Norge

Forskerne klør seg i hodet: en uventet gjest skaper fest i det utrydningstruede fuglefjellet

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Ingen vet hvor de kom fra. Har de små stedegne bestandene av havsil langs kysten plutselig lyktes med å få uhorvelige mengder med unger? Eller har gunstige havstrømmer ført dem inn fra en yngle-bonanza sør i Nordsjøen?

– Vi vet ikke, sier forskeren.

– Det er fantastisk, sier ornitologen.

– Mye må til for at dette kunne skje. Det må være nok voksne fisk til å gyte, det må være nok mat i havet, temperaturen må passe og havstrømmene må være optimale, sier forsker Espen Johnsen ved Havforskningsinstituttet.

Forskerne driver nå kjemisk analyse av fiskenes øresteiner, sjekker genetikk og havstrømmer for å finne svaret.

Det verdenskjente fuglefjellet Runde på Sunnmøre har slitt i flere tiår. Antall fugl har falt dramatisk. Flere arter er nesten borte. Mange har knapt fått frem unger på mange år. Flere norske sjøfugler er truet av utryddelse.

Fugleforskerne har klødd seg i hodet. Hvorfor har fuglefjellet kollapset? Riktignok er Nordsjøen blitt 1,5 grader varmere, men både sjøfugl og sjøfuglens mat takler varmere vann. En foreløpig konklusjon har vært at fordi havet er blitt varmere, har ikke maten vært tilgjengelig akkurat når fuglene trenger den til å fø opp unger.

Men i sommer ble det som i gamle dager.

Fiskerne har meldt om fiskearten sil i mengder de ikke har opplevd siden 1960-tallet. Terner patruljerer igjen strandsonen, og litt flere krykkjeskrik høres i det stupbratte fjellet.

– Hvem vet, kanskje dette er en positiv klimaeffekt, sier Nils-Roar Hareide, daglig leder ved Runde Miljøsenter.

Tusener av lundefugl har fløyet i ekspressfart fra havet og inn til Lundeura på Runde med nebbet stappfullt av sil, en fisk som mange kanskje kjenner best ved det danske navnet tobis. Ungene vokste i ekspressfart og fulgte foreldre ut på sjøen tidligere enn vanlig.

Håpet nå er at sommerens sil-eksplosjon ikke er et engangsfenomen.

Sjøfuglene er nemlig ikke reddet, selv om mange har fått frem unger i år. Bestandene er fortsatt så små at noen uår kan bety utslettelse.

Ornitolog Alv Ottar Folkestad har fulgt fuglefjellet i en mannsalder:

– Fuglene trenger flere slike år for å snu trenden. Å redde et økosystem som dette er ikke gjort på et år, sier han.

– Men det vi vet er at de fuglene som bestemte seg for å hekke i år, har hatt stor suksess. Det er svært positivt, sier Folkestad.

Havsil og de andre mindre sil-artene lever et pussig liv. Om høsten går de i dvale nede i sandbanker på havbunnen, ved juletider svømmer de opp og gyter.

Når det er unnagjort kravler de ned i sanden igjen og blir der til april når de svømmer opp i vannmassene igjen. Først da spiser de – mark, fiskeyngel og dyreplankton om raudåte. Det holder de på med hele sommeren. Men hver natt graver de seg ned i sanden. Og de er kresne. Kornstørrelsen og oksygenforholdene i sanden må være akkurat passe for at de skal slå seg ned.

– De er en nøkkelart i økosystemet. De er havets mat. Alle spiser sil – torsk, krabber og sjøfugl trenger den næringsrike silen, sier Nils-Roar Hareide.

I tre år har Runde Miljøsenter og Havforskningsinstituttet begynt systematisk kartlegging av kyst-sil i områdene utenfor Runde.

– Vi klarte ikke forutse denne oppblomstringen. Sammenlignet med andre fiskeslag er det knapt forsket på sil langs norskekysten. Kunnskapshullene er store, sier Hareide.

Hareide sier det blir svært spennende å se om den nå har kommet for å bli, eller om dette bare er et blaff.

– Uansett har denne sommeren betydd et voldsomt løft for næringskjeden fra torskefiskene til rovfuglene. Det vil gi en positiv dominoeffekt i flere år fremover. Som et lemenår på fjellet, sier han.

Mange av fugleartene i fuglefjellet kjemper en kamp for å overleve:

– Er Runde reddet?

Nils-Roar Hareide: – Det vet vi ikke. Men denne sommeren har i hvert fall vært en svært positiv impuls. Det var godt å se lunder, toppskarv, havsule og alker med nebbet fullt av sil, sier Hareide.

Ornitolog Alv Ottar Folkestad: – Dette kan være første tegn på at fuglefjellet bygger seg opp igjen. Jeg håper det. Siden det første store sammenbruddet i hekkingen i 1971 har det bare gått nedover, sier han.

– Hvor kritisk er det nå?

– For noen av artene er det svært kritisk, andre har klart seg bra. Situasjonen er fortsatt dramatisk, sier Folkestad.

Les hele saken med abonnement