Ansatte i Politidirektoratet behandlet pengesøknader fra Norsk Narkotikapolitiforening samtidig som de var medlemmer
Samtidig mener foreningen at utlevering av en ny medlemsliste, er et grovt brudd på personvernet.
I 2016 bevilget Politidirektoratet 400.000 til en konferanse for Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).
NNPF søkte om pengene. Svaret var signert av en avdelingsdirektør og en seksjonssjef i Politidirektoratet (POD). I tillegg sto navnet på saksbehandleren på brevet.
Nå fremgår det at både seksjonssjefen og saksbehandleren selv har vært medlemmer av NNPF.
POD bekrefter til Aftenposten at seksjonssjefen var NNPF-medlem i 2016. Saksbehandleren meldte seg inn omtrent på den tiden for å delta på en NNPF-konferanse. Ellers har han vært passivt medlem.
POD påpeker at endelig beslutning i 2016 ble tatt av en avdelingsleder som ikke var medlem.
NNPF opplyser at de har rundt 3600 medlemmer i politiet, Tollvesenet, påtalemyndigheten, Kriminalomsorgen og Forsvaret. Politiet i Norge har totalt rundt 13.000 ansatte.
Medlemmer behandlet støtte også i andre år
NRK har avdekket at NNPF mellom 2001 og 2018 fikk nesten tre millioner i støtte til sin utdanningskonferanse. 1,5 av millionene ble tildelt fra 2015 til 2018.
Den samme saksbehandleren som behandlet søknaden i 2016, behandlet en ny søknad i 2018. 350.000 kroner ble bevilget dette året.
Med i saksbehandlingen var en ny seksjonssjef. Også denne seksjonssjefen var medlem av NNPF, bekrefter han selv. Habiliteten ble ikke vurdert.
Bjørn Vandvik i Politidirektoratet viser til at de venter på en ekstern gjennomgang av forholdet mellom politiet og NNPF. Han skriver til Aftenposten at de er forberedt på å rydde opp dersom innbyggernes tillit er utfordret.
Dette er NNPF-saken, og slik endte den hos justisministeren.
Politidirektoratet måtte gi innsyn i medlemsliste
Flere forkjempere for en mer liberal ruspolitikk jobber med å belyse bånd mellom politiet og NNPF. Det skjer blant annet gjennom at de ber om innsyn i opplysninger fra politiet og om politiansatte. Flere opererer med anonyme kontoer og deler funnene på Twitter.
I fjor ba én av dem, under fullt navn, om innsyn i en oversikt over politifolk som hadde fått lønnstrekk fra NNPF. I praksis vil dette si en liste over navn på politifolk som var medlem i NNPF i 2020.
Politidirektoratet ønsket ikke utlevere listen. De mente opplysningene var taushetsbelagte, fordi det ville røpe hvilke ansatte som hadde operative oppgaver. De anførte også at en slik liste ville røpe de ansattes personlige forhold.
Like før jul bestemte Justisdepartementet at politiet likevel måtte levere ut oversikten med navn og ansattnummer (ikke tjenestenummer. journ.anm.).
Departementet viste til at antallet ansatte, rundt 3000, var stort. De mener medlemskap i foreningen «vanskelig kan si noe om medlemmenes politiske holdning».
Fagforening og NNPF reagerer: – Grovt brudd
Aftenposten har sett en melding som NNPF tirsdag skal ha sendt ut til sine medlemmer. Der står det at NNPF stiller seg helt uforstående til hvordan det kunne tillates innsyn i en liste med navn.
– Vi fikk vite om dette via Twitter. Vi oppfatter utleveringen som ulovlig og et grovt brudd på personvernet til våre 3000 medlemmer. Vi er redde de skal bli hetset og trakassert i sosiale medier, eller få andre problemer, sier Jan Erik Bresil, styreleder i Norsk Narkotikapolitiforening.
I sosiale medier, fortrinnsvis på Twitter, brukes nå medlemslisten til å påpeke hvordan navngitte ansatte i politiet er NNPF-medlemmer, samtidig som de har uttalt seg til medier og behandlet saker om narkotika og NNPF.
«Vi må være forberedt på at opplysningene vil bli brukt av våre meningsmotstandere i sitt ruspolitiske spill», skriver foreningen til sine medlemmer.
Også Politiets Fellesforbund er skeptiske.
– Vi støtter oss på svaret som Politidirektoratet ga først, der det ikke ble gitt innsyn. Vi stiller spørsmål ved hva medlemsregisteret til NNPF skal brukes til, sier leder Sigve Bolstad.
I sosiale medier trekkes det også frem at politimesterne i Øst, Nordland og Vest politidistrikter var medlemmer av organisasjonen i 2020.
Endringslogg kl. 1924: Det er presisert at POD avviste innsynskravet som følge av at det ville røpe hvem som jobbet operativt, og ikke personlige forhold. Det er presisert at vedkommende som ba om innsyn i oversikten, gjorde dette under fullt navn.
