Norge

Flere vil være åpne om å ha blitt utsatt for overgrep

Mange var møtt opp for å vise sin støtte til kvinners rettsikkerhets ved Kvinnefrontens markering utenfor Stortinget i Oslo mandag 8. august.

De som velger å gå ut med sine opplevelser med voldtekt, gjør en jobb for oss alle, sier forsker ved nasjonalt kunnskapssenter.

  • Inga Skogvold Rygg

– En typisk konsekvens av skam er at man skjuler det man skammer seg over, og derfor er skambelagte opplevelser ofte vonde hemmeligheter. Nettopp derfor tror jeg det er viktig at tausheten rundt opplevelser som voldtekt brytes, sier psykolog og forsker Helene Flood Aakvaag.

Hun er tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), og har forsket mye på skam i forbindelse med overgrep. Hun sier det er viktig for samfunnet at disse historiene kommer frem.

Psykolog og forsker Helene Flood Aakvag sier hvordan vi som samfunn snakker om slike hendelser har betydning for opplevelsen av skam hos utsatte.

– De som velger å gå ut med sine opplevelser med voldtekt, gjør en jobb for oss alle, ikke minst for andre som er utsatt. Som samfunn bør vi tilstrebe å møte de historiene som nå kommer frem på en god måte, sier Aakvaag.

Fikk flere henvendelser

2. august ble tre menn frifunnet for å ha voldtatt en da 18 år gammel jente i Hemsedal. Noen dager senere valgte jenta, Andrea Voll Voldum, å stå frem med navn i mediene. Hun gikk også ut med navn på de tiltalte.

Hendelsen skapte stor debatt og utløste flere demonstrasjoner for rettsikkerheten til kvinner i Norge. Mange har involvert seg i meningsutvekslingen, blant annet komiker Trine Lise Olsen, som fortalte om da hun selv ble voldtatt.

Lisa Arntzen ved ressurssenteret Dixi forteller at de har hatt en økning i antall henvendelser på 30 prosent så langt i år, og at de hadde en liten oppsving i antall henvendelser mandag denne uken.

– Det var en del som ringte og lurte på dette med anmeldelse. De hadde bestemt seg for at nå ville de gjøre det likevel, sier hun.

Politiførstebetjent Mari Gjengedal Bakken i Oslo politidistrikt sier tallet på voldtektsanmeldelser varierer veldig, og at det derfor er vanskelig å si noe om ukens tall har sammenheng med forrige ukes debatt.

Hun henviser til en rapport fra 2011 som fant en sammenheng mellom medieoppslag og antall anmeldte voldtekter.

Mange vil dele sin historie

Også Aftenpostens debattredaksjon har opplevd stor pågang. Gruppeleder Ingvild Berg sier de har mottatt innlegg fra flere som har villet stå frem med sin egen historie.

– Vi har fått inn en del innlegg som uttrykker sympati med Andrea Voldum, og sier at hun er modig og at det har inspirert dem. Jeg tror det er mange som er opptatt av at vi skal kunne snakke om overgrep, at det ikke skal bli hysjet ned, sier hun.

  • Aftenpostens politiske redaktør mener: Voldtektsofre møter ikke likemenn i retten

Berg sier dette er noe de ser hver gang voldtekt og overgrep settes på dagsorden.

– Folk blir inspirert av hverandre. De ser at det applauderes i sosiale medier og at de fleste er veldig positive til dem som tør å stå frem, sier hun.

Fortalte om voldtekt på Facebook

Det som går igjen hos de som vil fortelle sin historie, er at mange av dem har følt skam i forbindelse med overgrepet og synes det er vanskelig å snakke om. I forbindelse med Hemsedal-saken er det også flere som har uttrykt redsel for å anmelde et overgrep.

– Det er mange som begrunner innlegget med at de er opptatt av åpenhet, at det ikke skal være skambelagt og at det er noe som skjer med mange, sier hun.

Sosiale medier har spilt en stor rolle i saken. Svært mange har vist sin støtte til Voldum, og flere har også gått ut og fortalt sin egen historie.

I et intervju med Aftenposten forteller komiker Trine Lise Olsen at en venninne av henne bestemte seg for å fortelle historien sin på Facebook etter å ha sett videoen hennes.

– Hun var femten da hun ble voldtatt, men har ikke fortalt det til noen før nå. Hun skriver at hun ønsker å være en stemme. Det er så fint, sier Olsen.

Ikke utelukkende positivt

Lisa Arntzen hos Dixi sier det er kjempefint at flere tør å fortelle, og mener det er et tegn på at skammen er i ferd med å bli tatt vekk. Hun mener likevel det er viktig at det ikke blir et press om å stå frem.

– Det kan være flere grunner til at man ikke vil stå frem. Det betyr ikke at man ikke er modig eller noe mindre verdt av den grunn, sier hun.

Det trenger heller ikke å være utelukkende positivt å stå frem. Arntzen er positiv til åpenhet, men mener det er viktig å ha et edruelig forhold til valget.

– Når man først har stått frem, er man der ute i verden med denne opplevelsen, og da vil man kunne bli minnet på eller konfrontert med det senere. Det må man ha et bevisst forhold til, sier hun.

Arntzen får støtte fra Aakvaag ved NKVTS, som sier det kan være krevende å stå frem offentlig med vonde, såre erfaringer.

– Jeg vil anbefale dem som vurderer å stå frem at de først snakker med noen de har tillit til - og at de har noen å støtte seg på, sier hun.

Aakvaag påpeker samtidig på at skamfølelsen kan være tung å bære for noen som er blitt voldtatt og ikke har fortalt det til noen. Da kan det å vite at man ikke er alene om det man har opplevd være betydningsfullt.

– Det å se støtten de som står frem møtes med, kan minske andre utsattes skam. For å dempe skam knyttet til voldtekt har det betydning hvordan vi som samfunn snakker om slike hendelser, sier hun.

Les mer om

  1. Voldtekt