Norge

- Det hendte barna kalte meg pappa når jeg kom hjem

  • Vibeke Borgersen Anbjørg Bakken Katrine Nordli (foto)

Kristin Halvorsen. Foto: KATRINE NORDLI

Les om de andre karrierekvinnene:

De gjorde som 70-tallsfeministene sa. Var det verdt det?

Hva synes du om at mange unge kvinner i dag ofrer karrière for familie?

–Jeg synes ofte de unge kvinnene jeg møter gir stor plass til seg og sine karrièreplaner og har få forestillinger om at noe skal bremse dem. Innstillingen er at de kan komme så langt de vil. Men det er mulig en del tenker annerledes når de får barn? Jeg synes ikke det er noe nederlag om noen velger redusert stilling i perioder med små barn hvis de føler det får hverdagen deres til å henge bedre sammen. Man må slippe å få blodsmak i kjeften.

Det er viktig å få frem at det å ta en pause i småbarnsperioden ikke betyr at man velger bort lederansvar på livstid. Dét er fullt mulig å få til senere. En forutsetning for ikke å bli akterutseilt er imidlertid at man holder seg oppdatert på faget sitt og bevarer en form for sultenhet. Dessuten er det utrolig viktig å utfordre de unge fedrene så de tar sin del av pappapermisjonen.

Litt for ofte hører jeg mødre snakke om de felles ukene som om de er deres alene, og menn som sier de må kjempe for å få sin del av dem. Å dele ansvar og interesse for barna er en kjempestor fordel for moderne par.

Hva gjorde du selv da du fikk barn?

–Jeg tok ut den permisjonen jeg hadde rett til. Mannen min var frilanser uten egne permisjonsrettigheter. Da eldstemann var ett år, ble jeg stortingsrepresentant, og da nummer to kom, var jeg medlem av finanskomiteen. Min mann kombinerte frilansarbeid med omsorg for førstemann til han fikk barnehageplass. Den yngste begynte tidlig i barnehage. Jeg har observert at en del familier faller inn i et mønster der kvinnen er administrerende direktør og vil ha full kontroll. Det går i alle fall ikke når man velger å jobbe slik som jeg. Da kan man ikke bare komme dalende inn og ta kontrollen når man først er hjemme. Det har vært sunt for vår familie.

På hvilken måte?

–Hvis jeg hadde vært der hele tiden, ville jeg blandet meg for mye inn. Det kunne fort blitt overstyring fra min side fordi jeg kan være litt geskjeftig. Jeg tror barna våre har fått et mer balansert forhold til oss foreldre fordi vi har delt på ansvaret. Jeg mener det er viktig at ikke mødrene administrerer alt hjemme. Jeg husker engang jeg klagde på en strømpebukse som ikke matchet klærne mannen min hadde kledd på datteren vår. Da fikk jeg høre det og det hadde jeg godt av. Jeg har aldri lagt meg borti sånne ting senere.

Ville du valgt å bruke så mye av livet ditt på politikk om du kunne valgt om igjen?

–Ja, jeg har stor virketrang. Jeg liker utfordringene og å jobbe med noe så meningsfylt.

Hadde jeg trodd at prioriteringene mine gikk utover ungene, ville jeg valgt annerledes. De har en veldig tilstedeværende far, og har ikke gått glipp av noe. Da er det nok heller jeg som har gått glipp av ting med dem. Det har aldri gitt meg dårlig samvittighet, men jeg har lengtet hjem ganske mange ganger. Det har jeg. Og det hendte de kalte meg pappa når jeg kom hjem. Da følte jeg det blinket noen neonlys med «dårlig mor» over hodet mitt.

Samtidig la jeg mye til rette for å kombinere familie og jobb da barna var små. Man må ha den innstillingen at de har første prioritet og innstille seg på at man ikke får tid til mye annet enn jobb og familie. Som stortingsrepresentant var jeg mer gjerrig på tiden min enn kollegene. De var på sin side veldig flinke til å jenke seg ved å skyve på tidspunkter for møter, blant annet. Å ha fleksibilitet på jobben hadde stor betydning for å få tråklet alt sammen. Det hendte ofte jeg hentet i barnehagen, dro hjem og laget middag og etterpå kastet meg på sykkelen for å være med på møter.

Vi har dessuten hatt mye hjelp av å ha søsken og familie boende i samme by som oss. Det har skapt balanse i hverdagen og vært et gode for ungene.

Hva tror du barna syntes om dine prioriteringer da de var små?

–Jeg uttaler meg aldri om noe på vegne av barna mine. Der er Charlo og jeg like strikse. Det får holde at de har to profilerte foreldre.

  1. Les også

    «Jeg så omtrent ikke Dagsrevyen de første syv årene»

  2. Les også

    «Alle må kunne gjøre som de vil»

  3. Les også

    «Jeg har opplevd å få Tårnfrid-følelse når jeg har sunget for barna over telefon»

Kristin Halvorsen i farta med barna Håvard og Hilde i 1993. Foto: ROLF ØHMAN

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    I dag øker kontantstøtten med 1500 kroner

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Med riktig hjelp kan mye gå bra når barna fra IS kommer hjem

  3. MENINGER
    Publisert:

    Hjem til jul

  4. DEBATT
    Publisert:

    Toppleder og mamma? Ja takk, begge deler!

  5. NORGE
    Publisert:

    – Mamma har alltid vært sterk, klok og rakrygget for oss barna

  6. DEBATT
    Publisert:

    Slik kan folk få de barna de har lyst til å få