Norge

NTNU-forskeren lot seg lure av «røvertidsskrift»: – Vi gikk fem på, for å si det rett ut

Det skal ikke skje. Men en rekke norske forskere har presentert forskningen sin i «røvertidsskrifter» og på useriøse konferanser.

Professor Line Oldervoll ved NTNU forsker på rehabilitering av kreftpasienter. Hun angrer på at hun lot seg smigre til å publisere forskning i «røvertidsskrifter». Therese Alice Sanne

  • Hilde Lundgaard
  • Trond J. Strøm
    Journalist / researcher

Professor i helsevitenskap Line Oldervoll ved NTNU følte seg smigret da hun fikk flere henvendelser om kreftforskningen hun deltok i. De kom fra tidsskriftet International Journal of Physical Medicine & Rehabilitation.

Det så seriøst ut.

Etter en stund sendte hun inn en forskningsartikkel hun hadde skrevet sammen med flere kolleger. Det angrer på hun i dag.

– Vi gikk fem på, for å si det rett ut, innrømmer hun. Hun fattet ikke mistanke før artikkelen plutselig var på trykk, helt uten de vanlige rundene med kommentarer fra fagfeller. Da var tabellene feil gjengitt og avgiften på nærmere 10.000 kroner betalt. Forsøket på å trekke artikkelen var forgjeves. Resultatene kan ikke publiseres andre steder og er «bortkastet».

Hun har prøvd å fortrenge hele opplevelsen.

– Det er forkastelig at noen vil tjene penger på slikt. Selv har jeg virkelig lært å sjekke, sier hun.

En hel industri

Som A-magasinet fortalte fredag, har det vokst frem en hel industri av mer eller mindre useriøse aktører som tilbyr rask publisering, ofte nesten uten kvalitetskontroll – såkalte røvertidsskrifter. I noen tilfeller kan rent oppspinn slippe gjennom sammen med solide arbeider.

I Norge har vi bygget opp et omfattende register over tidsskrifter som regnes som seriøse, det såkalte kanalregisteret. Bare disse gir uttelling i form av publiseringspoeng og pengestøtte til de ulike forskningsinstitusjonene.

Likevel viser det seg at mange norske forskere – med eller uten overlegg – i likhet med Oldervoll har publisert i tidsskrifter som ikke er godkjent.

Aftenposten gransket tre av de største aktørene, OMICS, WASET og Sciencedomain, og fant mer enn 250 tilfeller fordelt på mer enn 700 navn og 48 institusjoner.

Overraskende funn

Leder for Granskningsutvalget for forskning, professor Ragna Aarli, er overrasket.

– Det er snakk om forskningstid og offentlig finansiert forskning. Da burde det ikke skje, sier hun og presiserer at det kan være snakk om «en glipp» i full fart.

– Men man bør vite hva som gir uttelling og forskningsmessig kred. Hvis noen velger slike kanaler systematisk, er det uforståelig.

Sjekket ikke

Aftenposten har snakket med flere forskere som har havnet på konferanser eller publisert artikler i ulike tidsskrifter fra India-baserte OMICS. Ingen av deres rundt 700 publikasjoner er godkjent i Norge.

En kjent professor nektet oss blankt å skrive at han hadde deltatt på en OMICS-konferanse. De fleste andre fortalte den samme historien: De fikk et fristende tilbud som virket seriøst og sjekket ikke godt nok.

Professor Line Oldervoll ved NTNU forsker på rehabilitering av kreftpasienter. Hun ble lurt til å publisere en av artiklene sine i et røvertidsskrift. Therese Alice Sanne

Professor til pynt

At flinke forsker kan la seg lure, er ikke så rart. Flere av «røvertidsskriftene» opererer med navn som til forveksling ligner de seriøse, og inkluderer gjerne «international» og «science». I tillegg kan de ofte vise til imponerende rekker av fagfolk i sine redaksjonsråd.

Professor emeritus i medievitenskap Sigurd Allern, for eksempel, står oppført med bilde og full biografi i OMICS-tidsskriftet Journal of Mass Communication & Journalism.

