Norge

Planlegger lange bilkøer og stappfulle tog

Selv om absolutt all planlagt kollektivutbygging i Oslo-regionen innen 2030 gjennomføres, vil folk fortsatt stå som sild i tønne på T-bane og tog og sitte i lange bilkøer.

Dersom man realiserer miljøalternativet, vil biltrafikken fortsatt ligge på dagens nivå, med 4,2 millioner reiser i og rundt byene.
  • Morten Uglum
    Morten Uglum
    Fotograf

Les også:

Dette fordi planene bare vil dekke halvparten av behovet som befolkningsveksten til Oslo, Akershus og de andre åtte største byområdene i Norge vil skape.

Lar man være å doble den planlagte innsatsen, vil det medføre enorme kostnader årlig, i form av store forsinkelser i trafikken og miljøproblemer. Bare køtiden i morgenrushet mellom Asker og Oslo vil øke fra 1 time og 9 minutter til 1 time og 37 minutter.

Alt dette slås fast i en rapport som Urbanet og Civita har gjort på oppdrag fra kommunenes interesseorganisasjon, KS.

— Vi har gått gjennom det som finnes av Oslopakke 3, av nasjonale og kommunale planer, og studert en rekke konsekvensutredninger. Selv om man gjennomfører alle tiltak i de lokale planene, vil køene vokse, sier daglig leder Bård Norheim i Urbanet.

— Det vi har studert, er kostnadene ved selve utbyggingen. I tillegg må det gjennomføres ganske kraftig tiltak for å få så mange som mulig til å reise kollektivt, sier Norheim.

I KS-rapporten har man sett på tre ulike løsninger for å møte en virkelighet der de ni største byområdene i Norge får en befolkningsvekst på nesten 30 prosent frem mot 2030.

  • Én der man fortsetter utbygging i dagens tempo, og med dagens fordeling på bil- og kollektivsatsing.
  • Én der man lar bilen ta seg av all trafikkvekst, slik at veiutbyggingen står i forhold til forventet biltrafikk.
  • Én der kollektivtransport og sykkel får en hovedrolle for å dekke det økte transportbehovet.
  • Å bygge seg ut ved hjelp av bilalternativet innebærer nesten 300 milliarder kroner i veiinvesteringer for de ni byområdene. Det har man ikke mulighet til å finansiere. Nesten samme utgift får man – overraskende nok – om man fortsetter med dagens modell, det vi kaller trendalternativet. Men om man satser på kollektivtrafikk og sykkel, det vi kaller miljøalternativet, mer enn halveres kostnadene, til 142 milliarder, sier Norheim.
–Selv om man gjennomfører alle tiltak i de lokale planene, vil køene vokse, sier daglig leder Bård Norheim i Urbanet. FOTO: MORTEN UGLUM

— Det er ikke realistisk å tro at sykkel og det kollektive kan ta hele veksten. Men det viser seg at det er mye mer kostnadseffektivt å satse på dette når byene vokser, sier han.

Både i Nasjonal transportplan og i alle andre sammenhenger der ansvarlige politikere har uttalt seg om fremtidens transportsystem i og rundt selve byene, går satsing på kollektivtransport igjen.

— Det er ingen politisk uenighet om kursen. Men realiteten er enorme kostnader, som køer, om man ikke fordobler og mer enn fordobler kollektivtransporten de neste 20 årene. Når vi studerer investeringsbehovet, ser vi at man foreløpig bare har lagt inn halvparten av det reelle behovet, sier Norheim.

Miljøalternativet

Dersom man klarer å realisere miljøalternativet, vil biltrafikken fortsatt ligge på dagens nivå, med 4,2 millioner reiser daglig i og rundt byene. Men bilens andel vil være redusert fra 60 prosent til 45 prosent, ifølge rapporten. Fordelingen vil være slik: Bil: 45 prosent. Kollektivt: 24 prosent. Sykkel: 6 prosent. Gange/passasjer: 26 prosent.

Miljøalternativet vil kreve 7 milliarder i årlige investeringer, trendalternativet 13,6 milliarder.

Rapporten har også sett isolert på jernbanens bidrag. For at den skal kunne spille en viktig rolle for transport i fremtiden, kreves investeringer på 80–105 milliarder kroner frem mot 2040. Da er ikke en eventuell satsing på lyntog tatt med. De største behovene finnes på Vestfoldbanen, Drammenbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen, ifølge KS-rapporten. På mange av strekningene er det ikke mulig å øke kapasiteten uten å bygge dobbeltspor.

Les også

  1. Togtrafikken i gang etter kaosdag i Oslo

  2. Bygger ny tunnel med bare ett løp på E6

  3. - Ett tunnelløp er molbopolitikk