men i denne fortellingen kunne det kanskje også vært bra om Ap hadde fått den statsrådsposten. Uten statsråd mister man mulighet til å utvikle talenter, og det bremser muligheten til å utvikle ny politikk.

Kyrre Lekve er i dag viseadministrerende direktør ved forskningsinstituttet Simula og styreleder for Høyskolen Kristiania.

Taper velgere

Etter åtte år med Solberg-regjeringen inntok Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjeringskontorene i fjor. Ola Borten Moe ble forsknings- og høyere utdanningsminister. Lekve mener det at Senterpartiet sitter med statsråden, viser at Ap heller ikke nå tok eierskap.

– Ser du på punktene om høyere utdanning i Hurdalsplattformen, så handler alle om distriktspolitikk. Halvparten av punktene om forskning er distriktspolitikk. Distriktspolitikk er viktig for venstresiden, men man kan ikke ha bare det, sier Lekve.

Kyrre Lekve og Tora Aasland ankommer en pressekonferanse i forbindelse med studiestart i 2011.

– Hvorfor er dette et viktig felt å eie?

– Fordi det er umulig å få realisert det venstresiden vil uten en god kunnskapspolitikk. Mye varig norsk politikk lages i skjæringspunktet mellom Ap og Høyre. Det er vanskelig å få til uten Ap.

Lekve mener debatten om kunnskapen fortsatt er for spesielt interesserte.

– Har det å ha en god kunnskapspolitikk noe å si for muligheten til å trekke velgere?

– Enormt! Gruppene med høyt utdannede er store. Hvis det alltid er industriarbeideren som går foran, risikerer du få illojale velgere. Skal du ha lojale velgere i de høyt utdannede gruppene, må du være med. Det er ikke en motsetning til å ivareta industriarbeideren, men bør være sentralt for et Ap som prøver være et bredt folkeparti.

Ap: Ikke enig med Lekve

Aftenposten har bedt Arbeiderpartiet om et intervju. Partiets utdanningspolitiske talsperson, Elise Waagen, svarer skriftlig at hun er uenig i flere av Lekves konklusjoner.

Hun mener regjeringsplattformens politikk for vanlige folk inkluderer dem med lang utdanning. En tillitsreform i utdanningssektoren, bedre studentvelferd og styrking av forskningen er eksempler, mener Waagen.

Hun peker på opprettelsen av Lånekassen som et Ap-tiltak som gjorde utdanning tilgjengelig for alle. Lånekassen ble opprettet i 1947. Det samme mener hun skjer når det kommer en kompetansereform som skal sikre utdanning for folk i alle aldre.

Men debatten om kunnskapspolitikk ønsker Waagen velkommen.

«Samtidig opplever jeg at den på mange arenaer er til stede, men i en litt annen drakt. For kort tid siden ble veikart for grønt industriløft lansert av regjeringen. Her nevnes forskning 48 ganger, utdanning 26 ganger, innovasjon 34 ganger, kompetanse er nevnt 52 ganger. I regjeringens batteristrategi er forskning nevnt 18 ganger. Dette er bare noen få eksempler på at kunnskapspolitikken er bred – kanskje bredere enn det vi også biter oss merke i.»