Prorektor ved UiO kritiserer Kunnskapsdepartementet for ikke å tillate kjønnskvotering på psykologistudiet

Universitetene i Oslo og Bergen vil kvotere inn menn til de mest populære studiene sine, men statsråden for høyere utdanning mener de må ta ansvar for kjønnsbalanse selv. – Urimelig og basert på manglende kunnskap, sier prorektor ved UiO.

Torsdag skrev Aftenposten om årets studieopptak. Igjen er det lege-, tannlege- og psykologistudiene, studier med kritisk skjev kjønnsbalanse, som er de mest populære i Norge.

Andelen menn på profesjonsutdanningen i psykologi har lenge vært en av fem, både ved Universitetet i Oslo og Bergen. Rundt en tredjedel av dem som har fått tilbud om studieplass på medisinutdanningen ved UiO i år er menn.

Både UiO og UiB har tidligere år søkt Kunnskapsdepartementet om kvotering av menn til medisinstudiet og en femårig prøveordning med kjønnskvotering av menn til profesjonsstudiet i psykologi. Begge har fått avslag på søknadene sine, både i fjor og i år.

Statsråd for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø, sier til avisen Khrono at universitetene og høgskolene ikke kan lene seg tilbake og vente på kvotering, men at de må ta et ekstra ansvar selv for å sikre kjønnsbalanse.

Det reagerer prorektor ved UiO, Gro Bjørnerud Mo, på.

– Statsråden mer enn antyder at vi er tilbakelente og ikke har tatt ansvar. Det stemmer ikke. Det vekker indignasjon at departementet antyder at utdanningsinstitusjonene er passive og at problemene blir løst om vi bare tar oss sammen, sier hun.

• Les også: Marie (22) kom inn på landets vanskeligste studium. Sjekk oversikten

Har prøvd mange tiltak

Mo forteller at Universitetet over flere år har jobbet med tiltak for å skape bedre kjønnsbalanse på helseutdanningene. Blant annet ved å vise frem gode rollemodeller og arrangere egne dager for mannlige søkere. De har også laget rekrutteringskampanjer spesielt rettet mot mannlige søkere. Disse tiltakene har hittil ikke båret frukter, og kjønnskvotering anses som et sterkere og nødvendig tiltak.

– Alt dette beviser at vi er utålmodig etter å finne løsninger på problemet, og at vi ønsker oss mer drahjelp. Kritikken vi har fått av Nybø er urimelig og må være basert på manglende kunnskap om hvordan vi arbeider. Vi bidrar gjerne med å dele den kunnskapen, sier hun.

Studentene forteller at studiekvaliteten blir bedre av kjønnsbalanse, ifølge Mo.

– I tillegg har vi et ansvar å utdanne flere menn til å bli leger, tannleger og psykologer. Vi får et bedre helsevesen om både menn og kvinner er godt representert der i fremtiden, sier hun.

Lojal mot Stortingets vedtak

Til kritikken sier Iselin Nybø at regjeringen forholder seg lojal til Stortingets vedtak.

– Stortinget har bedt regjeringen om å innføre ekstra poeng til gutter og jenter på studier der det er 80 prosent eller mer av det motsatt kjønn. Vi må forholde oss til det. Vi følger selvsagt med på utviklingen og mener det er viktig å ha begge kjønn på psykologi- og legestudiet. Men de oppfyller ikke vilkårene for ekstrapoeng, sier hun.

Nybø mener manglende mannlige søkere er et problem som ikke nødvendigvis kan løses ved hjelp av kvotering.

– Utfordringen er at det ikke er nok menn som søker. Hadde de søkt, så hadde de klart å konkurrere om plassene. Dette er altså en utfordring som stikker mye dypere enn Samordna opptak og som handler om mer enn hva en kvotering klarer å løse, sier Nybø.

Nybø: – Ett universitet løser ikke dette

I år var det 24 prosent menn som fikk studieplass på profesjonsutdanningen i psykologi ved UiO. Men ettersom noen studenter slutter underveis i studiet, er sannsynligheten stor for at andelen menn havner under 20 prosent, ifølge Bjørnerud Mo.

– Hvis fire gutter fra årets opptak ikke dukker opp eller slutter på studiet, så er vi på 20-prosentgrensen. Dette er først og fremst et problem for det samfunnet vi utdanner til, og vi vil gjerne samarbeide med Kunnskapsdepartementet om å utdanne flere menn til de institusjonene som har sagt at de trenger det, sier hun.

Iselin Nybø understreker at hun ikke har en motvilje mot kjønnskvotering, men viser til andre studier med lavere andel mannlige søkere enn psykologistudiet.

– Det er en samfunnsutfordring at vi ikke har flere mannlige barnehagelærere og grunnskolelærere. Vi må hele tiden jobbe for å få flere menn til å søke på disse studiene, sier hun.

– UiO sier de har prøvd flere tiltak som ikke har ført frem. Har du andre alternativer til kvotering som kan bedre kjønnsbalanse på helsestudiene?

– Dette er ikke en utfordring som ett universitet kan løse alene. Dette handler om holdninger i samfunnet. I de tilfellene vi har gitt tilgang til ekstrapoeng, så har det hele tiden bare vært midlertidig. Studieopptaket skal som hovedregel skje på like vilkår for menn og kvinner, sier Nybø.