Ny lovendring som skal straffe asyljuks, gir millionsmell

Stortingsflertallet vil at domstolene skal avgjøre tilbakekalling av statsborgerskap. Regningen kan det første året komme opp i en kvart milliard kroner.

I fjor sikret KrF flertall på Stortinget for å stoppe daværende statsråd Sylvi Listhaugs og Utlendingsdirektoratets (UDI) tilbakekalling av statsborgerskap fra personer som har løyet om sin identitet og bakgrunn.

Etter flere saker om at UDI vil frata Mahad Abib Mahamud statsborgerskapet og at en familie med både barn og barnebarn fikk beskjed om å levere inn pass og forlate Norge, krevde SV, Venstre, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet lovendring.

• Denne uken i Borgarting lagmannsrett: Mahad Mahamud tapte ankesaken om norsk statsborgerskap

Fikk laget analyse

Tilbakekalling av statsborgerskap må skje ved dom, krevde stortingsflertallet, som også fikk stoppet alle pågående saker.

Denne uken ble forslaget sendt på høring. Kunnskapsdepartementet har fått et analyseselskap til å bidra med anslag på kostnadene ved å la domstolene avgjøre sakene:

Bare det å få unna alle tilbakekallssakene som har hopet seg opp, vil gjøre prislappen 220 millioner kroner dyrere.

• Mener foreldrene løy: 27 år senere må barn og barnebarn forlate Norge

1000 saker samlet opp

En lovendring vil tidligst tre i kraft i 2021. Allerede i 2020 regner UDI med at bunken av slike tilbakekall passerer 1000 saker.

Årlig graver UDI opp 130 nye saker der statsborgere med utenlandsk bakgrunn har løyet om sin identitet eller bakgrunn.

Omleggingen til domstolsavgjørelse vil bety 28,6 millioner kroner i økte årlige utgifter for domstolene, UDI, Utlendingsnemnda (UNE) og ordningen med fri rettshjelp.

Og da har man ikke beregnet økt ressursbruk på tilhørende saker i UDI og UNE, forberedelse til saker anket til lagmannsretten og tapte inntekter i rettsgebyr.

Lanserer alternativ løsning

– I høringsnotatet har vi belyst konsekvensene av Stortingets vedtak om domstolsbehandling, herunder saksbehandlingstid og ressursbruk. Dette er viktige sider av saken som vi må opplyse om i et lovforslag. Vi beskriver også en alternativ løsning, slik at høringsinstansene kan gjøre en vurdering også av dette, opplyser statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kristin Holm Jensen (H).

Departementets alternative løsning er at vedtak fortsatt skjer i utlendingsforvaltningen, men med styrket rettssikkerhet.

Blant annet skal alle saker behandles i nemndmøte hos UNE og at man får gratis advokat og slipper rettsgebyr ved å ta saken videre til domstolene. Denne løsningen blir halvparten så dyr som domstolsbehandling.

• Tusenvis av utlendinger kommer til Norge uten ID-papirer: 90 politifolk jobber på heltid med å finne ut hvem de er.

– Kan gjøres billigere

SVs Karin Andersen var en av forslagsstillerne i Stortinget. Hun mener dette kan gjøre at myndighetene selv kan begrense antall rettssaker.

– Man kan nedprioritere å grave opp gamle saker, og man bør gjøre grundigere undersøkelser i utgangspunktet, før man gir statsborgerskap. Med god saksbehandling vil dette bli et minimalt problem i fremtiden, sier Andersen.

Hun varsler også at det kommer et forslag om foreldelsesfrist på å tilbakekalle statsborgerskap. Det vil gi færre saker.

– Vi mener det bør settes en strek for de eldste sakene, forklarer Andersen.

– Er det ikke et feil signal ikke å reagere mot folk som har jukset seg til opphold i Norge?

– Vi skal ikke belønne juging. Men når det har gått 20–30 år, må vi sette en strek. Reaksjonen er jo heller ikke proporsjonal med alvorligheten av det som er begått. Det at myndighetene mener Mahamud sa noe feil som 14-åring, får konsekvenser. Samtidig har Stortinget vedtatt at man må være over 18 år for å bli fratatt statsborgerskapet etter å ha begått en terrorhandling.

• Slik skal Politiet og UDI stoppe asyljuksere: Vil tappe mobiler og bruke avansert datainnsamling

Advarer mot domstolskø

Kunnskapsdepartementet forslår å opprette en ny enhet i UDI med fullmakt til å forberede og prosedere sakene i retten. Høringsforslaget tar også til orde for at sakene skal gå fast for Oslo tingrett.

Det vil utfordre den allerede sprengte kapasiteten i Borgarting lagmannsrett, advarer Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke.

Fordi tingretten blir førsteinstans for å frata statsborgerskap, vil mange saker bli anket videre. Det betyr få økte kostnader for staten, mener han.

Tilbakekallssakene skal prioriteres og påskyndes så mye som mulig, lyder lovforslaget. Ikke bare for raskt å avklare inngripende saker.

I rettssystemet vil ventetid også kunne avgjøre saker i fordel den som har jukset seg til statsborgerskap, skriver departementet.

– I to av utlendingssakene hvor Norge er blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen, ble det blant annet lagt vekt på at sakene ikke har vært håndtert med tilstrekkelig hurtighet og effektivitet. Vi er avhengig av effektiv saksbehandling i tilbakekallssaker. Domstolsbehandlingen vil ta lengre tid, men det er vanskelig å forutsi de konkrete konsekvensene for enkeltsaker, uttaler statssekretær i Justis og beredskapsdepartementet, Torkil Åmland (Frp).