Norge

Bekymret for brannsikringen av norske kirker

Ni av ti norske kirker har ikke automatisk brannslukkingsanlegg, og mange ligger langt fra nærmeste brannstasjon. – Urovekkende, mener arbeidsgiverorganisasjon.

Borgund Stavkirke i Lærdal har, i likhet med de andre stavkirkene, automatisk brannslukkingsanlegg. Men nesten 90 prosent av norske kirker mangler slik brannsikring. Meek, Tore / NTB scanpix

  • Helle Aarnes
    Journalist

Brannen i praktkirken Notre-Dame er slukket, og Frankrike forbereder seg på å rekonstruere den historiske katedralen. Samtidig kommer det ny informasjon om brannsikringen i kirken.

The New York Times kunne onsdag melde at katedralen manglet både brannvegger og sprinkleranlegg i det svært brannfarlige loftet.

Men Notre-Dame er ikke den eneste kirken uten tilstrekkelig sikring.

Knusktørt tre, store loft og bærende konstruksjon av tre gjør mange gamle, norske kirker svært sårbare for brann.

Etter brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya i 2014, ble det for eksempel foretatt en prøveutrykning til Borgund stavkirke i Sogn og Fjordane. Da brukte brannvesenet 35 minutter på å komme frem, ifølge en evaluering fra PWC med navnet «Evaluering av brannene: Lærdal, Flatanger og Frøya».

Brannen i Notre-Dame førte til at katedralens spir gikk opp i flammer. Thierry Mallet, AP / NTB scanpix

– Urovekkende

Flere steder tar det enda lengre tid. I tilfelle brann vil det kunne ta mer enn en time før lokalt brannvesen kan være fremme og begynne å slukke. Det kan få store konsekvenser.

– En time eller mer innsatstid vil mest sannsynlig kunne bety at det brenner ned. Det er helt logisk. Det ligger helt klart en risiko i den lange innsatstiden. Og det er det er urovekkende at så få har automatisk slukkevern. Innsatstid er derfor avgjørende, sier Randi Moskvil Letmolie, avdelingsdirektør i KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

En tilstandsrapport de har laget tegner følgende bilde av brannsikring av norske kirker:

  • Bare 12 prosent av norske kirker har automatisk brannslukking,
  • 32 prosent av kirkene mangler tilstrekkelig brannvarsling.
  • De fleste av kirkene i Den norske kirke, 1067 av 1633 kirker, har tre som bærende konstruksjon. Resten har bærekonstruksjon av stein, mur, stål eller betong.
  • I dag er det bare stavkirkene som har en form for nabovakt-ordning. De 159 gamle steinkirkene har det ikke.

Etterlyser oversikt

– Man tror kanskje at stein ikke brenner. Det gjør det ikke heller, men som i Notre-Dame ligger det ofte en takkonstruksjon av tre bak steinen. Denne holder himlingen sammen. Når brannen får tak her, brenner det veldig. Da detter himlingen ned, forklarer hun.

KA jobber nå for at kirkeeierne skal lage oversikt over kirkenes kunstskatter, så brannvesenet får reddet dem ut dersom det brenner. Selv nyere kirker kan ha gamle kunstskatter.

– En slik oversikt må man ha tenkt på før det brenner, påpeker Randi Moskvil Letmolie.

Hun forteller at det utvikles droner som kan slukke brann mer målrettet, og styrte overrislingsanlegg, for å begrense vannmengde og skadeomfang.

Les også

Derfor tok det ni timer å slukke brannen i Notre-Dame

– Tid helt sentralt

Harald Ibenholt, seksjonssjef hos Riksantikvaren, bekrefter at brannvesenet har over en time innsatstid til flere kirken. Han vil ikke peke på konkrete kirker.

– Selv med overrislingsanlegg kan vel skadene bli ganske store på en gammel, tørr kirke som får brenne i en time før brannvesenet er på plass?

– Ja. Her spiller størrelsen på vannmagasinene inn. Så å si alle stavkirker har automatiske slukningsanlegg, nettopp fordi det kan ta så lang tid.

