Norge

Blodig grønn biff

De spiser gress, slik de er skapt til. Derfor er kjøttet fraTrond Qvales økologiske Angus-fe nesten like sunt som fisk.

Gresselig bra kjøtt. Trond Qvale med Angus-oksene.
  • Yngve Ekern
    Yngve Ekern
    Journalist

Gresset er grønnere på den andre siden: Til forskjell fra kjøtt produsert med kraftfôr, er kjøttet fra dyr som beiter på gress, rikt på den viktige fettsyren Omega 3.

Trond Qvale på Horgen gård i Nes er veteran innen økologisk gårdsbruk og småsnakker dagligdags med dyrene ute på jordet. De hører neppe etter, er mest opptatt av å få gnafset i seg mest mulig gress før tælen kommer. Til oss er Qvale klarere i talen.

— Med disse dyrene ønsker jeg å skape flere verdier enn kjøtt som er mørt og velsmakende. Dette dreier seg også om miljøvennlig dyrehold og dyrevelferd. Og ikke minst helse, påpeker han.

Sånn umiddelbart strutter de mer av muskler enn av å være ledestjerner innen bærekraft og helsekost, de svære svarte og brune dyrene av den skotske typen Aberdeen Angus.

— Jeg har Angus fordi den har den beste spisekvaliteten, med særlig marmorert kjøtt. Dessuten har den bra flokkegenskaper og passer godt på kalvene. Men valget er først og fremst avgjort av at Angus-dyrene er veldig gode til å utnytte gress og grovfôr, sier Qvale.

Og der er vi ved kjernen. Kjernen av helseaspektet ved kjøtt fra dyr som spiser gress. Og samtidig, midt i et svært kritisk område når det gjelder hele det norske dyreholdet.

Fiskefettsyrer

Det helsebringende først.

— Mine dyr får mat som de er skapt for å spise. De går ute og spiser gress. Fettet i dyr som beiter på gress er helt spesielt. Noen går så langt som å si at en porsjon av dette kjøttet kan erstatte et fiskemåltid, forteller Qvale.

Noen er ikke hvem som helst. Professor Anna Haug ved Universitetet for miljø- og biovitenskap har greie på dette.

— Det er veldig viktig å se på hva dyrene spiser, for det overføres til oss. Fettsyrene er viktige, særlig de som finnes i omega 3-familien. De er det mye av i fisk. Omega 3-fettsyrene EPA og DHA kalles ofte fiskefettsyrer. Men de får vi også en betydelig andel av gjennom kjøtt, dersom de har spist gress og grønne blader i stedet for kraftfôr, sier Haug.

Les også

- Betal grisebønder for å slutte

Hun legger til at kraftôret kan forbedres kraftig, om man erstatter soya med raps eller linfrø.

Kraftfôr er ikke bra

Dette er altså drøvtyggere, men nå gjelder det å svelge unna de harde fakta.

  • Vi har omega 3 og vi har omega 6.
  • Omega 6-fettsyrene er dem vi i moderne kosthold får for mye av, blant annet gjennom planteoljer av soya og mais, pluss dyr som lever på kraftfôr. Omega 6 er kilde til arakidonsyre. Den omdannes til hormonlignende stoffer som bidrar til utviklingen av betennelser, hjerte— og karsykdommer, kreft og høyt blodtrykk.
  • Omega 3-fettsyrene er dem vi stadig får mindre av, fordi vi spiser for lite fisk. Linfrø og rapsolje inneholder også disse den sunne omega 3-fettsyren, kjent som EPA, DPA og DHA. Det samme gjør gress og grønne blader, og dermed husdyr som spiser gress og grovfôr.
  • Kanskje unødvendig å gjenta, men omega 3 forebygger hjerte- og karsykdommer og dannelse av blodpropp, samt virker gunstig på immunforsvaret.
    Så: Omega 6 får vi altså mye av gjennom dyr som lever av kraftfôr. Det vil først og fremst si kylling, som utelukkende får i seg kraftfôr, men også gjennom vanlig, konvensjonelt storfekjøtt.

Alt henger sammen

Og der er vi ved det som gjør hele den industrielle kjøttproduksjonen til, ja vi kan kalle den et miljøsvin.

Les også

Matimporten økte med 1 milliard

Praktisk talt all proteinen i dette fôret er importert soya fra Brasil. Når vi spiser dyr som spiser kraftfôr, livnærer vi oss altså på andre lands ressursgrunnlag. Norsk kylling— og svineproduksjon er helt avhengig av denne importen. At soyaen dyrkes i land som sliter med avvikling av regnskog gjør dette ekstra tungt fordøyelig for svært mange kritikere av norsk landbrukspraksis.Derfor ser Trond Qvale stort på det, sørger for at alt henger sammen.

- Landbruket vårt må drives på norske ressurser. Dette dreier seg om matsikkerhet, bosetting, sysselsetting og mye mer, sier han.

Gress og korn

Rundt seg på Horgen gård dyrker han og sønnen gress nok til dyrene. I tillegg gror det opp bygg og havre, samt timoteifrø og den gamle kornsorten svedjerug.

Korn og frø selges som økologisk vare, mens halmen blir strø til de firbente. Og av dem er det stort sett kalver, 42 dyr i år. Løsdriften gjør at dyrene går ute hele året, men med plass til å søke ly.

- Stakkars, må de være ute om vinteren?

En urban journalist spør som han har vett til.

- Det går helt fint. Det er naturlig for dem. Synes du synd på elgen også?

Trond Qvale har svaret.

Fra spedalsk til suksess

Familien Qvale har drevet økologisk i 25 år, først med økologisk melk og var stifinnere lenge før det økologisk ble trendy. Det var ikke bare en dans på roser.

- Vi har gått fra å bli behandlet som nærmest spedalske på 80-tallet, og så latterliggjort på 90-tallet før anerkjennelsen begynte å komme på 2000-tallet, sier han.

På spørsmålet om hvordan gården går som butikk, svarer han ved uten et ord å plukke et diplom ned fra veggen. Næringsprisen 2012 fra Nes kommune, Landbrukslaget og Akershus NHO.

Kjøtt fra dyr som beiter ute i det fri - såkalt gras fed beef - er nå så hipt at matguruene verden over albuer seg frem for å være den som skryter mest. Blant fremsnakkerne er Jan Vardøen, som med sine restauranter og barer på Grünerløkka i Oslo ikke er kjent for å ligge etter i utviklingen.

- Selvfølgelig serverer jeg gras fed. Det er fra happy dyr, og det er mye bedre kjøtt. Litt dyrere riktignok, men da får vi heller spise kjøtt sjeldnere. Det er jo også sunt, sier han.

Men stakkars, er du ute hele vinteren, du da? Journalisten spør som han har vett til.