Norge

Stoltenberg vil ha 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet: «Det var der det skjedde»

Jens Stoltenberg viser til at åsteder har en helt unik fortellerkraft, og trekker frem 11. september-senteret i New York. «Da tror jeg også man må kunne få til det i Norge.»

Jens Stoltenberg deltok søndag kveld på et arrangement i 22. juli-senteret i Regjeringskvartalet. 31. juli er siste mulighet til å besøke senteret. Foto: Paal Audestad

  • Pål Vegard Hagesæther
    Pål Vegard Hagesæther
    Journalist

– Jeg er veldig glad for at alle partiene på Stortinget har sagt at de vil at senteret skal være der det har vært, i størst mulig grad, sier tidligere statsminister Jens Stoltenberg.

I 2015 åpnet 22. juli-senteret i Høyblokken. Første august stenger det, før det i høst flytter inn i midlertidige lokaler. I flere år har det pågått en debatt om hvor det permanente senteret skal ligge.

Både AUF og støttegruppen etter 22. juli ønsker at senteret skal være i Høyblokken, der angrepet faktisk skjedde. Mens Ekspertgruppen for sikring av departementsbygningene er bekymret for sikkerheten ved en slik plassering.

I juni vedtok et enstemmig storting: «å be regjeringen sørge for at så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag, bør bevares og bli et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»

Stoltenberg mener det ligger en veldig fortellerkraft i å ha senteret der det skjedde.

– Det er et åsted. Det er der man ser merkene etter bomben. Det har en kraft som ingen andre steder har. Det er selvfølgelig en stor forskjell, men Auschwitz har en stor fortellerkraft fordi det var der det skjedde. Det samme gjelder senteret.

– Og hva hvis sikkerhetsekspertene mener det ikke lar seg gjøre?

– Når alle partiene på Stortinget samler seg om det, er jeg sikker på at de også tar hensyn til sikkerhet. Det er ikke riktig at jeg går inn i enkeltheter om sikkerheten. Men jeg har sett at man har lykkes i å forene hensynene til formidling og sikkerhet andre steder, som på 11. september-senteret i New York eller Riksdagen i Berlin. Da tror jeg også man må kunne få til det i Norge.

  • Les også Aftenposten-kommentator Øystein Kløvstad Langbergs kommentar: Verdien av bombesår og forvridd armeringsjern må ikke undervurderes

Mener senteret er svært viktig

Søndag kveld var Stoltenberg, som siden 2014 har vært generalsekretær i NATO, til stede på et arrangement i 22. juli-senteret.

Han deltok i en såkalt vitnesamtale sammen med Utøya-overlevende Astrid Willa Eide Hoem (24), som nå er nestleder i AUF.

Siden åpningen i 2015 har 189.000 personer vært innom 22. juli-senteret. Det er vedtatt at senterets rolle fremover skal styrkes, og ansvaret for senteret overføres til Kunnskapsdepartementet.

Stoltenberg sier at han mener senteret er viktig, fordi det bidrar til å ta vare på vår felles hukommelse.

– Det er viktig for dem som ble berørt, som mistet livet, eller som ble skadet. Men det er også viktig som et sted for å formidle og fortelle. Det er blitt viktigere enn man kanskje forestilte seg, med skoleklasser på besøk hver dag.

– Er det fare for at vi glemmer 22. juli?

– Ja, det er en fare for det. Med tiden kommer et glemselens slør over alt. Det gjør det viktig å ha denne type senter. For kunnskap er det beste våpenet vi har mot holdningene som kom til uttrykk 22. juli 2011.

– Hva med filmene som er laget om 22. juli? Har du sett dem?

– Bare den som Paul Greengrass laget. Jeg mener at bøkene og filmene som er laget har en viktig rolle, de formidler også en del av den fortellingen.

Jens Stoltenberg var statsminister i Norge under terrorangrepet 22. juli 2011. Siden 2014 har han vært generalsekretær i Nato. Foto: Paal Audestad

Kalte hatmeldingene en trussel mot demokratiet

Det er gått åtte år siden terrorangrepet som drepte 77 personer på Utøya og i Regjeringskvartalet. I fjor sommer dokumenterte A-magasinet hvordan flere av de Utøya-overlevende fortsatt mottatt hatmeldinger og drapstrusler.

Stoltenberg har tatt opp dette i taler han har holdt om 22. juli. I intervjuer har han uttalt at drapstruslene mot de overlevende er en trussel mot demokratiet.

– Kommer disse truslene og meldingene fordi enkelte har glemt?

– Jeg er redd det ikke er glemsel. Jeg er redd det er holdninger som har vært der hele tiden. Det er veldig bra at Aftenposten har rettet søkelyset mot det. For jeg tror de aller fleste av oss ikke kan forestille oss det hatet, den aggresjonen som finnes blant et veldig lite antall mennesker. Men det holder at det er én som har de holdningene og er villig til å handle, for å forårsake ubotelig skade.

Hvordan kan vi forhindre dette?

– Det handler om kunnskap og formidling. Igjen er 22. juli-senteret et viktig redskap for det. Vi trenger også de harde sikkerhetstiltakene. Men ikke noe samfunn kan greie å lage så mange murer og sperrer og overvåkingskameraer at de kan sikre seg fullstendig mot terrorangrep. Derfor må vi jobbe med holdningene.

– Hvilke typer hatmeldinger har du selv mottatt etter 22. juli? Får du dem fortsatt?

– Ja, men det er noe helt annet. Jeg opplever hatmeldinger og trusler knyttet til posisjoner. Jeg er generalsekretær og beskyttet av sikkerhetsvakter. Det er så totalt forskjellig fra at en tenåring eller ungdom blir truet fordi de har vært på sommerleir.

I fjor ble dette minnesmerket i Regjeringskvartalet avduket. Det er en vegg med alle ofrenes navn og alder. Foto: Paal Audestad

Les mer om

  1. Regjeringskvartalet
  2. 22. juli
  3. Jens Stoltenberg
  4. Utøya
  5. 22. juli-minnesmerket

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Bombesår og forvridd armeringsjern har stor verdi. Vi kan gjøre en alvorlig feil ved å fjerne det.

  2. POLITIKK

    Solberg: Statsministerens kontor aldri tilbake til Høyblokken

  3. POLITIKK

    AUF: – Unike sår etter 22. juli-bomben blir borte

  4. POLITIKK

    Erna Solberg: – Å markere denne dagen er alltid tungt

  5. VERDEN

    Her ble ti unge drept. Nå viser Kjærlighetsstien på Utøya vei for andre lands terrorofre.

  6. NORGE

    Solberg: – Ønskelig, men krevende å få 22. juli-senteret til det nye regjeringskvartalet