– Kan et slikt anlegg være tilstrekkelig alene?

– For å slukke, vil det ofte være nødvendig med ekstra manuell innsats i tillegg, forklarer han.

Ibenholt er bekymret for steinkirkene:

– Mange av Norges middelalderkirker i stein står uten sikringsanlegg i det hele tatt. Det er ikke bra. Katastrofen i Notre-Dame viser tydelig hva som kan skje. Vi tenker kanskje ikke over dette i det daglige. Men det mener vi at vi må.

Hvorfor står disse kirkebyggene uten sikringsanlegg?

– Sikring koster penger. Og arbeid. Det er ikke alle steder dette blir priotert, sier han.

«Litt krevende»

For å sikre en kirke i dag kreves brannalarm og varsling til brannstasjon. Hvis brannstasjonen er langt unna, kan man arrangere varsling av naboer. En slik ordning finnes for norske stavkirker, men ikke for de 159 gamle steinkirkene. Dersom brannvesenet er langt unna, kreves også et automatisk slukkeanlegg.

Kirkens eier, i praksis kommuner og Barne- og familiedepartementet, har ansvar for vedlikehold, forklarer Ibenholt. Han beskriver situasjonen som «litt krevende» etter avviklingen av statskirken.

– Kommunene må være mye mer bevisste på å gjøre en større innsats for å sikre kirkene mot slike katastrofer. Kirkene i Norge hører til våre aller viktigste kulturminner, sier han.

En million per stavkirke per år i brannsikring

Riksantikvaren bruker 25 millioner kroner i snitt på brannsikring av stavkirker; nesten en million i året per kirke. Fra 2018 har de også satt av ti millioner kroner til tilskudd for sikring av middelalderske steinkirker.

– Vil ikke en sikring av så mange kirker komme på mye mer enn ti millioner kroner?

– Jo, vi snakker om 160 steinkirker og store installasjoner. Kommunen vil måtte betale en solid egenandel. Så dette er en start. Tilskuddet burde vært styrket, men det er en politisk beslutning, sier Ibenholt.

– Brannvesenets innstatstid er ganske lang, ikke bare for stavkirker, men også andre kirker og bygninger. Det har vi tatt konsekvensene av når vi sikrer stavkirkene. Når det gjelder stavkirkene, mener vi sikkerheten er god, også når det gjelder brann. Men det er utfordrende, og man blir ikke ferdig med å tenke sikkerhet.

Les også

Norske kirker kan brenne ned når som helst | Joacim Lund

– Kommunalt ansvar

Generelt er det slik at lang innsatstid fra brannvesenet krever et ordentlig slukkeanlegg, sier riksantikvar Hanna Geiran, som denne uken har vært i Paris.

Hun så brannen på TV, men var tirsdag én av tusener som gikk for å se på skadene på Notre-Dame.

På gatene rundt katedralen sørget, gråt og ba folk.

– Det er alltid en rystende opplevelse å se en branntomt, også Notre-Dame, forteller riksantikvaren, som er i Paris for å møte Unesco, som holder til der. Norge sitter i verdensarvkomiteen 2017–2021.

– Norge er en nasjon med mange bygninger av tre. Brannsikring er et viktig felt for oss. Riksantikvaren gir et tilskudd til brannsikring, men det er et kommunalt ansvar å ta vare på egne kulturminner, sier Geiran.

  1. Les også

    Slik har det gått med kunsten i Notre-Dame-brannen

  2. Les også

    Pengegaver strømmer inn til gjenoppbygging av Notre-Dame

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Brann
  3. Notre-Dame
  4. Riksantikvaren

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    «Norske kirker kan brenne ned når som helst»

  2. KULTUR

    Kirkene får felles vaktmestertjeneste

  3. VERDEN

    Store deler av Notre-Dame slukt av flammer.

  4. NORGE

    Frykter ikke at Nidarosdomen skal lide samme skjebne som Notre-Dame

  5. NORGE

    Innfører bålforbud etter flere branner

  6. NORGE

    Full innsats mot skogbranner – 10.000 mål brent ned