Juridiske restriksjoner på kvinners adgang til arbeidslivet har store konsekvenser. Ikke bare gir de lavere sysselsettingsandel for kvinner enn for menn, de fører ofte til store lønnsforskjeller mellom kjønnene. Og når jentebarns fremtidige inntektsmuligheter er begrensede, øker det sannsynligheten for at familien heller satser på sønnenes utdannelse. Slik sementeres ulikhetene mellom kvinner og menn i arbeidsmarkedet.

Hindringer for kvinnelig yrkesdeltagelse har også enorme konsekvenser for den globale økonomien. McKinsey Global Institute har beregnet at dersom kvinner hadde samme sysselsettingsgrad og samme lønn som menn, ville verdens økonomi øke med 26 prosent – tilsvarende summen av USAs og Kinas bidrag.

I den ferske undersøkelsen fra Verdensbanken, kalt «Women, business and the Law», har man sett på syv faktorer som har betydning for kvinners sysselsetting, og funnet hvordan hvert enkelt lands lovverk hindrer eller fremmer likestilling på arbeidsmarkedet.

Saudi-Arabia kommer dårligst ut

90 prosent av landene har en eller flere lover som hindrer kvinners økonomiske muligheter, sammenlignet med menns. Men utviklingen går i riktig retning. Siden Verdensbanken gjorde en tilsvarende undersøkelse to år tidligere, har 65 land vedtatt 94 reformer som gjør det lettere for kvinner å arbeide og tjene penger. De fleste av disse reformene ble gjort i utviklingsland.

Verdensbanken har rangert de 173 landene som er undersøkt, og Saudi-Arabia kommer dårligst ut. En rekke andre arabiske land er også representert på «verstingtoppen». Kanskje mer overraskende er det at landene som kommer aller best ut av Verdensbankens ranking, representerer alle verdensdeler – de er ikke bare vestlige. Taiwan, Sør-Afrika og Peru er blant landene helt i front. Disse landene har ingen lover som diskriminerer kvinner på arbeidsmarkedet.

Norge og enkelte andre land som i praksis er kommet langt når det gjelder likestilling på mange felt, er ikke helt på topp i denne rangeringen – som altså ser på juridiske bestemmelser. For Norges del skyldes det blant annet at Grunnloven ikke har en egen bestemmelse om ikke-diskriminering og at det ikke finnes noen lovbestemte kvoter for kvinnelig representasjon i politiske organer.

Sysselsettingen er høy blant norske kvinner :

Dette er de syv faktorene Verdensbanken har undersøkt:

I flere land er det vanskeligere for kvinner enn for menn å få pass eller annet ID-kort. Det gjør det også vanskeligere for dem å gjøre avtaler som krever legitimasjon.
Bassem Tellawi
  1. Kvinners handlefrihetFor at kvinner skal ha samme muligheter som menn på arbeidsmarkedet, er det en forutsetning at de gis samme muligheter til å bevege seg fritt, bevise sin identitet og gjøre avtaler med andre parter. I flere land er det imidlertid vanskeligere for en kvinne enn en mann å få pass eller ID-kort. De får heller ikke bevege seg like fritt utenfor hjemmet som en mann, langt mindre reise utenlands etter eget ønske.

Når kvinner ikke kan opprette en bankkonto, gjøre avtaler eller starte en bedrift på lik linje med menn, er det åpenbart at deres muligheter til sysselsetting er begrensede. Det blir ikke lettere dersom de også har plikt til å adlyde sin ektemann, slik loven sier i enkelte land.

Enkelte restriksjoner på kvinners rettigheter går utover deres barn, som regelen i noen land om at barn ikke kan få mødrenes statsborgerskap. Dette kan igjen innebære at barna ikke får gratis skolegang eller helsetilbud i landet de bor i, eller at immigrasjonslovgivningen hindrer dem å få jobb.

Ikke alle land har lik eiendomsrett og arverett for kvinner og menn, noe som svekker kvinners økonomiske sikkerhet.
GORAN TOMASEVIC
  1. Kvinners eiendomsrettEiendomsrett og eiendom gir kvinner større finansiell sikkerhet og større forhandlingstyngde overfor ektemannen om hvordan familiens inntekter skal brukes. Restriksjoner på kvinners disposisjonsrett over egen og familiens eiendom kan svekke hennes posisjon og økonomiske trygghet. Lik arverett er viktig, ikke minst gjelder dette for enker i utviklingsland. I 35 av de undersøkte landene har enker dårligere arverettigheter enn enkemenn.

