Norge

Dyrker tare i havet for å stoppe global oppvarming

ØYGARDEN (Aftenposten) Å trekke CO2 ut fra atmosfæren og havet høres ut som science fiction. Men det kan bli virkelighet.

Taren vokser best om vinteren, selv om det er kaldest i havet da. Derfor sås den om høsten, og høstes om våren. Peder Kolbeinshavn tar opp et tau med "ungdommelig tare". Foto: Ingar Storfjell

  • Ingar Storfjell (foto)
  • Arild Færaas (tekst)

RIB-båten suser av gårde på det skumbelagte havet mens stormen tar seg opp ute ved Rongøyna i havgapet i Øygarden vest for Bergen.

Ocean forest project som Lerøy og Bellona samarbeider om, dyrker sukkertare i noen merder hvor det like så godt kunne vært laks. Peder Kolbeinshavn tar opp «ungdommelig» tare i den kraftige blesten.

— Når de er fullt utvokst i vår, kan de bli over to meter, sier han mens det gynger rundt ham.

Daglig leder i Ocean forest project Harald Sveier sier til Aftenposten at dette prosjektet har tre formål. I tillegg til CO2-fangst er det å fange opp næringssaltene som fisken slipper ut, samt å skaffe nye råvarer til fiskefôr.

Dersom man dyrker store mengder tare som tar opp CO2 fra havet, vil det føre til mindre CO2 i kretsløpet, og dermed mindre CO2 i atmosfæren. Det bidrar da til mindre global oppvarming.

Synes du karbonfangst er spennende? Det bør du:

Les også

Bare denne teknologien kan redde oss fra klimakatastrofen, sier ekspert.

— Mer effektiv produksjon i sjøen

Sveier forteller at de har hatt en bratt læringskurve, og at de foreløpig er langt unna å tjene penger.

— Vi må få opp volumet på produsering av algene (tare er en form for alge journ.anm.)

Taren kan brukes til mye forskjellig, for eksempelalginat-produksjon, som blant annet brukes i tannkrem og iskrem, forteller Sveier.

OPT_xcxc6005_doc6oi7gmj3dj8bce11rb_doc6onv2z1sv0o173uua9qj-Ooi36gQMJq.jpg Foto: Ingar Storfjell

I fremtiden kan man også tenke seg at en bruker det som biobrensel koblet til et karbonfangstanlegg, og da er vi i gang med karbonnegativ bioenergi (se faktaboks rett under).

– I sjøen kan vi også ha mer effektiv produksjon av biomasse sammenlignet med et tilsvarende areal på land, sier Ocean forest-sjefen. Biomasse kan være brensel fra trær, planter, gjødsel, skogavfall eller brentorv.

Sveier forteller at ved å dyrke tare, vil vi spare tareskogene som mange fiskearter er avhengig av, og som dagens taretråling kan tære på.

Kan bli karbonnegativt i Oslo

Foreløpig har verden kommet enda kortere på karbonnegativ bioenergi enn på tradisjonell karbonfangst som Aftenposten skrev om tidligere i uken.

En artikkel i forskningsmagasinet Gemini fra februar viser til at karbonnegativ bioenergi har fått et oppsving etter Paris-avtalen. Der vises det til at kan man brenne organisk avfall, pellets eller flis som fører til at vi tar CO2 fra atmosfæren dersom vi bruker karbonfangst-teknologi.

Men som med tradisjonell karbonfangst, er det kostnadene som utgjør det store problemet.

– I praksis betyr det at samfunnet må kompensere for prisforskjellen mellom ren energi med CO2-fangst og billig kull. Det krever politiske beslutninger som koster både økonomisk og retorisk, sier forskeren Mario Ditaranto i Sintef til Gemini.

Det forskes også på at man tar CO2 direkte fra atmosfæren uten å gå via kraftverk og karbonfangst, blant annet på et forskningssenter i Arizona i USA.

Det samme senteret utvikler ifølge Washington Post teknologi som gjør at «kunstige trær» kan være opp til 1000 ganger så effektive som trær med tanke på å ta opp CO2.

Dersom Oslo kommune får til å lagre CO2-en som de nå fanger på Klemetsrud, vil det faktisk kunne bli karbonnegativt, fordi en del av avfallet som brennes er biologisk.

Klemetsrud i Oslo har et spennende karbonfangstprosjekt på gang:

Les også

Slik vil de gjøre Oslos største CO2-kilde miljøvennlig

Frederic Hauges grønne drøm

Den norske «karbonfangstguruen» Frederic Hauge i Bellona er ikke bare involvert i Ocean Forest på Vestlandet, men det enda mer spektakulære Sahara Forest Project.

Varm ørkenluft, solenergi og saltvann hargitt flere tonn agurker i et testdrivhus i Qatar.

Man kan også dyrke planter som egner seg til biobrensel og så bruke karbonfangstteknolog. Da vil det i realiteten bli som å ta ut CO2 fra atmosfæren.

Tidligere statsråd Bård Vegar Solhjell (SV) tar en agurkbit i drivhuset i Qatar. I bak brødrene Joakim (til venstre) og Frederic Hauge. Foto: Ole Mathismoen

I fjor fikk også Sahara Forest Project støtte fra EU på flere millioner kroner for et prosjekt i Jordan hvis mål er å bli kommersielt.Et av argumentene mot karbonnegativ bioenergi er at det kan føre til at det går ut over matjord.

— Men se hva vi har gjort i Qatar. Vi pumper saltvann inn i ørkenen hvor det ikke vokser noe fra før av, kontrer Hauge.

  • Få med deg Ole Mathismoens reportasje fra Qatar i 2012: Frederic Hauges grønne drøm er blitt virkelighet i ørkenen i Qatar

- Kraftverk kan bli CO2-sugerør

Hauge ser også utover egne prosjekter og sier til Aftenposten at kanskje vi ikke trenger å kvitte oss med alle kullkraftverkene for å redde kloden.

- Det snakkes om 100 prosent fornybar. Men kanskje en billigere vei til målet er å fyre med biomasse i kullkraftverk. Kanskje vi kan snu de største kraftverkene til å bli sugerør fra co2 i atmosfæren? spør Hauge.

Nils A. Røkke som er direktør for bærekraft ved Sintef ser også behovet for

karbonnegativ bioenergi. Han ser ikke for seg teknologier hvor klimagassene metan eller lystgass blir tatt ut av atmosfæren som CO2 blir.

— Da må utslippene fra metan og lystgass balanseres mot CO2-negative teknologier, sa han på et seminar tidligere i vinter.

Metan er den nest viktigste klimagassen, og jordbruk er den stor kilde. Bruk av mineralgjødsel som inneholder nitrogen, samt avgassrensing ved katalysator på biler bidrar til veksten i lystgassutslipp. I tillegg finnes såkalte industrielle klimagasser, som nå utgjør en svært liten andel av klimagassutslippene, men ventes å ha en større andel i fremtiden.

I Nordsjøen er det god plass til å lagre CO2-en:

Les også

  1. Dette kan bli Europas CO2-lager

  2. Slik vil Lerøy og Bellona tjene miljømillioner

  3. Bellona med nytt gigaprosjekt i ørkenen

Les mer om

  1. Klima