Norge

Innrømmer for dårlig kunnskap om egne helsereformer

Store reformer har endret helsevesenet fullstendig det siste tiåret. Ble det egentlig bedre? Det vet vi for lite om, mener internasjonale eksperter. Regjeringen er enig i kritikken.

De tillitsvalgte ved Oslo Universitetssykehus ønsker seg bedre evaluering av den store helsereformen hvor de regionale helseforetakene tok over ansvaret for sykehusene. Bak fra venstre: Aasmund Bredeli, Christian Grimsgaard og Kjersti Baksaas-Aasen. Foran fra venstre: Thomas Small, Arild Egge, Anne Sofie Letting og Steinar Solberg. Foto: STEIN BJØRGE

  • John Hultgren
    Midtøsten-korrespondent

En internasjonal forskergruppe stiller seg hoderystende til at Norge ikke systematisk evaluerer konsekvensene av store helsereformer som sykehusreformen og fastlegeordningen.

Ekspertene slår fast at reformene i stor grad har endret helsetjenestene, og det er også grunnen til at de etterlyser en større interesse for hva som er blitt konsekvensene.

- Det bør være av største viktighet for Norge systematisk å evaluere effektene av disse endringene for å få kunnskap til å utnytte de positive effektene, og håndtere feilene, skriver forskerpanelet, som på oppdrag fra Forskningsrådet har evaluert helseforskningen i Norge.

Evalueringen er den største som er gjort av norsk forskning noen gang.

Ber Norge undersøke

Fastlegeordningen og sykehusreformen er evaluert én gang hver, i henholdsvis 2006 og 2007. Det er beskjedent, ifølge ekspertpanelet. Et annet viktig spørsmål er hvordan det totale tilbudet har forandret seg for pasientene, altså samspillet mellom spesialist— og primærhelsetjeneste.

- Forskningspanelet har støtt på flere forsøk på å undersøke ulike aspekter ved endringene, men vårt generelle syn er at det har vært overraskende lite forskning på dette viktige området, konkluderer ekspertgruppen, og kommer med en soleklar anbefaling:

- Ressurser bør rettes mot systematiske studier av ulike aspekter ved det norske helsesystemet og spesielt mot effektene av reformene som er gjennomført.

Omstridt

En viktig del av sykehusreformen var å innføre fire helseforetak som styrer alle sykehus i Norge. Denne modellen har møtt kraftig kritikk ved en rekke anledninger og er politisk omstridt. Både Høyre og Fremskrittspartiet mener at helseforetakene må bort. At reformen har vært omstridt, gjør det enda viktigere at den evalueres godt, mener tillitsvalgte.

- Det er helt klart at den store overgangen til regionale helseforetak burde vært evaluert bedre, sier Kjersti Baksaas-Aasen, en av de tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus, det største sykehuset under Helse Sør-Øst.

Vanskelig kommunikasjon

Baksaas-Aasen sier de opplever kommunikasjonen med Helse Sør-Øst som problematisk.

- Vi har jo vært inne i en prosess med sammenslåingen av Oslo universitetssykehus hvor det har vært viktig for oss som jobber her å få formidlet hvordan ting fungerer. Vi har opplevd at mye av det vi kommuniserer til Helse Sør-Øst, ikke når frem i riktig form til øverste eier, som er Helsedepartementet. Det regionale helseforetaket fungerer som et ekstra byråkratisk ledd som tåkelegger, sier Baksaas-Aasen.

Hun får støtte av en annen tillitsvalgt ved sykehuset, Christian Grimsgaard.

- Dette er dessverre en generell trend, virker det som, ved omorganiseringer og endringer i helsevesenet. Man får ikke evaluert og vurdert godt nok før man begynner på noe nytt. Det var store festtaler da man etablerte de regionale helseforetakene, men vi som jobber her til daglig, savner helt klart grundigere evalueringer, sier Grimsgaard.

Vil gjerne vite mer

— Vi er enig i at det trengs en mer systematisk gjennomgang av sykehussektoren, sier statssekretær Robin Martin Kåss (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.

— En ting er evaluering av det organisatoriske. Der skal vi ha en tilleggsevaluering som nå er utlyst, og vi vil vurdere om det trengs ytterligere undersøkelser. Men den største svakheten er at vi inntil nylig i for liten grad har målt sykehusene i kvalitet. Det viktigste er jo hvordan sykehusene leverer til pasientene, sier Kåss.

Han forteller at departementet nå samler inn statistikk som brytes ned på hvert enkelt sykehus, og som gjør det mulig å sammenligne ulike kvalitetsmål.

— Dessverre er det lite å sammenligne med fra før, for i tiden da fylkeskommunene eide sykehusene, og i de første årene med statlig eierskap, ble det ikke ført nok statistikk om kvalitet. Men fylkeskommunen førte noe, som for eksempel ventetider, investeringer og overlevelse for kreft. Og på alle disse områdene er det blitt bedre etter at staten overtok eierskapet, sier Kåss.

  1. Les også

    Leger kan få yrkesforbud

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Frp: Vil at sykehus får ansvar for alle legene i kommunene

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Krever tiltak mot forgubbing blant fastleger

  3. NORGE
    Publisert:

    Fastlegene: – Vi må gjøre kontorarbeid for sykehuslegene

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Helseministeren svikter legespesialistutdanningen. Hvor naiv er det mulig å være?

  5. DEBATT
    Publisert:

    Gigantprosjektet Akson: Kunnskapsløs e-helse er dyrt og farlig

  6. DEBATT
    Publisert:

    Sykehus skal dimensjoneres riktig