Han sjekker kantene langs E16 for veibomber. Han klarer ikke slutte.
Ordren var at norske veteraner fra Libanon, Irak, Balkan, Somalia og Afghanistan skulle bli undersøkt psykisk. Bare én av gruppene ble det.
På vei fra Bergen til Oslo sjekker Terje Sæterbø og Paul Smines kantene langs E16 for veibomber. De har gjort det før, som soldater for Norge på oppdrag i krigssoner. Siden har de bare ikke klart å slutte.
— Det er gjerne unormalt for deg som ikke er veteran. Men en slik atferd går bare ikke ut av deg, sier Sæterbø til Bergens Tidende.
De to har sammen startet Veteranalliansen. I går var de på vei til Oslo for å møte stortingspolitikere om hvorfor bare de ferskeste soldatveteranene er blitt undersøkt for psykiske senskader.
- Måtte gjøre et utvalg
Oppdraget fra Forsvarsstaben var at Forsvarets sanitet skulle «videreføre etterundersøkelsen av soldater fra Libanon, Irak, Balkan, Somalia og Afghanistan».
Undersøkelsen skulle beskrive omfanget og alvorlighetsgraden av psykiske skader etter utenlandsoperasjoner.
I stedet valgte Forsvarets sanitet å konsentrere seg bare om Afghanistan-veteranene.
- Den militære innsatsen i Afghanistan har ikke vært vellykket
— Vi måtte gjøre et utvalg, sier fungerende sjefpsykiater Sverre Hougsnæs i Forsvarets sanitet.Undersøkelsen om Afghanistan-soldatene ble lagt frem i forrige uke. Den konkluderer med at fire år etter hjemkomst, har nær hver tiende soldat fått alvorlige eller moderate stressplager.
Årene som går
Terje Sæterbø og Paul Smines kan se tilbake på oppdrag på Balkan, Libanon og Irak. Deres hovedpoeng er at posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ofte viser seg etter 8–10–15 år.
- Jeg har holdt på med dette i 20 år, og jeg kjenner omtrent ikke et menneske som har fått PTSD etter så kort tid som de som kommer fra Afghanistan nå, sier Sæterbø .
Han og Smines mistenker at det ligger økonomiske motiver bak utvalget av de ferskeste veteranene.
— Det er dem som har minst skader, ergo koster det Forsvaret mindre å behandle dem. Jeg tror det er det Forsvaret er redde for: At vi veteraner skal koste penger, sier Sæterbø.
— Etter Libanon og Irak har parolen vært å dysse ned problemene, legger Smines til.
De to veteranene kritiserer forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for å ha akseptert å ta imot en helt annen rapport enn det som ble bestilt.
For tidlig i 2011
Sommeren 2011 offentliggjorde Forsvaret en annen Afghanistan-undersøkelse. Den tok ikke med psykiske skader. Forsvarsdepartementet skrev at det var «fordi psykiske skader ikke manifesterer seg før etter noe tid».
Hougsnæs i Forsvarets sanitet vil ikke si noe om hvilken forskjell det er for en undersøkelse halvannet år senere.
— Hvorfor de som lagde undersøkelsen den gang valgte ikke å ta med psykiske skader, vet jeg ikke. Jeg tror primært at de ville tallfeste fysiske skader, sier Hougsnæs.
Men at det skal være for å spare penger de har konsentrert seg om de ferskeste veteranene, har ikke vært i deres tanker, sier Hougsnæs.
— Det er sammensatte grunner til utvalget vårt. Det er vanskelig å ta alt, da kan det bli en harelabb over alt. Vi måtte dele dette opp. Da var Afghanistan det mest relevante. Det er en pågående konflikt, og vi får datasett vi kan bruke videre i nye undersøkelser om fire år eller åtte år. Det toget har allerede gått for dem som var på Balkan, sier Hougsnæs.
- Blir kasteballer
Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse kaller det «en stor utfordring» at Forsvaret mangler tall og forskning om psykiske skader hos sine tidligere soldater.
Hun har selv mottatt meldinger fra krigsveteraner, og sett hvordan de ender opp som kasteballer mellom Nav, Statens Pensjonskasse og helsevesenet. Ifølge henne får en del reaksjoner først etter flere år, og da spesielt i situasjoner hvor de blir retraumatisert.
— De får mareritt, søvnproblemer, økt sinne og angst over lang tid uten at de får hjelp. Dette fører til altfor store menneskelige og samfunnsmessige omkostninger. Disse menneskene har gjort en så verdifull innsats for landet at de fortjener en mye bedre oppfølging enn de får i dag, og de bør få det så tidlig som mulig før de utvikler enda større plager, sier Gundersen.
Pengene som mangler
Hun peker på at det er kommet en rekke tiltakspakker fra regjeringens side, men som ikke er blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad.
— Mye tyder på at arbeidet med å implementere handlingsplanen regjeringen lanserte i mai 2011, går for sakte. Og nettopp derfor er det vi trenger kunnskap om hva veteranene sliter med og hvor mange dette gjelder, sier hun.
Anders Grindaker i veteranforbundet Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) er overbevist om at det er kapasitet og penger som stopper Forsvarets sanitet fra å gjennomføre oppdraget som ble bestilt av dem.
— Det er gitt et mandat som må følges opp. Regjeringen må gi det som trengs for å komme til bunns i dette, sier Grindaker.
Forsvarsdepartementet ga mandag og tirsdag ingen svar på BTs spørsmål.
