Norge

Foreslår hjemmebesøk og foreldreveiledning for å unngå skolevegring

Mathilde Tybring-Gjedde (H) foreslår flere tiltak for å unngå at barn og unge med mye fravær utvikler skolevegring. I Rogaland og Trøndelag testes det nå ut om spesialteam ved skolene kan stoppe ugyldig fravær tidlig.

Et team tester nå ut om fraværsteam ved skolene kan hindre utvikling av skolevegring Linda Næsfeldt

  • Frøydis Braathen
    Journalist

– Det tar for lang tid før skolen og kommunen avdekker høyt fravær, og i flere tilfeller igangsetter man uhensiktsmessige tiltak, sier Mathilde Tybring-Gjedde(H) i Utdannings- og forskningskommiteen.

Etter at Aftenposten skrev en sak om Herman som ikke ha gått på skolen på to år og en reportasje om at barn med skolevegring blir meldt til barnevernet, har hun sendt en interpellasjon til statsråden, der hun spør hva regjeringen vil gjøre med denne typen alvorlig fravær.

– Det er veldig stor forskjell på hvilke rutiner kommunene og skolene har for å følge opp elever med fravær. Vi må stille krav om at alle kommuner har en oppdatert fraværsprotokoll, sier Tybring-Gjedde.

– Barn og familier må få bedre oppfølging

Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange barn som ikke går på grunnskolen. Kunnskapsdepartementet har i et oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet bedt om en egen veileder med tydelige retningslinjer til skolene for oppfølging av fravær, og særlig av elever med høyt fravær eller langtidsfravær.

  • Linnea og Birk hadde angst for å lese høyt. Men så møtte de lesehunden Echo.

Tybring-Gjedde har flere forslag til tiltak, blant annet at skolene bør gå gjennom fraværsføringen minst én gang i halvåret. Hun mener også skolene må innføre handlingsplaner, foreldreveiledning og kartleggingssamtaler med foresatte og elever ved alvorlig fravær.

– Det er åpenbart at vi må ta noen grep for å sikre at barn og familier får bedre oppfølging. Hjelpeinstansene må ikke mistenkeliggjøre, men arbeide sammen med familien for å unngå at barnas fravær og følelse av isolasjon øker, sier Tybring-Gjedde.

– Tidlig nok oppfølging er viktigst

Trude Havik, forsker ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, mener flere av forslagene er gode, men er redd de ikke vil føre til tidlig nok oppfølging.

– Jeg synes disse tiltakene høres fornuftige ut, men den største utfordringen er å oppdage fravær tidlig og sette inn tiltak tidlig nok. Da kan vi ikke bare ha en oppfølgingsplikt kun ved alvorlig fravær, da har det allerede utviklet seg langt i en negativ retning, sier Havik.

Les også

Foreslår eksamen i kroppsøving, musikk og kunst og håndverk for ungdomsskoleelever

– Alle skoler bør ha fraværsteam

I samarbeid med forskere i Nederland og Tyskland og Jo Magne Ingul ved NTNU arbeider hun med en studie, der de tester ut etablering av fraværsteam ved skoler i Rogaland og Trøndelag.

Skolefraværsteamene består av ansatte ved skolene (lærere, ledelse, sosiallærere, miljøterapeuter), som sammen med personer med annen kompetanse, for eksempel ansatte fra PP-tjenesten og helsesykepleiere, skal følge med på fraværet til elevene og sette inn ulike tiltak.

– Jeg synes alle skoler bør ha fraværsteam. De kan sikre at skolene arbeider forebyggende og ikke bare kommer inn når elever har alvorlig fravær, sier Havik.

Fraværsteamene skal operere på tre nivåer:

  • Et universalnivå, der de blant annet skal sikre at lærere registrerer alt fravær og at det holdes oversikt over fraværet til alle elever.
  • På det andre nivået skal fraværsteamene sørge for at det settes inn tiltak overfor elever som viser begynnende tegn til fravær, de som er i risikosonen.
  • Det tredje nivået omfatter elever som allerede har et alvorlig høyt fravær. Her skal det settes inn mer intensive tiltak, og barnet skal henvises videre hvis det trenger utredning og behandling.

– Må sjekke fraværet minst én gang i uken

Havik sier fraværsteamene ikke skal gjøre jobben alene, men sikre at skolene jobber systematisk med fravær.

– De skal følge med på alle typer fravær, enten det bunner i skolevegring, som ofte innebærer angst og redsel for skolen, men også skulk og annet ugyldig fravær.

Havik mener dessuten det er nødvendig med et Nasjonalt fraværsregister, slik de har i Danmark. Hun synes det er for sjelden å sjekke fraværet én gang i halvåret.

– Det er nødvendig ukentlig eller hver 14. dag, mener hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Utdanningsdirektoratet
  3. Utdanning
  4. Barn

Relevante artikler

  1. NORGE

    Herman (14) har ikke gått på skolen på to år. Rundt 12.000 elever i Norge lider av skolevegring.

  2. NORGE

    Skolevegrende barn? Et nytt mobilspill skal få barna tilbake på skoleveien.

  3. A-MAGASINET

    Sønnen ville ikke på skolen. Så forsto foreldrene at de var en del av problemet.

  4. POLITIKK

    Høyre vil innføre fraværsgrense også i ungdomsskolen

  5. NORGE

    Fire av ti skoler har ikke rutiner for elever som har vært lenge borte fra skolen

  6. SID

    Fraværsgrense i ungdomsskolen straffer elevene