Professor Sigurd Allern kan glede seg over et flott bevis på at han sitter i redaksjonsrådet til Journal of Mass Communication & Journalism. Problemet er at han slett ikke vil sitte der. OMICS

Allern forteller at han i 2012 fikk en e-post fra det han trodde var et nystartet medietidsskrift støttet av flere solide akademikere. Uten å tenke særlig over det takket han ja til å bli med i redaksjonsrådet.

– Et år senere ble jeg kontaktet av en finsk kollega som hadde funnet navnet mitt. Vedkommende orienterte meg om hva slags tvilsomt tidsskrift dette var, forteller Allern, som umiddelbart sendte en e-post der han ba om å bli fjernet.

Sigurd Allern har forgjeves prøvd å bli slettet som medlem av redaksjonsrådet til et svært tvilsomt medietidsskrift. Syversen, Johnny

Helt frem til desember i fjor har han uten resultat sendt stadig krassere e-poster. Han figurere stadig som «redaktør». I likhet med mange andre har han erfart at det nærmest er umulig å få navnet slettet.

– Dette er et rent svindelforetak som misbruker navn, titler og sårbare forskere som ser dette som en billig vei til publisering. Jeg antar at det eneste effektive mottiltaket er negativ internasjonal publisitet om OMICS & co., sier Allern.

Kidnappet av røvere

Professor Filippo Berto ved NTNU er en anerkjent forsker med en stor internasjonal produksjon. Da Aftenposten kontakter ham og forteller at han figurerer som medforfatter på mer enn 40 ulike artikler sammen med en gruppe rumenske forskere, sukker han tungt.

Flere av artiklene, for eksempel en om den moderne flytur, som argumenterer for at et navigerbart luftskip er den tryggeste måten å fly på, minner mer om en Wikipedia-artikkel enn om forskning.

– Rumenerne kontaktet meg i 2016 og ba meg om hjelp med en artikkel. Jeg tenkte det var et fattig universitet og ville bidra, sier Berto.

Året etter oppdaget han at de hadde spydd ut artikler hos forlaget Scipub med ham som medforfatter i tvilsomme tidsskrifter.

– Jeg ba dem slutte, men fikk en svært aggressiv e-post tilbake. Heldigvis har jeg tatt vare på e-postene i tilfelle jeg skulle få en telefon som dette, sier han.

Berto har i hele sommer prøvd å få forlaget til å fjerne hans navn. Først da han truet med å saksøke dem, fikk han et løfte om å bli fjernet.

– De prøver vel å trekke inn gode navn for å «sminke» disse tidsskriftene. Men roter du deg bort i dette, kan du få store problemer når du søker stipend og støtte.


OMICS svarer: - Alle våre artikler er gjennomgått

Tidsskriftansvarlig Mehaboobi Shaik i OMICS svarer slik på Aftenpostens spørsmål på e-post:

– Medier er fast bestemt på å skade OMICS’ tidsskrifter ved å omtale forlaget som en «røverutgiver». Vi vil ikke bli påvirket av slike falske nyheter.

– Bortsett fra redaksjonelle artikler, gjennomgår alle artikler vi publiserer en enkelt, blind fagfellevurdering. OMICS’ påstander om fagfellevurdering er ikke misvisende.

– OMICS har ikke begått noen av handlingene vi er tiltalt for i søksmålet fra Federal Trade Commission (FTC) i USA. Vi har lagt inn et krav om 110 millioner dollar i erstatning for skade påført oss gjennom FTCs søksmål.

Scipub svarer ikke på spørsmål

Våre tyske samarbeidspartnere i det internasjonale Fake Science-prosjektet har bedt forlaget Scipub om tilsvar på beskyldninger om manglende fagfellevurdering og publisering av «forskningsartikler» uten kvalitetskontroll. Scipub har ikke besvart spørsmålene.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Universitet
  3. Forskningsmidler
  4. Røverforskning

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    For 8000 kroner ble ren svada til vitenskap og Aftenpostens journalister til «professorer»

  2. NORGE

    «Mirakelmedisin» ble markedsført med røverforskning

  3. DEBATT

    Vi er mange som ikke tør publisere i Open Access-tidsskrifter

  4. DEBATT

    Overlege: Røvertidsskrifter og røverkonferanser er ektefødte barn av åpen publisering

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 27. august

  6. VITEN

    Noen forskere lar seg lure. Andre er under press. Slik finner useriøse aktører og svindlere sitt marked