Enkelte land baserer sin lovigvning på Koranens syn på kvinnelig arvererett:

I enkelte land er kvinner avskåret fra bedre betalte jobber som krever fysisk styrke og nattarbeid – mulighetene begrenses til «typiske kvinneyrker».
BRAM JANSSEN
  1. Lik rett til arbeidEn rekke land har restriksjoner som stenger kvinner ute fra enkelte typer arbeid, deriblant nattarbeid og fysisk tungt arbeid. Dette kan igjen innebære at kvinner ikke får ta bedre betalte jobber. Eksempelvis har Russland listet opp 456 forskjellige yrker som er forbudt for kvinner. En russisk kvinne gikk helt til Høyesterett for å få rett til å jobbe som T-banesjåfør, men tapte saken.
Land med lite utbygde tilbud om barnepass, har lavere kvinnelig sysselsetting.
MARIANA BAZO
  1. Incentiver til å jobbeSkatteregler og tilgangen til barnepass har betydning for kvinners interesse for— og mulighet til betalt arbeid. 16 av de undersøkte landene har skatteregler som favoriserer menn, først og fremst i form av fradragsregler. Kostnader ved barnepass legger sterke føringer på kvinners sysselsetting, fordi ansvaret for barna vanligvis er regnet som deres. 39 av de undersøkte landene har intet offentlig tilbud om barnehage/førskole. I landene som tilbød offentlig eller på annen måte subsidiert barnepass, var 30 prosent av kvinnene lønnsarbeidere, mot bare 13 prosent av kvinnene i landene uten slikt tilbud.

Her teller reglene for fødselspermisjon og kostnader ved barnepass mye:

Enkelte land har ordninger som gjør det vanskeligere for kvinner å ta lån og få kreditt.
ANDREW WINNING
  1. KredittmuligheterMuligheten til å ta opp lån/få kreditt er viktig for kvinners mulighet til å drive næringsvirksomhet. For å få lån i det ordinære bankvesenet, er det viktig å kunne bevise kredittverdighet. Mange kvinner i utviklingsland har en historie med lån bare fra mikrofinansinstitusjoner. Derfor er det viktig at disse landene har registre som også omfatter denne type utlån, slik at kvinner kan vise til sin betalingsevne og -vilje når de søker større lån i bank. 46 av landene som er med i undersøkelsen, har lover som forbyr diskriminering av kreditt basert på kjønn eller sivil status.
Kvinner er dårlig representert i mange lands rettsvesen. Blant unntakene er Hellas' høyesterettsdommer Vassiliki Thanou.
Alkis Konstantinidis
  1. RettsvesenetKvinnelige dommere har vist seg å dømme oftere i kvinners favør enn mannlige dommere når sakene dreier seg om kjønnsdiskriminering eller seksuell trakassering. Verdensbanken har undersøkt 153 land som har grunnlovsdomstol, og funnet at 122 av dem har minst én kvinnelig dommer. 26 land har kvinnelig høyesterettsjustitiarius, men dette gjelder ingen av landene i Midtøsten, Nord-Afrika eller Sør-Asia.

Ikke alle land har forliksrett, noe som i praksis kan være en sperre for kvinner som ønsker å få prøvet en sak rettslig. Dette gjelder spesielt for fattige kvinner. Selv om de færreste land stenger kvinnene ute fra det ordinære domstolvesenet, er det ofte for dyrt og for omstendelig for kvinner å benytte seg av dette. Forliksretter kan ta seg av mindre, sivile saker på en raskere og billigere måte.

Kvinner som utsettes for seksualisert vold har større risiko for å havne utenfor arbeidsmarkedet.
TATAN SYUFLANA
  1. Beskyttelse mot voldKvinner som utsettes for partnervold, voldtekt eller seksuell trakassering har ifølge Verdensbanken større risiko for å havne utenfor arbeidsmarkedet. En undersøkelse fra Tanzania viser at kvinner som er utsatt for alvorlig vold fra sin partner, tjener 60 prosent mindre enn andre kvinner. Motsatt synes det som om inntekter kan beskytte kvinner mot vold. Verdensbanken refererer til at kvinner som lever i husholdninger med gode inntekter, har 45 prosent mindre risiko for å bli utsatt for partnervold enn dem som lever i fattigdom. 46 av landene som er med i undersøkelsen har ingen lovgivning mot vold i hjemmet, mens 124 land har regler som gjør at voldelige ektefeller kan ilegges besøksforbud.

Warren Buffett sier at kvinnefrigjøring er viktig for vekst og velstand: