— Stortinget har uttrykt en forventning om at PST skal bruke åpne kilder optimalt. Da holder det ikke med fem personer som sitter foran hver sin datamaskin og skal følge med, sier Benedicte Bjørnland, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), til Aftenposten.
Tidligere i dag skrev Klassekampen at PST ønsker adgang såkalte stordataanalyser. Det er store datamengder som kontrolleres av selskaper eller myndigheter, og som kan analyseres ved hjelp av algoritmer.
«Jeg vil hevde at det for Norges del er et behov for å kunne anvende nye analyseteknologier for å kunne avdekke mønstre og trender, danne utgangspunkt for gode analyser og for å avsløre mistenkelig adferd hos enkeltindivider», skriver Bjørnland i forbindelse med møtet for nordiske jurister i dag.
Hun hevder stordatateknologi er «et nødvendig virkemiddel» for å ivareta den nasjonale sikkerheten.
Les også:
— Skal ikke brukes til etterforskning
Stordataanalyse kan avdekke mønstre, trender og sammenhenger - for eksempel personer eller grupper som har mye kontakt. Dette innebærer imidlertid at etterretningen må lagre informasjon om aktivitetene til mange helt uskyldige nordmenn.
- Det finnes store mengder ustrukturerte data åpent på internett, for eksempel fra sosiale medier. Vi ønsker oss muligheten til å kunne bruke disse til å analysere trender og utviklinger tidlig, for å rette oppmerksomhet mot der hvor det kan være grunn til bekymring, sier Bjørnland.
Hun understreker at disse ikke skal brukes til konkret etterforskning mot enkeltpersoner, men til å fange opp trender og utviklinger som kan utgjøre en sikkerhetstrussel.
Les også:
Kan finne frem til trusselmiljøer
Til Aftenposten gir hun et tenkt eksempel på hvordan PST kan bruke disse datamengdene.
— Eksempelvis er det i dag slik at ekstrem islamisme er vår tydeligste bekymring. Hvis det er slik at situasjon da genererer en motreaksjon fra antiislamistiske eller høyreekstreme miljøer, vil det å analysere stordata fra internett kanskje kunne peke i en slik retning. Da vil vi kunne rette vår ordinære virksomhet mot disse miljøene og kanskje finne frem til enkeltindivider vi bør jobbe tett mot, sier Bjørnland.
Selv om stordataane i seg selv ikke skal brukes til etterforskning, vedgår hun at utspillet er kontroversielt.
Les også:
— I dag er PST en veldig spiss tjeneste som jobber med konkrete bekymringer. Nå vil vi snu litt opp-ned på dette, ved å starte i det vide for å analysere store trender. Vi ser også de personvernmessige utfordringene, og ønsker nå å starte en debatt, sier Bjørland.
Hun understreker at det er politikerne som må vurdere om de vil gjøre de nødvendige lovendringene for at PST skal få mulighet til å bruke stordataanalyse.
Følger med manuelt
Også i dag henter og lagrer PST informasjon fra ulike åpne kilder på internett.
— Vi følger med på åpne kilder i dag, men det er veldig spisset. Det er for å svar på konkret informasjonsbehov. Hvis det er grunnlag for å registrere opplysninger om en person basert på konkrete hypoteser, så gjør vi det i dag. Men det er ikke slik at vi kan tappe nettet for informasjon og lage algoritmer i dag.
Les også:
— Hva med innhenting av metadata, som informasjon om IP-adresser og lagring av søkeord?
— Vårt ønske gjelder kun det som allerede ligger åpent på internett. Hva man for eksempel søker på i Google er ikke en del av det vi nå ber om, sier Bjørnland.
Hun mener sammenligningen med NSA-programmet Prism, som Edward Snowden det siste året har stått for, ikke treffer.
— Det blir litt som å sammenligne epler og pærer, sier Bjørnland.
Lunken politisk støtte
Etter at nyheten ble kjent i morges, har imidlertid representanter fra begge regjeringspartier, SV og Venstre gått ut og kritisert PSTs forslag.
— Høyre mener PST-sjefens forslag er et omfattende virkemiddel som det er helt uaktuelt å gå videre med, skriver strotingsrepresentant Nikolai Astrup (H) på Twitter.