Frykter at kampen om sjøkabler er tapt

Mastemotstandere er bekymret for at vedtaket om luftspenn i Hardanger betyr ja til kraftmaster også på alle andre strekninger.

Ungdommer i Granvin var samlet til «sørgemarkering» i går. - Regjeringen har drevet et spill for galleriet, og de tror tydeligvis at vi ikke skjønner hva strømmen egentlig skal brukes til. De driver skremselspropaganda og burde skamme seg, sier fra venstre Synnøve Hatland, Svein Kjerland og Vilde Hamre.
  • Christiane Jordheim Larsen

LES OGSÅ:

I går kom det endelige vedtaket fra Regjeringen om å bygge kraftledningen fra Samnanger til Sima langs Hardangerfjorden som et luftspenn. Sjøkabel, som ville kostet 3,4 milliarder kroner mer, ble valgt bort.

— Dette gir oss den nødvendige tryggheten for strømforsyningen til Bergens-regionen både på kort og lang sikt, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp).

Byggestart

Nå står det neste sjøkabelslaget om kraftledningen Ørskog-Fardal på Nordvestlandet. I løpet av vinteren skal olje- og energidepartementet etter planen gi konsesjon for to delstrekninger, slik at byggearbeidene kan starte i sommer. Etter mastebråket i Hardanger beordret Riis-Johansen Statnett om å søke konsesjon også for en sjøkabel under Hjørundfjorden og Storfjorden på Sunnmøre, som alternativ til luftspenn. En eventuell luftlinje her vil krysse fjordene i innseilingen til Geirangerfjorden, et område som står på Unescos verdensarvliste.

For Roy Aarsnes, leder i Folkeaksjonen mot luftlinje Ørskog–Fardal, er Regjeringens nei til sjøkabel i Hardanger svært dårlig nytt.

- Det er klart vi er redd for at det vedtaket som kom i dag vil gi ringvirkninger, ikke bare for Ørskog-Fardal, men for hele Norge. Hvis det hadde blitt sjøkabel i Hardanger, ville det vært lettere å få gjennomslag for sjøkabler andre steder i landet, sier Aarsnes.

Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet krever nå en uavhengig ekspertvurdering av kraftlinjen Ørskog-Fardal, der sjøkabel på hele strekningen eller ingen bygging i det hele tatt også utredes.

— Ørskog-Fardal er en mye lengre strekning enn Hardanger-linjen. Den går over mer urørt natur og kan komme i konflikt med vernede områder, sier han.

Smitteeffekt

. En regjeringskilde sier til Aftenposten at smitteeffekten et ja til sjøkabel i Hardanger kunne få for andre fremtidige prosjekter, var en sentral del av vurderingen før Regjeringen i går landet på et endelig nei. Skal Regjeringen gå for sjøkabel på strekningen Ørskog-Standal, vil dette være avgjørende:

Både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett har sådd tvil om at kraftlinjen på Sunnmøre kan stå ferdig til 2015 (som planlagt) dersom det skal bygges sjøkabel på deler av strekningen. Før jul sa Senterpartiets stortingsgruppe nei til sjøkabel dersom det ville føre til forsinkelser.

Stortingsrepresentant Ola Borten Moe (Sp) understreker at tidsaspektet må være «uhyre viktig» når beslutningen skal tas.

— Det tar flere år å flere år ekstra med sjøkabel, sier han.

Tore O. Sandvik (Ap), fylkesordfører i Sør-Trøndelag, mener Regjeringen må si nei til sjøkabel, uavhengig av hva Hardanger-vedtaket. Han peker på at en forsinket kraftutbygging vil hindre viktig næringsvirksomhet i Midt-Norge. I tillegg mener Sandvik at en sjøkabel vil innebære et større naturinngrep enn luftspenn.

— Kabelen kommer i tillegg til luftspennet som går over Hjørundfjorden og Storfjorden i dag, ikke istedenfor, sier Sandvik.

Ikke sannsynlig

Audun Ruud, forskningsleder ved SINTEF Energi, tror det er lite sannsynlig at det bygges sjøkabler på strekningene der det er søkt om det. Han viser til at Stortinget for to år siden vedtok at kabling primært skal skje på strekninger med lavere spenningsnivå, og ikke i sentralnettet.

— Etter sommerens bruduljer i Hardanger signaliserte departementet en endret policy, og Statnett ble blant annet pålagt å utrede en sjøkabel på strekningen Ørskog-Fardal. Men jeg tror ikke vi får noe mer kabling før man eventuelt får en mer helhetlig gjennomgang av hele energisystemet og kablingspolitikken, sier Ruud.

Klare til å lenke seg fast

I april begynner Statnett å bygge mastene i Eidfjord. Da vil ungdommer i Hardanger aksjonere. Flere SV-politikere er villige til å lenke seg fast sammen med dem.

— Taket har rast i hodet på oss. Vi er overkjørt av hjerteløse politikere, sier tiendeklassingen Vilde Hamre, den nye lederen i Hardanger ungdomsråd. I går planla ungdommene en sørgedemonstrasjon etter at Regjeringen offentliggjorde vedtak om å bygge kraftlinje i luftspenn gjennom bygda.

— Men vi gir oss ikke ennå. Vi blir med på det som Bevar Hardanger måtte ta initiativ til, også sivil ulydighet, når mastebyggingen kommer i gang, sier Hamre.

4200 navn på blokken

Bevar Hardanger satt i krisemøter i går kveld, etter at Regjeringens hastig innkalte pressekonferanse kom som en overraskelse på dem.

— Det er for tidlig å si noe om hvilke aksjonsformer vi vil benytte oss av. Men vi kommer ikke til å gi opp. At Regjeringen sier den nå har fattet et endelig vedtak, forandrer ikke på vår motstand, sier daglig leder Audun Klyve Guldbrandsen i Bevar Hardanger.

Organisasjonen har 4200 navn og e-postadresser på en liste over folk som i sommer og høst sa seg villig til å aksjonere mot anleggsarbeidet. Nå vil disse bli kontaktet.

— Jeg tror engasjementet fortsatt finnes der. Men i hvilken form det vil komme til uttrykk, er vanskelig å si, sier Klyve Guldbrandsen.

- En ny Alta-sak

Blant dem fortsatt sier seg villige til å bruke sivil ulydighet for å markere sin motstand mot Regjeringens vedtak, finner vi flere politikere fra regjeringspartiet SV.

— Dersom hardingene og miljøbevegelsen tar initiativ til aksjoner, vil jeg og flere andre SV-ere stille opp og lenke oss fast foran anleggsmaskinene. Har man sagt A, får man si B, sier Oddny Miljeteig, SVs gruppeleder i Bergen bystyre.

Hun kaller regjeringsvedtaket om master en «politisk skandale», og sier at det bare finnes en parallell i norsk historie: Alta-saken i 1980.

— Oljelobbyen og småkraftlobbyen har vunnet frem i Ap og Sp. Vi har opplevd et råkjør fra Regjeringen som jeg tror vil vekke det folkelige engasjementet fra dvalen den har vært i, sier Miljeteig.

Les også

– Regjeringen dropper sjøkabel i Hardanger