- Hverdagslykke er ikke å kaste i seg maten og bidra til økt BNP
LO-leder Gerd Kristiansen tråkker på folks hverdagslykke. Kjønnsforsker Helene Aarseth ved Universitetet i Oslo tror det er derfor LO-lederen provoserte så mange med sin kritikk av deltidsarbeidende kvinner.
— Hvorfor skaper LO-leder Gerd Kristiansens deltidsutspill så sterke følelser?
— Jeg tror det kan være fordi hun tråkker på hverdagslykken. Hun tråkker på det som gir mange livet mening – jobbe redusert, bruke mer tid med barna, skape et miljø i hverdagen som gir mer ro – selv om også jobben er viktig for dem. Jeg tror ikke folk motiveres av å bidra mest mulig til å øke BNP (brutto nasjonalproduktet). Kristiansen argumenterer på individnivå, det kan lett fremstå som moraliserende. Den nordiske likestillingsmodellen – med barnehager og permisjonsordninger – er basert på at kvinner skal kunne være i arbeid og menn ta ansvar hjemme. I Norge har vi en både- og-løsning.
— Kristiansen argumenterer nettopp med barnehager og SFO for at foreldre skal kunne jobbe?
— Man må ta folks opplevelse av tidsklemma og hvordan de opplever livet på alvor. Gerd Kristiansen snakker ut fra det økonomiske systemets behov for høyest mulig produktivitet. Folk oppfatter at hun mener at å være opptatt av barn og det nære hverdagslige er mindreverdig i forhold til økonomisk produksjon.
— Men noen må jobbe for å finansiere de gode ordningene?
- Hun hinter om at vi er late og bortskjemte
— En del gir uttrykk for at det skrur seg til i arbeidslivet med økt press og effektivisering. Det skaper en følelse av behov for et bakkemannskap hjemme, noen som kan holde hverdagen sammen. I det moderne samfunnet ligger mye av meningen med livet i hverdagens små og store gjøremål. Vi søker hverdagslykken.
— Hvorfor er det kvinner som tar ansvar for å skape hverdagslykken?
— For kvinner har barn, familie og hverdagsliv fortsatt større emosjonell betydning enn det har for menn. Kvinner vil ikke la jobben gå på bekostning av familien. Men nå er mange unge menn på vei ut av den tradisjonelle mannsrollen. Jeg tror flere unge menn ville protestere mot å gå tilbake til en mer ensporet forsørgerrolle.
— Må ikke alle bidra til BNP?
— Men i Norge gjør jo kvinnene nettopp det! Og det er ikke ønsket om å øke BNP som har drevet frem dette. Det er den nordiske modellens både-og-løsning som motiverer flere kvinner til å bli yrkesaktive. Den gir mulighet til å delta i arbeidslivet uten å gi avkall på barn og familie. Og det gir mulighet til å dele hverdagsansvaret med mennene. Statistisk sett jobber kvinner i Norge mer og mer, og menn deltar mer og mer hjemme. Det er viktig at vi ikke går tilbake til en mer kjønnsdelt verden hvor kvinner er hjemmeværende fremfor yrkesaktive. Jeg ser en tendens til at likestillingsspørsmål ofte knyttes til økt produksjon og om å jobbe mest mulig fordi det er bra for BNP. Da reagerer mange med å forsvare hverdagslivet sitt, mot økt effektivitet.
— Hvorfor er det flest kvinner som jobber deltid?
— Kvinner er fortsatt mindre villige enn menn til å gå på akkord med hverdagslivets nære opplevelser. Det er ikke småbarnsmødre som jobber mest deltid, men mer godt voksne kvinner. Det kan være et tegn på at småbarnsmødre deler mer likt med småbarnsfedre. De litt eldre kvinnene er kanskje slitne etter mange år med full jobb og mest ansvar hjemme. Dessuten tror jeg at mange menns sterke ansvarsfølelse for å tjene penger til familien er undervurdert.
— Er kvinner sin verste fiende ved ikke greie å overlate mer ansvar på hjemmebane til menn?
— Det kan være lett å komme inn i et uønsket mønster, særlig hvis hun jobber redusert. Da ender han opp med å jobbe masse overtid. Likestilling handler ikke om lik fordeling av en viss mengde arbeidsoppgaver, men om at begge involverer seg i og ser betydningen av hverdagslivets små og store gjøremål.
— Det er et økonomisk spørsmål å ha råd til å jobbe deltid?
- Kvinner bruker morsrollen som unnskyldning for å ta ansvaret hjemme
— Mange kvinner som jobber deltid, har lav lønn og er gift med en mann som har lav lønn.
— Ville 35 timers uke fått flere deltidsarbeidende kvinner i jobb?
— Med kortere arbeidsdag, bedre betingelser og mindre press er det lettere å få flere folk til å jobbe fulltid. Og motsatt vil økt press om effektivisering, usikkerhet og konkurranse føre til at flere kvinner drømmer om og ønsker å være mer hjemme. Og det vil få flere menn til å drømme om og ønske å ha kvinnen hjemme. Derfor har Gerd Kristiansen provosert manges behov for hverdagslykke. Hverdagslykke er ikke å kaste i seg maten og bidra til økt BNP. Det handler om noe mer, som at noen tenker litt ekstra rundt hverdagsmiddagen. Litt mer ro.
